Stemmer:

Kan Trump gjøre «America great again?»

Fenomenet «The Donald» innsettes i dag som USAs 45. president, til manges overraskelse og etter hvert selvransakelse.

Fredag kveld norsk tid avlegger Donald Trump presidenteden. Foto: John Locher / AP

Fredag kveld norsk tid avlegger Donald Trump presidenteden. Foto: John Locher / AP

Debatt:

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere på e-post: stemmer@abcnyheter.no

Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg.

Maks 1000 ord.

donald

Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse og forfatter av boken «Europa etter EU».

Presidenten og det han representerer møter likevel allmenn fordømming og hans framferd avler frustrasjon, i det han fremmer mindre flyt av varer og personer og setter stopp for planlagte handelsavtaler.

Det interessante er likevel de kreftene som synes å ha brakt Trump inn i verdens viktigste embete, på tross av personlige svakheter og en krevende form som leder av verdens eneste supermakt og hvilke konsekvenser disse kan få. De trekkene er i stor grad de samme som ledet fram til Brexit og kan gi EUs oppløsning i løpet av få år.

Allerede nå ser vi innføring av grensekontroller i Europa som en første respons.

Enigheten har etter hvert blitt stor om at arbeider- og middelklassen mister jobbene og får mindre muligheter med dagens politikk knyttet til fri flyt av varer og arbeidskraft. På toppen derimot øker inntektene og dermed forskjellene. Fra USA gjengir New York Times en studie som har beregnet at antall jobber til hvit arbeiderklasse har falt med 1 mill siden siden 2005, mens Norge mangler 100.000 arbeidsplasser for at sysselsettingsandelen skal være like høy i dag, som i 2008 ifølge Senter for lønnsdannelse. Opposisjonen til en ideologisk globalisering som har svekket arbeider- og den brede middelklassen er stadig tydeligere.

USA ser at de definitivt ikke er blitt rikere av å eksportere teknologi, kapital og arbeidsplasser til Kina for så å importere (billige) varer tilbake. Det er muliggjort av et system der store selskaper produserer der det er billigst, selger der det er dyrest og tar ut profitt der skatten er lavest. Det kan ikke lenger fortsette. Samtidig er det krevende å utvikle et likhetssamfunn dersom tilgangen til arbeidskraft synes ubegrenset, parallelt med at teknologien fjerner arbeidsplasser for ufaglærte og rutinepregede yrker. Motstand mot tap- vinn globaliseringen for Vesten og store selskapers utnyttelse av frihandel er klare trender som nå møter kraftig motstand.

På den annen siden gir dagens teknologiutvikling også grunnlaget for nytenkning om globalisering.

I praksis legger det nå ideologisk og teknologisk til rette for deglobalisering.

Med utviklingen av fornybar energi og nyskapende batteriteknologi kan Vesten ta tilbake sin energiproduksjon. I tillegg til at skiferoljen kan gjøre USA til eksportør av olje. Avhengigheten av Russland og Midt-Østen for energiforsyning vil falle raskt og vil bli borte i løpet av noen tiår. Økt automatisering og bedre industriroboter fjerner fordelene til billig arbeidskraft og gjør Asia overflødig som Vestens vareprodusent.

Dette er krise for landene i Øst-Asia som har lavt eget forbruk, men kan være godt nytt for vestlige arbeidstakere, når høyt automatiserte bedrifter i Vest, blir vel så lønnsomme som produksjon basert på billig arbeidskraft i Øst. Samtidig løftes utfordringene med outsourcing fram med tanke på driftssikkerhet, kompetanseutvikling og behov for stabil arbeidskraft. Utnyttelsen av disse mulighetene vil kreve en revitalisering av industripolitikken og en forståelse av de muligheter som oppstår. Trumps administrasjon ser ut til å se dette.

Sosial, økonomiske og teknologiske endringer fjerner dermed logikken til dagens globalisering. Igjen er det Anglo-amerikanerne som ser dette først. Akkurat som de var ledende inn i den nyliberale tiden med Thatcher og Reagan på 1980-tallet, fører Theresa May og Donald Trump an i en redefinering av handel, produksjon, fri flyt og revitalisering av (nasjonal)staten.

Dette bør sees på bakgrunn av at det anglo-amerikanske (protestantiske) systemet har dominert verden de siste århundrer, ikke bare gjennom å være de ledende industriland og de ideologisk førende i verden. USA og Storbritannia har også greide å hindre at sterke militære allianser har overtatt deres hegemoni. Slik Frankrike ble nedkjempet tidlig på 1800-tallet, eller Tyskland i to kriger i forrige århundre.

Nå er det en mulig allianse mellom Kina og Russland som kan true anglo-amerikanske dominans i det 21. århundre. Trump-administrasjon vet de ikke kan ha to fiender på det euratiske fastlandet samtidig. Og Kina er den langt største trusselen. Russland er mer håndterbart. En rasjonell strategi vil være tilnærming til Russland, som også er et demokratisk land (tross alt) med representativt parlament og basert på et kristent verdenssyn. Kina på sin side er en ateistisk ettpartistat, med langt mindre klangbunn mot det anglo-amerikanske systemet. Derfor kan en gjenoppretting av den gamle allianse som vant forrige globale feide 1939-1945 være naturlig.

Og Tyskland kan fort bli stående utenfor dette – i første omgang, å bli nødt til å følge trender de ikke styrer, i et EU som vil måtte finne nye samarbeidsløsninger eller risikere forvitring.

Samtidig vil Kina utfordres både på deres industripolitikk og ikke minst deres proteksjonisme av hjemmemarkedet, mens de forventer full tilgang til kjøp av selskaper ute. Måten de knakk internasjonal solenergi industri på i 2010-12, ved å underby verdensmarkedet huskes fortsatt. Kinas enestående fordeler ved å utnytte verdensmarkedet for sine interesser kan ikke vare evig.

Og Kina er sårbart. Kinas omstilling til høyere internt forbruk og tjenesteproduksjon er ennå ikke tilstrekkelig i gang. De har en gjeldsoppbygging som ikke er håndtert i eiendom og i det regioner og kommuner. Gjeldstatus i de store selskapene er også uviss - og deres omstillingsevne likeså. Landet er blant dem som har økt totalgjelden mest siden finanskrisen for snart 10 år siden. Samtidig opplever landet sterk kapitalflukt fra rikfolk som tror framtiden er lysere utenfor Kina.

Sovjetunionen knakk ideologisk og økonomisk gjennom å fremme troen på markedet, opprustning og frihandel mot slutten av det 20. århundre. Nå kan ideologisk deglobalisering muliggjort av ny teknologi, sosial frustrasjon og nye allianser, sikre anglo-amerikansk hegemoni også i det 21. århundre. USA og UK fører an som før.

Sjansen for at Trump lykkes med å gjøre «America great again» skal ikke undervurderes.

Les også:

Demonstrasjoner utenfor Trump-fest i USA

«El Chapo» er utlevert til USA

USA hevder over 80 IS-krigere er drept i angrep i Libya

USA: Tre politimenn sparket etter «overdreven voldsbruk»

Debatt:

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere på e-post: stemmer@abcnyheter.no

Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg.

Maks 1000 ord.

Sammenlign forsikringer

Få tilbud - spar penger

Samle smålån

Få lavere rente på smålån og kredittgjeld.

Tjenesten er gratis og uforpliktende.

Eksempel eff.rente 15,84%, 65000, o/5 år, etabl.geb. 950,-, Totalt: 92334

Start her
i samarbeid med Tjenestetorget

Sammenlign alle kredittkort i Norge

Kredittkort.com i samarbeid med Kredittkort.com

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden