Stemmer/Penger:Kart og kompass for korteste vei til jobb

«Korteste vei til jobb» er målet vi setter sammen med hver enkelt av våre arbeidsledige kursdeltakere. Og «korteste vei» er svært sjelden søknad på utlyste stillinger! Det er alt for ofte en blindvei. I en verden der kun 20 prosent av stillingene blir utlyst, er det opplagt at det er smart å fokusere på de stillingene som ikke er annonsert. Du konkurrerer med opp til hundrevis av andre søkere når avisannonser og søkemotorer er kilden. Sjansen for i det hele tatt å bli synlig i bunken, er forsvinnende liten i forhold til om du tar saken i egne hender.

Les Lambergs siste innlegg: Du er IKKE en potet!

Jakten på kilden

Nå starter utarbeidelsen av din vinnerstrategi: hvordan snuse opp mulig ledige stillinger som ingen andre vet om? Det handler om research. Målrettet og intelligent research. Alle antenner på! Her kommer en liste over hvor du kan lete:

1) Ingress i stillingsannonser:

Øverst i de fleste stillingsannonser, finner du gjerne kortversjonen av selskapets historie og en forklaring på hvorfor nettopp denne stillingen utlyses. Se etter stikkord som: «Økt etterspørsel», «ekspanderer», «satser nå på xx» Så selv om den utlyste stillingen ikke er i nærheten av aktuell for deg, har du fått svært viktig informasjon. Informasjon om at det skal satses! Dersom satsningen berører noe du har erfaring fra, er du allerede langt på vei. For tror du at det kun er den utlyste stillingen i annonsen du ser som blir ledig i nær fremtid når det skal satses? Sannsynligheten for at det kommer flere, er selvsagt svært stor!

Les Lambergs første innlegg: Unngå morgenkåpefella som jeg gikk i

2) Intervju med ledere:

Følg med i relevante fagtidsskrifter og økonomisidene i Aftenposten og DN. Journalister har som jobb å snuse opp nyheter, både konkurser og nysatsninger. Ser du en bedriftsleder som forteller om noe som smaker av ekspansjon, nye produkter, nye markeder – der har du en klar arbeidsgiverkandidat!

3) Hvilke 10 bedrifter tenker du kan være aktuelle for deg?

Lag en liste over de selskapene du gjerne vil jobbe for. Gjør research. Selskapets hjemmesider og Google-søk vil gi deg mye informasjon, spør folk du kjenner eller treffer om de kjenner til selskapene og deres nåsituasjon. Kjenner de noen der og du kan hilse fra NN og si han/hun ga deg navnet, er du sikret en god telefonsamtale i første omgang. Målet med samtalen er et møte.

Les også: Selg de bæra du har!

4) Folk du møter på din vei

Du holder vel ikke hemmelig at du er mellom to jobber? Er svaret JA, slutt med det! Vær så snill! De aller fleste kjenner flinke folk som er uten jobb i disse tider. «Arbeidsledig» er ikke lenger et skjellsord! Endring i stillingsinnhold og effektivisering som sparer arbeidskraft er en naturlig del av et dynamisk samfunn. I et moderne samfunn som Norge der endringer skjer raskt, må både arbeidsgivere og arbeidstakere ha evne og vilje til endring og å tilpasse seg dagens situasjon. Sørg for at flest mulig vet at du søker nye utfordringer. Venner og familie vet det vel allerede. Hva med de du møter i FOU, foreldregrupper rundt barnas fritidsaktiviteter, på treningssenteret, i borettslaget, naboene, sidemann på ethvert møte og i enhver middag. Jobben med «Flinkeboka» har bevisstgjort deg på hva du er god på, ikke sant? Repeter øvelsen med «Flinkeboka». Øv deg på (snakk høyt for deg selv) hvordan du kort forteller hvorfor du er verd å betale for, for å si det på den måten. For det er jo FAKTISK det det handler om. Din arbeidskraft, kunnskap og erfaring er verd å betale for! Men ingen har røntgensyn – du må selv fortelle hva det er med akkurat DEG som gjør at det er vinn-vinn i et samarbeid. Husk – ikke presenter HELE «koltbordet», server de «rettene» som passer der og da.

Din neste sjef er ....hvor som helst!

Jeg har ansatt mer en halvparten av mine medarbeidere på impuls og god magefølelse. Ja, noen får jeg lyst til å ta med meg hjem og «oppbevare» til det dukker opp noe passende. Jeg vil så gjerne jobbe sammen med dem for første inntrykk smakte av teamsuksess. De fleste stillinger jeg har hatt ansvar for har hatt et stort islett av kundebehandling og å skape merverdi og resultater. Mitt første møte med en person er en viktig syretest på hvordan en kunde vil oppleve vedkommende. Vi snakker om et etterlatt inntrykk. Alle er vi en pakke bestående av en rekke ingredienser utover utdanning og erfaring: språk, kroppsspråk, hygiene, øyekontakt, vennlighet, entusiasme. Det lille ekstra. Tro ikke man er født med det – alt kan læres. Det handler først og fremst om selvinnsikt og vilje. Vilje til å skape gode relasjoner til folk rundt seg. Hvordan opplever andre deg? Er du positiv og muliggjørende? Eller har du lett for å klage, trekke på skuldrene og overlate fremdrift og nytenkning til andre? Vil du andre vel eller er du deg selv nok? La meg fortelle om Anna. En kollega og jeg skulle bruke lunsjen på cafè til å lage en stillingsannonse for en avdelingsleder for et kurssenter. Daglig kontakt med kunder, forelesere og personalansvar lå i stillingen samt en del administrasjon. Vi kom til kassen og skulle bestille kaffe samt betale for smørbrød, kake og jusen på brettet . «Vil du at jeg skal komme bort med kaffen når du skal spise kaken?» spør damen i kassen som sammen med èn kollega hadde ansvar for både ryddig og kasse i den travle Stockhomscafeen. «Det skal du da få slippe å tenke på så travelt som det er her» takket jeg ,men hun insisterte. Vi tenkte ikke mer på henne og var godt på vei med annonseutkastet da damen plutselig sto ved bordet vårt. «Vil du ha kaffen nå»? spurte hun bare minutter etter at smørbrødet var fortært og jeg hadde flyttet kaken i angrepsposisjon. Jeg takket JA og snur meg til min kollega og utbryter: «Hun, den dama der, hun er perfekt som leder av kurssenteret! « Da servitøren kom tilbake med kaffen, spurte jeg om hun jobbet der fast. Til alt hell fortalte hun om en karriere som danser og at cafèjobben var en deltidsstilling . Men nå var knær og rygg så trett av dans at hun ville ha en annen type jobb. «Den jobben tror jeg vi har!» smilte jeg. Dagen etter var hun i intervju med teamet og Anna fikk jobben. ALLE forgudet Anna. Hun var akkurat så serviceminded, empatisk. entusiastisk, analytisk og fleksibel som et kort møte på en cafè hadde vist oss. Dette kan skje deg også! Tenkt på hvordan du fremstår i samvær med andre mennesker. Din neste sjef kan være hvor som helst!

Les også: 8 tips til en bedre jobbsøknad

CV i vesken!

Papir er IKKE gammeldags i en slik setting. Ha alltid noen eksemplarer av din CV i vesken eller lommen. Vi i Metier Arbeid har utallige historier om deltakere som har truffet gamle kolleger, naboer, studiekamerater på trikk, buss eller steder der folk møtes. I samtalens løp viser det seg at vedkommende jobber i et miljø eller kjenner noen som muligens har behov for den kompetansen du har. Da er det «korteste vei» til oppmerksomhet å lirke opp CVen og be ham/henne ta den med til rett person. Denne typen tjenester liker alle å yte. Man blir litt «helt» selv også når man bidrar til å etablere kontakt mellom folk som det kommer noe godt ut av, ikke sant? CV på papir er konkret, du glemmer det ikke og det er sjelden du får det. Derfor blir papir-CVen som oftets behandlet som det spesielle dokumentet det er. Vi ser ofte at dette kan være et første skritt på vei til en samtale som kan føre til jobb. Sender du den på mail dagen etter, om du husker det, er mye glemt hos den andre og du konkurrerer med alle de andre mailene i innboksen til vedkommende.

Les også : Oppsigelse kan ofte utløse en sorgprosess

Kart og kompass:

Følger du disse rådene, er du godt på vei til å attakkere den 80% av uløste arbeidsoppgaver som enda ikke er utlyst. Neste uke handler det om å åpne dører hos de du snart finner ut det kan være lurt å ta et møte med.