Stemmer/Penger:Hva betyr forslag til ny arvelov for deg og meg?

En ny arvelov er på trappene. Arvelovutvalget som ble oppnevnt den 15. april 2011 avla sin innstilling den 10. februar 2014. Her finnes mange forslag til endringer som skal erstatte dagens arvelov som vært i kraft siden 1. januar 1973.

Før jeg kommer inn på enkelte av de mer inngripende endringene, må det nevnes at lovarbeid tar tid. Någjeldende arvelov trådte som nevnt i kraft 1. januar 1973 og er basert på en innstilling om ny arvelov som ble fremlagt allerede i 1962. Historikken tilsier at det ikke er noen god idé å avvente opprettelse av testamente i påvente av behandlingen av lovforslagene. Man får heller foreta endringer i testamentet etter at man ser hva Stortinget til slutt vedtar.

Men behovet for et testament inntrer for mange altfor brått. Derfor kan man ikke utsette opprettelsen av testamentet i påvente av at Stortinget vedtar en ny lov, særlig også fordi foreliggende innstilling kan tenkes å bli endret på flere punkter.

Les også: Lars Erik Wahlberg om demens-fordelene ved fremtidsfullmakter

Utvalget skriver innledningsvis at de med dette lovforslaget har søkt å gi klare og enkle regler som gir forutsigbarhet og virker konfliktdempende. Dette er ingen liten utfordring så lenge arvingene også i fremtiden vil bestå av konkurrerende arvinger som skal fordele en nærmere angitt formue og som ikke har noen interesse av at for eksempel halvsøsken eller at avdøde mor eller fars nye ektefelle skal få noen fordeler under fordelingen.

Dagens arvelov gir anvisning på mange løsninger som henviser til en skjønnsmessig vurdering av et forhold. Dette kan med fordel strammes inn og bli mer konkret. Litt av grunnen til dette er at jeg knapt kjenner en lov som blir så mye lest av ikke-jurister, og der uenighet ofte skyldes uttrykk som viser til en skjønnsmessig vurdering.

Grunnen er ikke at loven er utilstrekkelig, men snarere at samfunnet hele tiden er i endring og krever til stadighet nyere fortolkninger av problemstillinger som dukker opp.

Folk lever lenger enn tidligere, familier får færre barn, ekteskapet som institusjon erstattes av samboerforhold og skilsmisseprosenten er høy. Ektefeller og samboere med særkullsbarn er mer regelen enn unntaket, det er økende sosiale forskjeller, vi ser en kraftig verdivekst på boliger og fritidseiendommer, samt en rekke andre forhold.

Les også: Derfor bør du skrive testamente

(Saken fortsetter under)

Ektefeller og samboere med særkullsbarn er mer regelen enn unntaket i dagens samfunn. Foto: Colourbox

Et utslag av forslagene til en ny arvelov er at gjenlevende ektefelles stilling styrkes i forhold til dagens regelverk.

Gjenlevende ektefelles arverett økes fra 25 prosent til 50 prosent samtidig som gjenlevendes minstearv økes fra 4 G til 6 G - Folketrygdens grunnbeløp ble per 1. mai i år justert til 92.576 kroner. Videre er det foreslått at gjenlevende blir enearving dersom avdødes nærmeste slektninger er foreldre, søsken eller nevøer og nieser.

Ektefellens arverett på 50 prosent kan falle bort dersom avdøde hadde opprettet et testament der sistnevnte hadde oppnevnt andre som begunstiget. Dette er også tilfellet etter dagens ordning. For at dette skal være gyldig må den ektefellen som mister sin arverett beviselig ha fått kunnskap om dette av sin ektefelle. Hvis dette overses, beholder gjenlevende sin arverett etter avdøde uforminsket.

Les også: Herreløs arv skal gå til barn og unge

Begrunnelsen for at den ektefellen som fratas sin arverett må være orientert, har sin enkle begrunnelse i at denne ektefellen da får en oppfordring til å vurdere om hans eller hennes arv kanskje også bør tilfalle andre enn ektefellen. Uansett om man setter ektefellen ut av kretsen av arvinger, mister ikke gjenlevende ektefelle sin minstearv. Denne kan ikke en ektefelle frata den annen.

(Saken fortsetter under)

Hvis forholdene er enkle og oversiktlige, ingen konflikter er i sikte hverken før eller etter din død og du føler deg trygg på at du følger og utnytter reglene i arveloven på beste måte, kan du trygt skrive ditt eget testament uten å rådføre deg med advokat. Foto: Colourbox

Livsarvingene får også sin arverettslige posisjon merkbart endret. Etter dagens arvelov utgjør barnas pliktdelsarv 2/3 av arven etter avdød forelder og oppad begrenset til 1.000.000 kroner per barn. Etter forslaget til ny arvelov skal pliktdelsarven heretter kun beregnes av en halvpart av arven etter avdød forelder, men den øvre grense for pliktdelsarven økes fra 1.000.000 kroner til 40 ganger G.

Ved å knytte pliktdelsarven til grunnbeløpet vil det skje en årlig endring av pliktdelsarven og ikke som i dag et statisk beløp som siden 1985 uendret har vært 1.000.000 kroner.

Les også: – Livsstil har mer å si enn arv

Arvelovutvalget har videre kommet til at bestemmelsen i arveloven om båndleggelse av arv ikke videreføres. Mange arvelatere deler definitivt ikke utvalgets syn på opphevelse av anledningen til båndleggelse av pliktdelsarven. Etter gjeldende arvelov kan foreldre båndlegge arven til junior slik at både gammel gjeld og fremtidig gjeld ikke tilfaller hans eller hennes kreditorer.

Mange har barn som sliter med rusproblemer, er spillavhengige eller på andre måter ikke håndterer sin økonomi og er rene ødeland.

Utvalget finner bestemmelsene i vergemålsloven tilstrekkelige til å ivareta arvingenes interesser. Vergemålsmyndighetene har imidlertid ikke anledning til å båndlegge arven og beskytte denne mot gjeld arvingen har pådratt seg. Arvingen kan fratas sin rettslige handleevne etter en forutgående domstolsbehandling, men tross en slik avgjørelse kan man ikke forhindre at arvingen pådrar seg tunge gjeldsbyrder også i fremtiden.

Les også: Unngå krangling i sommerferien

(Saken fortsetter under)

Mange har barn som sliter med rusproblemer. En båndleggelse av for eksempel foreldrenes bolig, vil kunne sørge for at han eller hun ikke kan selge eller pantsette denne for å skaffe seg penger. Foto: Colourbox

En begrunnelse fra utvalget bygger på at reglene om båndleggelse innebærer for store begrensinger for arvingen. De som imidlertid har sett barna sine sette sprøyter på gaten og som vet at de sover ute om nettene må ha en løsning for barnet.

Har barnet ikke bolig ville helt klart en båndleggelse av for eksempel deres egen bolig og som junior vil arve vite at han eller hun ikke kan selge eller pantsette denne for å skaffe seg penger til stoff. Foreldrene vil kunne føle seg trygge på at barnet deres har en sikker bolig også for fremtiden.

Det skal oppnevnes en tillitsmann ved slike båndleggelser og denne kan vurdere behovet for båndleggelse underveis. Skikker arvingen seg bra og kommer på rett kjøl og behovet for båndleggelse blir unødvendig, skal tillitsmannen forslå for myndighetene at klausulen oppheves.

Utfallet av dette forslaget vil bli fulgt med spenning av de foreldre som dette angår.

Les også: Dette venter deg hvis du vinner 502 millioner kroner i kveld

For alle de som har utarbeidet et testament i dag, vil det ved innføringen av en ny arvelov måtte vurderes om eventuelle endringer vil medføre at gjeldende testamenter må endres. Her vil overgangsreglene spille en vesentlig rolle, i det disse regulerer hvordan de nye reglene endrer på et allerede opprettet testament eller hvorvidt endringene medfører at det nå synes å være behov for å opprette et testament for første gang.

Arveloven gir både fravikelige og ufravikelige regler. De fravikelige reglene kan man endre og tilpasse sin egen situasjon, enten ved disposisjoner i live eller ved testament.

I utgangspunktet vil det bli slik at avgjørende for om ny eller gammel lov skal anvendes er avhengig av om arvelateren døde før eller etter at den nye loven trer i kraft.

Les også: Biologisk bank-ID kan være dødelig