Knapphetsfella: – Derfor tar folk med dårlig råd «dumme» avgjørelser

Fattige har ikke lavere intellektuell kapasitet enn de med god råd. Kjent teori forklarer hvorfor folk med dårlig råd likevel har en tendens til å gjøre dumme valg.
Fattige har ikke lavere intellektuell kapasitet enn de med god råd. Kjent teori forklarer hvorfor folk med dårlig råd likevel har en tendens til å gjøre dumme valg. Foto: COLOURBOX
Artikkelen fortsetter under annonsen

Økonomiske problemer tar opp mye tankekapasitet, og kan gjøre folk handlingslammet, ifølge kjent teori. Det blir også hevdet at økonomiske problemer forringer livskvaliteten, forklarer forbrukerøkonom.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tirsdag tok programleder for NPR-podcasten Hidden Brain, Shankar Vedantam, opp teorien om knapphet - eller scarcity på engelsk.

Sendhil Mullaianathan, økonomiprofessor ved Harvard, forklarte en mulig konsekvens av knapphet slik:

– Det gjør at du kan ta valg som på kort sikt hjelper deg med å håndtere knappheten, men som på lang sikt gjør vondt verre.

Sammen med psykologiprofessor ved Princeton University, Eldar Shafir, har han forsket på dette fenomenet.

De startet med en enkel teori: Om du er desperat etter noe, kan du fokusere så mye på det at du ikke klarer å tenke på noe annet. Er du i tidsklemma, bruker du veldig mye mental energi på få tiden til å strekke til. Og folk med dårlig råd, bekymrer seg stadig vekk for hvordan de skal få endene til å møtes.

Knapphet skaper tunnelsyn

Shafir og Mullaianathan gjorde flere studier for å sannsynliggjøre denne hypotesen. De gjennomførte eksperimenter på et kjøpesenter med deltagere med ulikt inntektsnivå. Deltagerne ble presentert med økonomiske dilemma, som for eksempel: «Du har biltrøbbel, og det vil koste X dollar å fikse det. Du kan betale for det nå, ta opp et lån eller ta sjansen på at det går bra fram til neste gang bilen din skal på service».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter at deltagerne hadde fått tenkt litt på problemet, målte forskerne deres intellektuelle kapasitet. Testene viste at deltagerne med dårlig råd, gjorde det vesentlig dårligere på de kognitive testene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne mener dette ikke skyldes at fattige har lavere intellektuell kapasitet, men at de bruker veldig mye tankevirksomhet på å få endende til å møtes, noe som gir dem tunnelsyn og gjør at de kanskje tar dårlige valg på lang sikt.

Les også: Rike er ikke mer egoistiske enn fattige

– Fattige har ikke mindre evner

Eldar og Mullaianathan studerte også 464 indiske sukkerbønder som tjente 60 prosent av sin årlige inntekt etter den årlige innhøstingen. De hadde ofte svært dårlig råd før innhøstingen og god råd etter. Bøndene deltok i kognitive tester før og etter innhøstingen. Testene viste at bøndene hadde langt høyere intellektuell kapasitet etter innhøstingen, da de ikke bekymret seg så mye over økonomien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Er du fattig, sliter du ikke bare med dårlig råd, men også lavere kognitiv kapasitet. Grunnen til dette er ikke at fattige har mindre evner, men at det å være fattig tar opp mye tankekraft. Disse funnene gjelder ikke bare for fattige mennesker, men for alle som på et eller annet tidspunkt opplever fattigdom», skriver forskerne.

Shafir og Mullaianathan har gjort undersøkelser som viser at pengeproblemer har en lignende effekt på mental kapasitet som det å miste en hel natts søvn.

Les også: – Frykten for hybridpensjon er overdrevet

Psykolog Robert Speare. Foto: Thomas Thomassen
Psykolog Robert Speare. Foto: Thomas Thomassen

– Bekymringer svekker intellektuell kapasitet

Robert Speare, psykologiekspert og programleder i «Luksusfellen», har kjennskap til knapphetsteorien:

– Innenfor psykologien er vi observante på dette både ved utvelgelse av ansatte og behandling av klienter. Ved utvelgelse kan vi måle intellektuell kapasitet, sier han til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Antakelsen er at en person med sterkere mental motor vil ha mer kapasitet til overs i stressende arbeidsforhold enn en person som ikke skårer like høyt, forklarer Speare.

– I psykoterapi ser vi ofte at negative tanker og bekymringer svekker intellektuell kapasitet. Både korttidshukommelse og arbeidsminnet påvirkes uheldig. Hvis en person har store bekymringer og mange negative tanker knyttet til personlig økonomi, er det naturlig at det vil være mindre konstruktiv mental kapasitet igjen.

Har du ikke oversikt? Sjekk skattekalenderen for 2017

Flere mister nattesøvnen

Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, har ikke lest hele artikkelen til Shafir og Mullaianathan, men påpeker at det finnes annen data som hun mener støtter teorien:

– En undersøkelse vi gjennomført for et par år siden, viste blant annet at en god del har mistet nattesøvnen på grunn av økonomiske bekymringer. Det blir også hevdet at økonomiske problemer forringer livskvaliteten og fører til depresjon hos enkelte. Dette er påstander som støtter teorien om at mange bruker mye tankevirksomhet på å bekymre seg over økonomien, sier Reitan til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forbrukerøkonomen tror imidlertid det er individuelle forskjeller når det gjelder hvorvidt vi bruker mye tid på å bekymre oss for økonomiske problemer eller ikke:

– Mens noen bruker mye tankekapasitet på å bekymre seg, makter andre å distansere seg fra problemene og lever som om ingenting har hendt. Å distansere seg fra problemene er heller ikke bærekraftig, men tar bekymringene for stor plass er det lett å bli handlingslammet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Elin Reitan er forbukerøkonom i Nordea. Foto: Privat
Elin Reitan er forbukerøkonom i Nordea. Foto: Privat

Reitan tror teorien til Shafir og Mullaianathan langt på vei kan forklare hvorfor nordmenn med dårlig råd sliter i hverdagen, utover det å få endende til å møtes.

– En av våre undersøkelser støtter som nevnt dette. Blant annet kom det frem at én av ti Oslo-boere har mistet nattesøvnen fordi de ikke har kontroll på pengene sine. Tar bekymringene for mye tankekapasitet, er det en fare for at man blir handlingslammet. Det kan gjøre det vanskeligere å jobbe seg ut av det økonomiske utføre. Det er fort gjort å bli apatisk, og heller legge regningene i en skuff fremfor å prøve å løse problemene sine, sier Reitan og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er naturligvis ikke en god strategi på sikt, da de økonomiske problemene ikke forsvinner av seg selv.

Les også: Hvert femte barn i Kautokeino lever i fattigdom

– Lett å gi opp

Speare, som møter mange med store økonomiske problemer i sin rolle som programleder i «Luksusfellen», opplever også at dette kan være tilfellet for enkelte av deltagerne i det populære TV3-programmet.

– Deltakerne i «Luksusfellen» har nok lenge forsøkt med alle midler å holde hodet over vannet og mestre sin personlige økonomi. Når de kommer til et punkt at investering av ressurser, penger og innsats, ikke lengre har en effekt, er det lett å gi opp.

– Om teorien stemmer, synes du kanskje folk har litt lett for å dømme de som gjentatte ganger gjør dårlige økonomiske valg, Speare?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er lett å tenke at det er en enkel årsaksforklaring her, men så enkelt er det ikke. Dårlige valg kan skyldes mye mer enn mangel på klokskap. Vi gjør dårlige valg når vi «unner» oss, «trøster» oss og «bekrefter» oss. Ofte vet vi at det ikke er klokt, men det gir oss noe likevel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: 385 millioner barn lever i ekstrem fattigdom

– Økonomiske problemer er tabubelagt i Norge

Reitan mener nordmenn ofte har vanskelig for å snakke om økonomiske problemer ettersom dette blir sett ned på.

– Økonomiske problemer er tabubelagt i Norge, og noe vi gjerne unngår å snakke om. Jeg tror mange er redd for å bli dømt, og det er også lett å dømme. Likevel tror jeg mange opplever å møte støtte når de forteller om sine økonomiske problemer. Å snakke om sine økonomiske problemer gjør det gjerne også lettere å komme seg ut av dem.

Forrige uke fortalte Reitan om egne økonomiske problemer i et intervju med VG. Singellivet med dyre reiser og mye shopping ble finansiert med kredittkort, og i løpet av kort tid hadde forbrukerøkonomen en kredittkortgjeld på 50.000 kroner.

– I ettertid har jeg fått mange tilbakemeldinger fra folk som har satt pris på at jeg delte historien, og som har delt sin personlige gjeldshistorie med meg. Dette mener jeg sier mye om at det er et stort behov for å dele. Og at det er mange der ute som sliter med økonomien uten at de tør å dele det med de rundt seg, sier Reitan.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forbrukerøkonomen tror imidlertid ikke alle økonomiske problemer lar seg forklare av knapphetsteorien:

– En livshendelse, som for eksempel en skilsmisse, kan fort føre til at du mister kontrollen over økonomien din. Dårlig impulskontroll er også en gjentakende faktor til at folk havner utpå. Mange er ikke vant til å utsette behov og bruker over evne, uten å tenke over konsekvensene før det er for sent. Dårlig oversikt over egen økonomi, og liten kunnskap om hvordan man skal styre den på en god måte, bidrar også til at mange får økonomiske problemer, sier Reitan til ABC Nyheter.

Les også:

Måtte jobbe «dugnad» på sjefens hytte

Ny nettside skal bidra til en bedre start for gründere

Slik leser arbeidsgivere CV-en din