Stemmer/Penger:Feil å ødelegge for unge på boligmarkedet

Det er ikke lett for unge å komme seg inn på boligmarkedet.
Det er ikke lett for unge å komme seg inn på boligmarkedet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Myndighetene ønsker å stramme inn på boliglån. Huseiernes Landsforbund mener det er en dårlig idé å dra opp stigen for unge i boligmarkedet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Kristin Gyldenskog
Leder avdeling for interessepolitikk og kommunikasjon

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er lett å forstå bekymringen for utviklingen i boligprisene i enkelte pressområder, spesielt i sentrumsnære områder i Oslo. Likevel er det en overreaksjon å stramme inn enda mer for boliglånskunder over hele landet. Det er store regionale forskjeller i hvordan boligprisene utvikler seg. Hvorfor skal unge boligkjøpere på landsbygda bli rammet av en innstramming som er ment å stagge de galopperende boligprisene i Oslo? Det finnes en verden utenfor Ring 3.

Finansminister Siv Jensen vurderer fremdeles forslaget fra Finanstilsynet om å stramme inn på boliglån. Blir forslaget vedtatt, vil det ramme unge mennesker uten rike foreldre som kan hjelpe dem inn i boligmarkedet. Forslaget om innstramming går ut over unge som tjener godt, men som har lav egenkapital. Banken kan måtte avslå et boliglån selv om kundens betjeningsevne er god. Slik vil vi ikke ha det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi i Huseiernes Landsforbund vil heller gå motsatt vei – at det må bli lettere å få boliglån.

Vi skjønner at myndighetene frykter at høy boligprisvekst og husholdningenes høye gjeld kan føre til problemer i norsk økonomi. Derfor mener vi at minst halvparten av boliglånet må bli tatt opp som fastrentelån hvis man ikke har 15 prosent egenkapital ved kjøp av sin første bolig. Rentene kommer til å være lave i lang tid fremover. Fastrentelån over 10 år har i dag en rente på rundt 3,5 prosent. Det gjør at kravet om at en boliglånskunde må kunne tåle en renteøkning på fem prosentpoeng blir urimelig. Vi ønsker å fjerne dette kravet. Samtidig bør boliglånskunder med lav egenkapital skyves i retning av fastrentelån. Det er et paradoks at samtidig som myndighetene er bekymret for finansiell ustabilitet, er husholdningenes andel av boliglån med fast rente på bare 8,3 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Er eiendomsskatten i Oslo ulovlig?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen strammet i fjor sommer inn overfor boligkjøpere og gjorde det vanskeligere å få boliglån. Kravet til egenkapital ble satt opp fra 10 til 15 prosent. Det mener vi var feil. Samtidig bestemte regjeringen at bare inntil 10 prosent av volumet av innvilgede lån kan være lån som ikke oppfyller kravene til betjeningsevne, belåningsgrad eller avdragsbetaling. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mener disse innstrammingene har vært en katastrofe for velutdannede skilsmissebarn på Oslo øst som kan spinke og spare uten å komme seg inn i hovedstadens boligmarked. Dette synet deler vi i Huseiernes Landsforbund. Flere økonomer mener at en naturlig konsekvens av innstramninger på boliglån, er at etterspørselen etter forbrukslån vil øke. Det er et skrikende gap mellom boliglånskravene og kravene som stilles til bankene for å dele ut forbrukslån. Tendensen ser ut til være at låntakere skaffer seg forbruksgjeld for å dekke egenkapitalkravene ved boligkjøp. Det er en uheldig utvikling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Historisk har det ikke vært høye tap på boliglån. Selv etter kraftige fall i boligprisene har tap på utlån til husholdninger som regel vært små. Men det er grunn til å være bekymret for forbrukslånene.

Førsteamanuensis Trond M. Døskeland ved Norges Handelshøyskole mener at forbrukslånene i Norge nå minner om de amerikanske subprimelånene fra finanskrisen og mener veksten i forbrukslån i verste fall kan føre til ustabilitet i norsk økonomi. Dette er det grunn til å ta på alvor. Derfor vil vi at myndighetene stopper lånehaiene i forbrukslånsmarkedet ved å sette et øvre tak for maksimal utlånsrente, for eksempel fem prosentpoeng over 3 måneders pengemarkedsrente. I dag vil dette si at lånehaiene ikke kan kreve mer enn litt over seks prosent i rente på usikret forbrukskreditt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Norge har det vært bred enighet om at flest mulig husholdninger skal eie sin egen bolig. Opp gjennom årene har myndighetene iverksatt en rekke tiltak for å stimulere til den ønskede boligmodellen. Resultatet av den norske boligpolitikken er at 84 prosent av oss nordmenn eier vår egen bolig. At så mange eier sin egen bolig gjør at vi har en god formuesfordeling her til lands. Huseiernes Landsforbund ønsker at det skal fortsette. Det er helt feil å dra opp stigen for unge i boligmarkedet. Hvis myndighetene frykter finansiell ustabilitet i norsk økonomi, må de gripe inn og stoppe lånehaiene i markedet for forbrukslån. Ellers risikerer vi at vi på sikt får det som i våre naboland, hvor bare halvparten eier sin egen bolig mens den andre halvdelen er leietakere. Unge uten rike foreldre må fortsatt ha mulighet til å kjøpe sin egen bolig.

Det er lånehaiene i forbrukslånsmarkedet som må stoppes.

Les også:

Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet?

Slik påvirker statsbudsjettetet din lommebok

Er det tegn til boble i boligmarkedet?

– Jeg lar meg ikke overbevise av påstanden om at det bygges for lite