Stemmer/Nyheter:Norske sjøfolk er fritt vilt

SJØFART: Sosial dumping er ikke så farlig, så lenge det foregår til sjøs, skriver Krisztian Konszky, tillitsvalgt for Norsk Sjømannsforbund.Illustrasjonsfoto.
SJØFART: Sosial dumping er ikke så farlig, så lenge det foregår til sjøs, skriver Krisztian Konszky, tillitsvalgt for Norsk Sjømannsforbund. Illustrasjonsfoto. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nordmenn flest har en trygg jobb å gå til. De som ikke har en jobb eller er i fare for å miste den, vil nok lettere føle vår frykt. Den klumpen i magen…

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Krisztian Konszky
Sjømann

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen
Krisztian Konszky tillitsvalgt for Norsk Sjømannsforbund, Color Line Foto: Privat
Krisztian Konszky tillitsvalgt for Norsk Sjømannsforbund, Color Line Foto: Privat

De som har det fint i hverdagen og er glade i jobbene sine har sannsynligvis gjort mye «riktig» og høster fruktene av sine tidlige valg. De har vært «flinke» på skolen eller «smarte» i karrierevalgene. Noen har også vært litt heldige. Det er lov.

I dag sitter tusener av mennesker som har vært «flinke og smarte», med en klump i magen. De er redde for hva fremtiden skal bringe. De har gjort «de rette valgene», men står likevel i fare for å miste jobbene sine. Mange er allerede arbeidsløse. De hadde en god karriere, vært med på å bygge opp Norges velferd, betalt skatt og stiftet familie. De har gitt sine beste år til arbeidsgiveren og sitter nå på bar bakke. Mange er rundt 50 år gamle og fremtiden lover naving, skjemavelde, økonomiske problemer, personlige problemer og ofte familieproblemer i stedet for velfortjent trygghet i en rolig pensjonisttilværelse. Jeg snakker selvfølgelig om norske sjøfolk. Igjen!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hver gang Norge står foran en eller annen form for «krise» blir sjøfolka blant de første til å ofres. Det skjedde på femtitallet, da krigsseilerne ble avspist med smuler, det skjedde på syttitallet, under skipsfartskrisen, det skjedde på åttitallet under bankkrisen og det skjer nå!

Tirsdag den 13. november hadde våre folkevalgte en mulighet til å faktisk finne ut om det er fornuftig (les: lønnsomt) å beholde norske lønns- og arbeidsforhold på norske skip i Norge. (Les det igjen: norske forholdnorske skip i Norge...). AP, SP og SV presenterte et forslag om å utrede norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og betydningen av disse forhold. Frp, Høyre, Venstre og KrF stemte imot dette forslaget! De ville altså ikke engang lære mer om hva de i framtiden skal basere politikken sin på! Tydeligvis vet de nok, eller så har Rederiforbundet fortalt dem hva de skal mene om saken, ikke vet jeg, men holdningen er tydelig;

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sosial dumping er ikke så farlig, så lenge det foregår til sjøs…

Jeg er selv er norsk sjømann. Det har jeg vært i 18 stolte år. Jeg arbeider på utenriks ferje, så denne «krisen» vil ikke ha direkte innvirkning på min arbeidsplass. Ikke ennå. Men jeg ser at det tynnes ut i rekkene: I dag kuttes 2000 arbeidsplasser innen offshore. I morgen forsvinner noen tusen fra tilknyttede næringer til utlandet. Leverandører og entreprenører. Om et par år flagges noen utenriksferger ut og den norske besetningen byttes ut med folk fra lavkostland. Så flagges noen innenriksferger ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Motstanden minker mellom hver utflagging.

Transportnæringa, havnearbeiderne, byggebransjen, flybesetninger, butikkpersonale, drosjesjåfører… Hvorfor skal de ha norske lønns- og arbeidsforhold? Etterhvert flagges mitt skip ut. Jeg er 44 år gammel, med gjeld og familie.

Hvem vil ansette meg om åtte-ti år? Transportnæringa? Havna? Byggebransjen? Flyselskapene? Du skjønner tegninga…

Om ikke lenge blir vi alle berørt av at Norges største næring kvitter seg med norsk arbeidskraft og kompetanse. Nordmenns kjøpekraft vil minske og det vil igjen starte en ny «krise». Som igjen vil legitimere nye utflagginger. Snart er det din tur. Forhåpentligvis ikke, men tør du ta sjansen? Hva hvis ditt firma er avhengig av noen som igjen er avhengig av den maritime næringen?

Kjenner du en liten klump i magen?

Jeg vil ikke påvirke noen til å stemme på et parti eller kritisere et annet. Jeg ønsker at du som leser dette, skal se på hva som er viktigst for deg. Segway, større tollkvote, søndagsåpne butikker, færre kommuner, mer ulv, DAB, rushavgift, lavere skatt eller fast arbeid i overskuelig framtid. Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre, men mister du jobben og din økonomiske trygghet, mister du tilgangen til mye av det andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den norske sjømann får lite sympati fra dagens regjering og støttepartiene. Vi er lite synlige i gatebildet. Vi er «out of sight, out of mind».

Vi er forbruksartikler. Vi har gjort vårt. Vi er fritt vilt.

Det står klart for oss at mange aldri vil komme seg tilbake på sjøen. Vi forstår det. Det vi derimot ikke forstår: Hvordan vil det å bytte ut arbeidskraft – som får norsk lønn, betaler skatt til Norge, bruker pengene i Norge, får norskopplæring og arbeider under norske (les: sikre og godt regulerte) forhold – med utenlandske, lavtlønnede arbeidere, tjene Norge? Forstår du?

Krisztian Konszky er tillitsvalgt for Norsk Sjømannsforbund, Color Line.

Les også:

200 spanske sjøfolk stevner den norske stat med millionkrav

Abu Sayyaf har bortført flere sjøfolk

Alle fast ansatte sjøfolk i bergensrederi mister jobben

Regjeringen fremmer lov om skattefrie sjøfolk