Hva om det ble negativ rente?
Renten er allerede rekordlav. Hva om den hadde vært negativ, som i Sverige?
Styringsrente
Styringsrenten er renten en sentralbank som Norges Bank setter ved innskudd fra, eller utlån til, bankene. Innskudds- og utlånsrenten i Norges Bank utgjør henholdsvis gulv og tak i lånemarkedet for privatkunder.
Kilde: SNL.no
Denne saken ble opprinnelig publisert i begynnelsen av januar 2016.
Torsdag 21. september var det rentemøte, og renten ble liggende uendret på 0,5 prosent.
Analytikerne tror at den allerede rekordlave renten på 0,75 prosent skal videre nedover i år. DNB Markets og Nordea tror på to kutt, noe også Norges Bank signaliserte på sitt rentemøte nylig, melder NTB. Men foreløpig er det ingenting som tyder på at styringsrenten vil bli negativ her til lands.
— Vi tror Norges Bank vil sette ned renten to ganger i løpet av året - i mars og september, til sammen 0,5 prosentpoeng i løpet av 2016. Da vil innskuddsrenten ligge på 0,25 prosent, og da tror vi at vi vil være ganske nær et slags gulv, sier seniorøkonom i DNB Markets, Kyrre Aamdal, til ABC Nyheter.
Les også: – Nå skal du prute på boliglånet
«I det bildet vi vurderer som mest sannsynlig ligger det ikke an til at vi får negativ styringsrente i Norge (se figur 2.4a på side 23 i denne rapporten fra desember).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStyringsrenten er den renten bankene får på penger de har på konto i Norges Bank og danner dermed et slags gulv i rentemarkedet. Det betyr at vi heller ikke ser for oss at norske husholdninger vil bli stilt overfor negative renter», skriver kommunikajonssjef i Norges Bank, Therese Riiser Wålen, i en e-post til ABC Nyheter.
Les også: Økonomer: – Tror på lav rente i en mannsalder
— Når ikke publikum
Men hva hadde skjedd om renten ble negativ? Hvordan hadde det artet seg for norske forbrukere?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVi har allerede noen europeiske land med negativ styringsrente, for eksempel Sverige og Sveits.
— Der ser vi at bankene i liten grad har latt de negative styringsrentene slå ut i negativ rente til publikum, sier seniorøkonom i DNB Markets, Kyrre Aamdal, til ABC Nyheter.
Her skilles det mellom husholdningene, som ikke får negativ rente, mens bedrifter i visse segmenter kan få negative renter.
Artikkelen fortsetter under annonsen— Da må man rett og slett betale banken penger for å ha penger på konto. Man ser for seg at husholdningene stort sett vil foretrekke å ha kontanter fremfor å ha penger på konto med negativ rente, sier Aamdal.
Dersom også utlånsrentene skulle bli negative ville man rett og slett tjene penger på å låne penger av banken.
— Vi har foreløpig ikke sett eksempler på dette, med mulig unntak for noen bedrifter og interbankmarkedene, sier Aamdal.
Les også: Ekspertene enige om lav rente – flere forbrukere tror på økning
«Penger i madrassen»
Sentralbanken ønsker at de lave rentene skal gi seg utslag i lave renter fra bankene og ut til publikum, slik at deres styringsverktøy får gjennomslag ut i økonomien.
— Samtidig ser de at det er grenser for hvor lavt bankene kan sette rentene. En del aktører, som husholdningene, vil raskt kunne skifte fra innskudd til kontanter, sier Aamdal.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge ham har ikke etterspørselen etter kontanter økt i særlig grad hverken i EU eller Sverige.
— Men det skyldes vel at bankene er restriktive med å gi publikum negativ rente. Etterspørselen etter kreditt kan ta seg kraftig opp ved negativ utlånsrente, men dette kan føre til hamstring av kontanter fremfor økt aktivitet som nye investeringer og lån til andre prosjekter. Det tilsier at sentralbankene ser at det er grenser for hvor lavt grensen settes før det skaper mer problemer for banksektoren enn nytteeffekten det gir.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Oljefondet større enn ventet
«Historisk»
I september ble reserverenten, renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank utover kvoten de er tildelt, negativ som følge av kutt.
Det har ifølge sentralbanksjef Øystein Olsen aldri skjedd før, skrev Hegnar Online den gang.
— Vi har ikke hatt reserverenten i så mange år, men vi har nok ikke hatt andre negative styringsrenter fra Norges Bank tidligere, sier Aamdal.
Artikkelen fortsetter under annonsenSentralbanken setter flere styringsrenter, og alt går inn i styringen av rentedannelsen.
— Det vi vanligvis kaller styringsrenten er bankenes innskuddsrente i Norges Bank. Norges Bank ønsker at bankene skal fordele likviditet seg i mellom, og derfor har de en slags «strafferente» dersom en bank plasserer store beløp i sentralbanken, sier Aamdal.
Nå er denne renten negativ slik at bankene må betale sentralbanken for å ha innskudd (utover en bestemt kvote) der.
Norges Bank ønsker å påvirke både valutakurser og aktiviteten i økonomien gjennom rentesettingen. De bestemmer kun noen få renter, men disse kan få relativt store konsekvenser ut i markedet.
— Vanligvis fungerer det helt greit, og man ser raskt utslag i markedet. Men når vi nærmer oss nullrenter og negative renter blir dette utslaget mye mindre. Det setter også noen grenser for hvor lavt renten reelt kan settes, sier Aamdal.
Les også: Olsen setter ned renten til 0,50 prosent