Finansminister Siv Jensen (FrP) ønsker å bruke 3 milliarder på kjønnsnøytrale personnummer innen 15 år. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Vil ha nye personnummer for hele Norge
Finansminister Siv Jensen foreslår å bruke tre milliarder kroner på et nytt kjønnsnøytralt system for personnummer.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I slutten av mars sendte Finansdepartementet ut et høringsutkast hvor det legges opp til å innføre nye kjønnsnøytrale personnummer i løpet av femten år.
Kostnaden for det nye systemet er beregnet til å bli på tre milliarder kroner.
I departementets høringsbrev står det at Norge vil gå tom for nye fødselsnummer etter dagens system rundt år 2040, og at det derfor blir nødvendig med en ny ordning innen den tid.
Avviser nordisk nummer
I januar i år besluttet Velferdsutvalget i Nordisk råd å ikke gå videre med et forslag om felles «statsborgerskap» og personnummer for de nordiske landene.
Forslaget om et fellesnordisk personnummer har også vært på høring. En av fordelene med en slik ordning ville vært at alle nordiske borgere enklere kunne bosette seg, studere eller drive næringsvirksomhet i de nordiske landene.
Les også: Venstre vil myke opp regler om statsborgerskap
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRett etter krigen vedtok Stortinget Lov om folkeregistre (1946) og dagens system ble etablert 1. oktober 1964.
Fødselsnummeret har elleve sifre der de seks første består av personens fødselsdato: To sifre for dag, to for måned, to for år. De fem siste sifrene er personnummeret, der det midterste angir kjønn.
490 byttet kjønn
Den 1. juli i fjor ble det mulig å endre juridisk kjønn uten medisinsk behandling eller diagnose. I løpet av det første halvåret benyttet 490 personer seg av denne muligheten.
I det nye forslaget om en ny personidentifikator fra finansminister Jensen, går man helt bort fra å bruke et tall i personnummeret til å angi kjønn. Dette skal i stedet bli ivaretatt ved at Folkeregisteret registrerer opplysningen i et eget felt.
Les også: Barnefamilie må betale 60.000 kroner etter fødsel
En rekke offentlige instanser benytter personnummeret for å identifisere den enkelte i ulike datasystemer. For å endre oppbyggingen i IT-systemene ser man for seg et sekretariat som fra neste år skal koordinere innføringen frem til 2032.
Finansdepartementet foreslår at Skattedirektoratet skal få ansvar for innføringen og for å lede et slikt innføringssekretariat, heter det i høringskrivet.
Høringsfristen går ut 22. juni.
Fakta om fødselsnummer
* Under okkupasjonstiden ble alle kommuner pålagt å føre folkeregister. Samtidig ble offentlig registrering av fødsler, vigsler og dødsfall overført til Folkeregisteret fra geistligheten.
* Stortinget vedtok Lov om folkeregistre i 1946.
* Dagens fødselsnummersystem ble etablert 1. oktober 1964.
* Alle som var bosatt i Norge på folketellingstidspunktet i 1960, fikk tildelt eget fødselsnummer. Den eldste som fikk, var født i 1855.
* Fødselsnummeret skal ha elleve sifre der de seks første består av personens fødselsdato: To sifre for dag, to for måned, to for år. De fem siste sifrene er personnummeret, der det midterste angir kjønn.
* Fødselsnummer tildeles i dag de som er bosatt i Norge i folkeregisterlovens forstand, de som er født i Norge samt norske statsborgere som aldri har bodd i Norge, men som skal ha norsk pass.
* Norge var sammen med de skandinaviske landene pioner på området, og fremdeles har mange land ikke et felles nasjonalt nummer eller annen felles personidentifikator for identifisering av landets innbyggere.
* Med dagens innbyggerutvikling vil Folkeregisteret slippe opp for fødselsnumre innen 2040.
(Kilde: NTB)
