Du er IKKE en potet!

I forrige artikkel understreket jeg viktigheten av at du bevisstgjør deg på hva du faktisk kan. Og at du må selge det. Ingen arbeidsgiver ansetter noen for å være «snille». Vi er alle et verktøy som skal bidra til at virksomheten når sine mål. «Å søke jobb» er egentlig et misvisende begrep – det handler om å selge relevant kompetanse. Når jeg ber folk mellom to jobber om å fortelle meg hva de er gode på, svarer alt for mange «Jeg er som poteten, kan brukes til alt».

Les Lambergs første innlegg: Unngå morgenkåpefella som jeg gikk i

La oss slå fast med en gang: poteter vokser i jorda og kjøpes i butikken. Dersom ikke du kan gjøre rede for hva du er god til, hvordan skal den som er på jakt etter det mest egnede «verktøyet» vite det? Janteloven preger mange nordmenn. Den fortalte: «Du skal ikke tro at du er noe». Mange av oss er godt oppdratt; lært at man ikke skal skryte av seg selv, være beskjedne. Alt dette kan du bare glemme – nå handler det om å identifisere gamle suksesshitorier. Dine suksesshistorier. De vil synliggjøre dine salgbare egenskaper og være gode eksempler på at nettopp du er verd å satse på i konkurranse med andre kvalifiserte søkere i dagens arbeidsmarked. Unnskyld: andre kompetanseselgere!

Les forrige ukes innlegg: Selg de bæra du har!

Lag din Flinkebok

I prosessen med å bevisstgjøre din kompetanse og egenskaper, er Flinkeboka et svært nyttig verktøy. Kjøp deg en notisbok med stive permer – du skal ha den med deg overalt! Flinkeboka fyller du med positive glimt av deg selv. Får du et kompliment, skriv det inn. Sa noen noe du ble glad for, skriv det inn. Men først og fremst skal boken fylles med eksempler på konkrete oppgaver du har løst. Vi i Metier Arbeid kaller det suksesshistorier. Det skaper mye frustrasjon hos våre kursdeltakere i starten. «Jeg har ingen suksesshistorier. Har bare gjort jobben min», sier svært mange og blir sittende å se tomt fremfor seg uten å gjøre det minste tegn til å skrive noen historie i boken. Den viktigste jobben vi gjør i denne prosessen er samtalene der vi nærmest haler og drar ut alle suksesshistoriene. For selvsagt viser det seg at alle har gjort noe som er bra! Alle har suksesshistorier! Som synliggjør egenskaper som er verd å satse på. Start jakten på dine NÅ. Skriv dem inn i boken. Historiene bygger du opp slik:

1. Når skjedde dette
2. I hvilken situasjon (kan være både fra arbeidslivet og privatlivet)
3. Hva var utfordringen
4. Hvordan ble det løst
5. Hvem hadde du med deg
6. Hva ble resultatet
7. Hvilke egenskaper viser denne historien at du har.
   

Noen eksempler, så du kommer på gli:

Hilde, som «bare var regnskapsdame», hadde visst ikke gjort noe spesielt. Joda, viste det seg, hun hadde irritert seg over mangler i regnskapssystemet, utviklet noen nye funksjoner som førte til et nytt regnskapssystem som etter hvert også ble solgt til andre! Hennes CV viste ingen tegn til slik kreativitet, forretningsforståelse, løsningsorienterthet, effektivitet, ansvarsfølelse ...og hva mer denne historien forteller om henne.

Petter, som «bare var telefonselger» hadde vært beste selger tre år på rad, blitt teamleder, utviklet nye produkter i en kombinasjon av det de allerede solgte. Der fremsto det plutselig en ung mann med lederegenskaper, empati, er målbevisst, har stayerevne, kreativ, forretningsforståelse og mye annet bra som enhver arbeidsgiver trenger på laget.

Les også: 8 tips til en bedre jobbsøknad

Birger – som hadde «drevet med data», behersket it-systemer bare noen få skjønner hva går ut på og mente han som 50-åring var for gammel til å få jobb i it-bransjen. Ingen suksess-historier der i gården, påsto han. Men så viser deg seg at han blant annet hadde initiert store endringsprosjekter fordi eksisterende løsninger ikke var gode nok, fikk med seg kollegene i endringsprosessen og bidro med sine ideer til økt lønnsomhet i avdelingen. Den internasjonale prosjektledersertifiseringen han tok hos oss – PRINCE2 - kombinert med total omskrivning av CV basert på hans suksesshistorie gjorde ham til en ettertraktet ressurs for virksomheter som planla endringer der it var involvert. Og det er det i disse tider nesten alltid.

Kari – hjerneforskeren som var lei av den stadige jakten på nye forskningsprosjekter og usikkerheten ved å være forsker. Siste søknad om midler ble avslått og hun havnet hos oss. Hun trengte hjelp til å selge seg selv og så fornuften i å formalisere mange års prosjektarbeid ved å ta PRINCE2-sertifisering. Hjerneforsker med master og studiepoeng herfra til evigheten, men ingen suksesshistorier, påsto hun. Men din utdanning og de forskningsprosjektene du har initiert er jo en eneste lang suksesshistorie, påpekte vi. Og etter hvert kom hun på at det kanskje var mer...suksess som studentveileder, som teamleder, initiativtaker til flere kjente forskingsprosjekter, publisering av artikler i velrennomerte fagtidsskrifter.

Les mer om Prince2 her

Når du først har skrevet én historie, vil du lettere komme på flere. Ikke gi deg før du har fylt boken! Prosessen bevisstgjør deg hvorfor kjøp av din arbeidskraft er verd å betale for. Du slipper å bli rød på halsen når du i intervjuet blir spurt om dine gode sider...og eksempel på suksesshistorier. For de spørsmålene kommer ofte. Da er kandidaten som på en naturlig og strukturert måte svarer med en god suksesshistorie selvsagt å foretrekke fremfor en som stotrer og sier at «jeg vet ikke, har bare gjort jobben min». Point taken?

Les også : Oppsigelse kan ofte utløse en sorgprosess

Både Hilde, Petter, Birger og Kari hadde liten tro på ny jobb da de kom til oss i Metier Arbeid. De hadde forsøkt lenge på egenhånd, fått mange avslag på jobbsøknader og hadde i alle fall ingen suksesshistorier! Men prosessen med Flinkeboka ga dem tilbake selvtilliten. De tok til seg rådene om å tenke nytt i forhold til arbeidsoppgaver de kunne utføre og jobbet grundig med «oversettelse» av sine CV-er. De innså at jobber finnes også andre steder enn i utlyste stillinger. Effektiv research etter potensielle arbeidsgivere opp mot egen salgbar kompetanse ga full uttelling for dem alle. Hvor du skal lete etter ny arbeidsgiver utenom utlyste stillinger blir temaet i neste artikkel.