KrF har åtte milliarder til flyktningregningen:

KrF: – Ikke mer skattelette til de rikeste

Se opptaket av pressekonferansen her. 

KrF vil bruke åtte milliarder kroner mindre enn regjeringen gjør i forslaget til statsbudsjett. Disse pengene kommer godt med når regningen for flyktningstrømmen skal betales.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Vi vet ikke hva som kommer i morgen, men alle partiene på Stortinget og regjeringen må skape et handlingsrom for å kunne håndtere det økte antallet flyktninger, sa partileder Knut Arild Hareide da han redegjorde for hovedtrekkene i KrFs alternative budsjett torsdag.

Se pressekonferansen der KrF la frem sitt budsjettforslag øverst i saken

Han sikter til tillegget om flyktningsituasjonen som regjeringen skal legge frem fredag. Der vil det bli tallfestet hvor store ekstrautgifter den økte flyktningtilstrømningen til Norge kommer til å medføre neste år.

Hareide understreket at KrF gjør vesentlige omprioriteringer i budsjettet, men at det ikke skjer på bekostning av velferdstilbudet, og fremhever kvalitets- og bemanningsøkninger i skolene, barnehagene og på sykehjemmene.

Les også: – Regjeringen gir med den ene hånden, tar med den andre

Avviser skattekutt

KrF avviser også regjeringens ønske om ytterligere kutt i formuesskatten, men støtter forslaget om kutt i selskaps- og personbeskatningen. Samtidig henter partiet inn noe ved å foreslå økningen i dieselavgiften, andre avgifter knyttet til bilbruk og elavgiften.

Dessuten får samboende og gifte pensjonister redusert avkortingen i sine pensjoner i KrFs alternative budsjett, men bare med halvparten av det regjeringen foreslår. Til gjengjeld vil partiet øke utbetalingene til minstepensjonistene med 4.000 kroner

– Vi legger frem et alternativt budsjett som har en bedre sosial profil, med klare klimaprioriteringer, og hvor velferdstilbudet for folk flest blir opprettholdt, sier han.

Les også: Jensen vil gi ni av ti lavere skatt

Tviler på store tall

Finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen peker på at partiet tar høyde for at det kan komme en betydelig ekstrautgift når regjeringen fredag legger frem det såkalte tilleggsnummeret, tilleggsmeldingen i statsbudsjettet om asyl- og flyktningsituasjonen.

– Vi har ett opplegg her som kan justeres, slik at våre hovedprioriteringer uansett kan stå fast når vi starter forhandler med de tre øvrige partiene tirsdag, sa han.

Partitoppene avviser konsekvent å spekulere om hvor stor tilleggsmeldingen er, og hvordan man eventuelt skal skaffe inndekning for den i forhandlingene med regjeringspartiene.

Hareide mener at tilleggsanslaget på 9,5 milliarder kroner i ekstrakostnad, som fremkommer i Dagens Næringsliv, og at man tar 4 milliarder kroner av bistandsbudsjettet for å finansiere den, er så stort at det er vanskelig å tro at det kan stemme.

Les også: SSB advarer mot skattekutt for å motvirke nedgang