I mars kuttet sentralbanksjef Øystein Olsen styringsrenten med med 0,25 prosentpoeng til 0,5 prosent. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Hadde vi tålt en styringsrente på fem prosent i dag?
Sannsynligheten er liten, men konsekvensene ville ha vært store dersom styringsrenten hadde økt til nivåene fra før finanskrisen, mener norske økonomer.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I mars kuttet Norges Bank styringsrenten fra 0,75 prosent til 0,50 prosent. Flere, blant annet Norges Eiendomsmeglerforbund, har ropt varsko om den historisk lave styringsrenten. Frykten er at norske husholdninger vil bli alt for gjeldstynget, og at dette vil ha en negativ effekt på boligmarkedet.
Per i dag er det ikke sannsynlig at Norges Bank skrur opp styringsrenten igjen, men det er ikke lengre siden enn 25. juni 2008 at styringsrenten var 5,75 prosent.
Hvordan ville norske husholdninger ha respondert om Norges Bank hadde skrudd opp styringsrenten til fem prosent i dag, rent hypotetisk?
Les også: Hva om det ble negativ rente?
– Husholdningenes gjeldsgrad er så høy nå at det ville ha vært vanskelig for mange, men vi vet fra bankkrisen på slutten av 80-tallet at husholdningene velger å betale boliglånet i trange tider og heller stramme inn på annet forbruk. Det kan føre til mindre omsetning for næringslivet, spesielt handel og serviceforretninger, og vi ville kunne ha sett noen konkurser, sier sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik, til ABC Nyheter og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1 Gruppen.
– En styringsrente på fem prosent vil kunne gi en skikkelig nedtur i norsk økonomi med høyere arbeidsledighet. Så sant at de høye rentene ikke skyldes at det er fantastisk gode tider i Norge, men det er vanskelig å se for seg, sier Holvik.
Les også: 300.000 tåler ikke høyere boligrente
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBankene tester
Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, tror mange, men ikke alle, vil tåle en styringsrente på fem prosent.
– Gjeldsoppbyggingen har vært kraftig, samtidig har mange husholdninger en helt grei gjeldsbelastning, og vil kunne tåle en styringsrente på fem prosent, sier Olsen.
Han forklarer videre at bankene tester om lånetageren vil kunne tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng før lån blir innvilget.
– Dersom styringsrenten ble økt til fem prosent, vil mange bli nødt til å kutte ned på annet forbruk, som sydenreiser og dyre sykler. Norske husholdninger vil tåle en slik renteoppgang, men det vil ha en betydning for norsk økonomi. Forbruksveksten ville ha blitt mindre, og det vil kunne smitte over på bedriftene og gi økt arbeidsledighet, sier Olsen, som også minner om at inntektsveksten de siste årene har vært høyere enn prisveksten, noe som fører til at man bruker en mindre andel av inntekten til lån enn tidligere.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Olsen setter ned renten til 0,50 prosent
Sjefsøkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets under en pressekonferanse om nye prognoser for norsk økonomi Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
– Mange ville ha slitt
Olav Chen, senior porteføljeforvalter i Storebrand, tror også forbruket til mannen i gata ville ha blitt strammet inn:
– Det kommer veldig an på hvor brått det skjer. Jeg tror mange husholdninger ville ha slitt med å betjene renter på lånet. Det ville ha ført til at privatkonsumet i Norge gikk ned, som igjen ville ha ført til en svakere norsk økonomi Det ville også ført til et langt svakere boligmarkedet enn vi har i dag. Hvor bra norsk økonomi tåler en styringsrente på fem prosent, avhenger av hvor lang tilpasningstid man får, sier Chen og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Bedriftene ville nok også ha slitt litt med tanke på at de har en del lån. En rente på fem prosent, ville ha bremset investeringsaktiviteten til bedriftene.
Les også: Ny bank setter ned renten
Artikkelen fortsetter under annonsen
Grafikk: Sverre Frugård / ABC Nyheter
Senior porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand. Foto: Charlotte Sverdrup / NTB Tema
– Trangt for et mindretall
Øystein Dørum, sjeføkonom i DNB, mener også nordmenn flest fint vil kunne tåle en styringsrente på fem prosent, som tilsier en boliglånsrente mellom seks og syv prosent.
– I et fallende rentebilde har nye låntakere hele tiden blitt testet på om de tåler fem prosentpoeng høyere rente. Men, som vi sist så i slutten av 2008, vil et lite mindretall få en ganske trang økonomi med boliglånsrenter på dette nivået, sier Dørum og legger til:
– Siden brorparten av vår gjeld er til flytende rente, vil dette slå rett gjennom i husholdningenes disponible realinntekt. Hver prosentenhets økning i lånerenten reduserer kjøpekraften med én prosent. Følgelig vil en styringsrente på fem prosent redusere kjøpekraften med 4,5 prosent. Hvor mye dette slår ut i norsk økonomi er avhengig av om sparingen opprettholdes på dagens nivå, økes fordi folk blir bekymret for fremtidig gjeldsbetjening eller kuttes for å kompensere, sier Dørum som ikke tror Norges Bank vil skru opp styringsrentenrenten til fem prosent de neste årene.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Nordea tror på nullrente i løpet av året
Sjeføkonom i DNB Markets Øystein Dørum. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
– Nedenom og hjem
Norges Bank har ikke hatt en styringsrente på 10 prosent de siste ti årene, men ville det i det hele tatt ha gått i dagens økonomiske situasjon?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Overhodet ikke. Da går norsk økonomi nedenom og hjem, sier Kjetil Olsen i Nordea.
Elisabeth Holvik i Sparebank 1 er enig:
– Det ville ha vært et dramatisk sjokk for norske husholdninger og kommuneøkonomi, stemmer hun i.
– I dagens situasjon virker en styringsrente på ti prosent helt hypotetisk for meg. Sentralbankene har imidlertid malt seg inn i et hjørne hvor de får stadig mindre albuerom til å bruke pengepolitikken. På mange måter er det selvforskyldt. Norges Bank har hele tiden brukt renten til å stimulere norsk økonomi, noe som har ført til at husholdningene har opparbeidet seg et høyere gjeldsnivå, sier Olav Chen i Storebrand og legger til:
– Problemet er det til tider enøyde fokuset på inflasjon som sentralbanker har, uten å ta hensyn til gjeldsvekst og boligmarkedet, selv om Norges Bank i større og større grad har bevegd seg i den retningen.
Han minner om at målet til sentralbanken er å jevne ut svingninger i norsk økonomi, men ettersom husholdningene er såpass forgjeldet, har de fått mindre rom til å gjøre det med tanke på hvor høyt de kan heve renten.
– For ti år tilbake var husholdningene trolig mer immune mot en renteøkning på et par prosentpoeng. Nå vil det få dramatiske følger. Norges Bank har gjort seg selv en bjørnetjeneste som vil gjøre det vanskeligere å drive pengepolitikk.
