Meny

Privatøkonomi

Antall betalingsanmerkninger hos privatpersoner stiger drastisk

224.895 privatpersoner i Norge står oppført med betalingsanmerkninger. I snitt har de 4,5 krav å stri med. 
224.895 privatpersoner i Norge står oppført med betalingsanmerkninger. I snitt har de 4,5 krav å stri med. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Færre har betalingsanmerkninger enn i fjor, men antallet bemerkninger stiger kraftig. Hver skyldner får flere krav å stri med.

Det viser en rapport fra inkassoselskapet Lindorff

224.895 privatpersoner i Norge står oppført med betalingsanmerkninger i andre kvartal for 2015. Dette utgjør 5,5 prosent av alle lignende personer i landet. Det er en nedgang på 0,5 prosent fra fjoråret. Likevel stiger antallet betalingsanmerkninger med 8,3 prosent. 

De som skylder får flere krav å stri med, og i gjennomsnitt har en skyldner 4,5 krav.

– Jeg tror mange er uvisse om følgende av det å få en betalingsanmerkning, sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl, som mener det er et faresignal at betalingsanmerkningene stiger i antall. 

– Det går utover næringslivet fordi de ikke får pengene sine. I tillegg betyr det lavere inntjening fordi flere blir nødt til å stramme inn på forbruket sitt. Dette kan igjen føre til økt arbeidsledighet. En sunn privatøkonomi er derfor ikke bare viktig for egen del, men også for landets økonomi.

Les også: Antall inkassosaker blant personer over 65 doblet de siste årene

Ikke klar over konsekvensen

En undersøkelse utført av Ipsos for DNB viser at halvparten mellom 20 og 30 år ikke vet konsekvensen av å få en betalingsanmerkning.

– Mange unge kan derfor få seg et sjokk den dagen de møter stengte dører fordi de har vært dårlige betalere. Har du betalingsanmerkning blir du økonomisk svartelistet. Du får verken kreditt, lån eller abonnementer hos ulike bedrifter. Det kan også føre til at du ikke får drømmejobben. Flere arbeidsgivere sjekker om du har økonomien på stell. Skal du leie leilighet gjennom en utleiemegler vil de også mest sannsynlig kredittsjekke deg, sier Sandmæl. 

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, mener privatøkonomi må bli en del av pensum. Foto: DNB/Pressefoto
Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, mener privatøkonomi må bli en del av pensum. Foto: DNB/Pressefoto

Gjennomsnittlig anmerket beløp for hver person med betalingsanmerkning har steget med 2,8 prosent til 173.136 kroner i løpet av det siste året.

Les også: Svindel-mistenkt inkassoselskap lopper nordmenn

Agder-fylkene sliter

Sørlandet er regionen der antall betalingsanmerkninger øker mest, med henholdsvis 12,3 prosent i Vest-Agder, og 12,1 prosent i Aust-Agder.


– Det ligger alltid en «stamme» i bunn som representerer andelen i Norge som har dårlig økonomi eller slurver med økonomien, men de store endringene som vi blant annet ser på Sørlandet og Telemark har helt klart en sammenheng med stigende arbeidsledighet, sier Tom Robin Nilsen, analytiker i Lindorff.

 

Kuttene i oljeindustrien har ifølge Lindorff-rapporten truffet Agder-fylkene hardt. 

– Betalingsproblemer henger ofte sammen med utdannelse, inntekt og arbeidsledighet. Økonomisk forståelse går også i arv. At betalingsanmerkningene øker mest på Sørlandet kommer nok av at de har opplevd økende arbeidsledighet. Antall registrerte arbeidsledige vokste med over ti prosent i Vest-Agder i 2014, sier Sandmæl. 

Kun Nordland og Troms ser en nedgang i antall personer med ubetalt inkassosak. Vest-Agder og Aust-Agder har en økning på henholdsvis 18 og 15 prosent. 

– Det kan være flere årsaker til at privatpersoner på Sørlandet sliter. Nedskjæringene i oljeindustrien har både rammet ansatte i leverandørbedrifter på Sørlandet og pendlere til Rogaland. Arbeidsledighet har også økt i begge Agderfylkene, skriver Lindorff i sin rapport. 

Les også: Slik er det ikke lov å drive inkasso

Sogn og Fjordane har de beste betalerne

Finnmark er det fylket med høyest andel av befolkningen med anmerkning, hele 7,7 prosent etterfulgt av Østfold med 7,1 prosent. 

Folk i Sogn og Fjordane er landets beste betalere. Kun 3,2 prosent av innbyggerne har pådratt seg betalingsanmerkning. 

I Aust-Agder sliter hver skyldner med stadig flere inkassosaker. Nå er hver skyldner i gjennomsnitt registrert med 4,1 saker. Kun Nord-Trøndelag er høyere med 4,2 saker. 

Les også: Nordmenn har 70 milliarder i inkassogjeld

– Ha dialog med kreditorene

– Dersom man ikke tar kontakt eller bryter en inngått avtale vil man få betalingsanmerkning, sier Nilsen i Lindorff. 

Forbrukerøkonomen i DNB oppfordrer privatpersoner til å lage et budsjett for å få kontroll og prioritere utgiftene dine.

– Betal ned gjeld til et komfortabelt nivå og ha en buffer for uforutsette utgifter, sier Sandmæl som oppfordrer personer med betalingsanmerkninger å kontakte kreditorene. 

– Ha en dialog med kreditorene dine, hør om du kan få avdragsfrihet på bolig og studielånet for en periode. I tillegg mener Sandmæl at politikerne må ta privatøkonomi på alvor.

– Politikerne bør ta dette på alvor å sørge for at privatøkonomi blir en større del av pensum, foreldre bør også snakke mer med barna sine om økonomi. DNB har i samarbeid med Røde Kors laget et digitalt opplæringsverktøy, «Lærepenger» som skal gi 5-7 klasse en innføring i sunt pengevett. Jeg håper at dette kan forhindre at unge må gå på en økonomisk smell før de lærer.

Les også: Ole Ivars-bassisten fikk inkassovarsel for tre øre

Betalingsanmerkning

En betalingsanmerkning er en merknad registrert på deg som person (eller på et foretak) om at du (eller foretaket) har en ubetalt inkassosak, forliksdom, utlegg, lønnstrekk eller er konkurs. Å være registrert med en slik merknad vil ofte føre til at du kan få avslag hvis man søker om for eksempel kreditt, lån eller abonnementer hos ulike bedrifter. 

En betalingsanmerkning slettes når saken er mer enn 4 år eller umiddelbart etter at den er fullt oppgjort. Som hovedregel skal ikke anmerkningen brukes i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn 4 år. Slettefristen regnes fra den dato opplysningen første gang ble lovlig registrert. 

Kilde: Lindorff.no

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus