Olsens årlige bekymringsmelding

Analyse av Kristian Skårdalsmo, NTB.

Torsdag holder sentralbanksjef Øystein Olsens sin årstale. Det gir nokså lave odds at han da igjen vil omtale politikernes bruk av penger fra oljefondet.

I 2015 var rådet hans å ikke «tøye strikken lenger». I fjor slo han fast at det over tid ikke er en farbar vei å øke pengebruken.

Men politikerne gir blaffen i Olsens advarsler.

For målt i 2017-kroner har regjeringen i sine budsjetter økt oljepengebruken fra vel 150 milliarder kroner i 2014 til over 225 milliarder i år.

Bråstopp

Regnestykket er enkelt: Hvis de offentlig utgiftene vokser – som de vil gjøre i Norge fremover – må inntektene samtidig økes.

Men Norge har de siste 15 årene vært i en unik situasjon: Politikerne har kunnet skumme fløten av oljeformuen. Det har gitt rom for store satsinger uten skatteøkninger.

Hittil har oljefondet vokst i et eventyrlig tempo og sørget for stadig mer fløte å skumme.

Men nå er det bråstopp.

Ikke tilføres fondet noe særlig mer penger, og Mork-utvalget anslår at realavkastningen blir på magre 2,3 prosent de neste 30 årene.

Det er blant grunnene til Olsens advarsler.

«Kan hemme omstilling»

Problemene ved fortsatt økt bruk av oljepenger er nemlig mange og store.

Først og fremst vil politikerne da begynne å spise av selve fondet, ikke bare av avkastningen, slik planen har vært. NHOs sjeføkonom Øystein Dørum varsler at fondet, med uttak i dagens tempo, kan være tomt i 2043.

I tillegg advarer DNB Markets mot at den aktive finanspolitikken kan hemme omstilling ved at ledige ressurser fanges opp i offentlig sektor og dermed hindrer privat vekst.

Det burde være en klar advarsel til en regjering som snakker om omstilling på inn- og utpust.

Men advarsler til tross: stillheten fra politisk hold har vært øredøvende mens pengebruken har økt dramatisk, oppsummerer økonomiprofessor Einar Lie i Aftenposten.

Les intervju med Olsen: – Det vi trenger minst er negative overraskelser

Krevende kutt

Venstre snakker riktignok om å bruke færre oljekroner, men har samtidig ved sin budsjettstøtte godtatt regjeringens pengebruk fire år på rad.

Ap kritiserer både skattekutt og oljepengebruk, og partiets programkomité mener skattene må økes med 15 milliarder fram mot 2021 for å finansiere velferdsgoder.

Selv høyreliberale Civita mener det er «problematisk» at regjeringen finansierer både skattekutt og gode formål med økt oljepengebruk. Høyresiden har foreløpig ikke tydelig vist "hvilke offentlige utgifter som skal begrenses", påpeker tankesmia.

For etter snart fire år i regjering har de borgerlige sett hvor krevende det er å forsvare upopulære velferdskutt overfor velgerne.

Les også: Eksperter forventer samme styringsrente om ett år

Slakte grisen?

Den finansministeren som tar over etter høstens valg, vil i realiteten bli stilt overfor et vanskelig valg: Kutt i offentlig pengebruk eller fortsatt økt oljepengebruk?

Å øke inntektene er lite realistisk ettersom oljeepoken er på hell og statens samlede oljeinntekter faller dramatisk.

Venstresidens skatteøkninger vil ikke kunne demme opp for inntektsbortfallet, og flere "moderate" skattekutt fra høyresiden vil først på sikt gi kunne gi økte inntekter til statskassen i form av økt verdiskapning.

Uten kutt i den offentlige pengebruken gjenstår dermed bare det alternativet sentralbanksjefen advarer så sterkt mot: Å slakte sparegrisen.

Først når 2018-budsjettet kommer i oktober får vi svaret på om han blir lyttet til denne gangen.

Les også: Hadde vi tålt en styringsrente på fem prosent i dag?