Arbeids- og velferdsdirektør i Nav, Kjersti Monland, mener at den økende arbeidsledigheten på Vestlandet i stor grad kan knyttes til nedturen i oljebransjen. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)
Ledigheten øker, men bare i vest
Arbeidsledigheten stiger i Norge, men så å si hele økningen kommer i vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. I åtte fylker synker antallet uten jobb, ifølge Nav.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ledigheten i Rogaland har økt med 65 prosent det siste året, viser Navs tall som ble presentert fredag.
– Økningen har vært særlig stor i Rogaland, hvor ansatte i oljenæringen er særlig utsatt på grunn av lave oljepriser og nedgang i oljeinvesteringene, sier fungerende arbeids- og velferdsdirektør Kjersti Monland.
Fra å være fylket med lavest ledighet, ligger Rogaland nå over landsgjennomsnittet. I Møre og Romsdal har ledigheten økt med 23 prosent det siste året, fulgt av Hordaland, som har en oppgang på 21 prosent.
– Vi ser at ledighetsøkningen fortsatt i stor grad er konsentrert rundt olje- og gassrelaterte næringer, sier arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) til NTB.
Bakgrunn: Arbeidsledigheten stiger
– Mer moderat
Ved utgangen av august var 84.700 personer registrert som helt ledige hos Nav. Det er 5.800 flere enn for ett år siden, en økning fra 2,9 til 3,1 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDette bekrefter tendensen i Statistisk sentralbyrås tall fra onsdag. De viste at 124.000 personer var uten jobb i juni, eller 4,5 prosent av arbeidsstyrken.
Mens Nav-tallene reflekterer registrerte ledige, er SSB-tallene basert på hvor mange som anser seg som uten jobb.
– Nav-tallene viser en langt mer moderat økning i ledigheten enn de tallene vi fikk fra SSB for to dager siden, sier Eriksson.
Nav-tallene viser at ungdomsledigheten har holdt seg stabil det siste året, og at alt ikke er helsvart fordi åtte fylker opplever ledighetsnedgang, understreker han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Staten pøser ut til norske pensjonister
Hard medfart
Alt tyder på at den økende ledigheten vil stå sentralt for regjeringens samarbeidspartier Venstre og KrF i budsjettforhandlingene om halvannen måned.
KrF tar til orde for flere tiltaksplasser, økt lærlingtilskudd, bedriftsintern opplæring og vil sette i gang «gryteferdige» prosjekter innenfor bygg, vei og jernbane.
Artikkelen fortsetter under annonsenVenstre ber regjeringen fremskynde utbygging av jernbane og sykkelveier og la nylig frem tiltak for å bedre vilkårene for gründere, bedrifter og selvstendig næringsdrivende.
Fra Eriksson er svaret at regjeringen er i full gang med tiltak.
– Vi kom i revidert budsjett med 1.500 flere tiltaksplasser. Vi ser på tallene at det fungerer. Vi har allerede varslet at vi vil trappe opp med 1.000 nye tiltaksplasser rettet mot blant annet ungdomsledighet, sier han.
Eriksson minner om at lærlingtilskuddet er økt fire ganger på to år.
Les også: Statens utgifter til alderspensjon doblet siden 2006
Ser videre økning
Ap mener regjeringen ikke tidsnok har innsett alvoret og er kommet på etterskudd med tiltak mot ungdomsledighet og med å endre permitteringsreglene for å gjøre det enklere for bedrifter å beholde folk i en vrien fase.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Regjeringen følger prognosene svært nøye og undervurderer ingen prognoser, sier Eriksson, men han erkjenner samtidig at det er sannsynlig at ledigheten vil øke.
Les også: – Det kan være aktuelt å kutte trygden
– Prognosene viser at vi fortsatt kan vente en moderat økning i ledigheten.
Unio-leder Anders Folkestad mener Eriksson etterlater et inntrykk av å bagatellisere ledigheten.
– Regjeringen har sittet på gjerdet for lenge og viser ingen vilje til å ta arbeidsledigheten fullt på alvor, mener han.
Les også: – Østeuropeere reiser ikke hjem når de blir arbeidsledige