I disse yrkene taper kvinner mest lønnsmessig

Det er i lederjobber lønnsgapet mellom kvinner og menn er aller størst. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Her er den gjennomsnittlige forskjellen i årslønn på hele 160.800 kroner.

– Tjener 12 prosent mindre enn menn

Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Kjersti Misje Østbakken, jobber blant annet med prosjektet Kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Norge.

Hun kan fortelle at kvinner i snitt har omtrent 12 prosent lavere timelønn enn menn.

– En del av dette kommer av at kvinner og menn jobber i ulike yrker, bransjer og sektorer. Tidligere betydde forskjeller i utdanning en del, men det gjør det ikke lenger ettersom kvinner generelt har et høyere utdanningsnivå enn menn nå, sier Misje Østbakken.

Likevel står vi igjen med en uforklart lønnsforskjell på 7 prosent når vi sammenligner nokså like kvinner og menn som jobber i samme yrke, bransje og sektor, opplyser hun.

– Hva denne uforklarte forskjellen inneholder, er noe uklart. Noe kan være helt legitime forklaringer på ulik produktiv kapasitet som vi ikke klarer å fange opp, noe kan være ulike former for diskriminering, men det kan ikke vi identifisere, sier forskeren.

Les også: Flere vil prioritere pensjon enn lønn

– Flere menn er ledere

Forskning viser, ifølge Misje Østbakken, at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn ser ut til å være størst blant ledere. Deretter følger høyskoleyrker og akademiske yrker.

– Lønnsforskjeller kommer både av timelønnsforskjeller og forskjeller i arbeidstid, forklarer hun.

Der både menn og kvinner jobber heltid, er forskjellen i månedslønn i akademiske yrker 8.600 kroner, mens den i høyskoleyrker er på hele 9.600 kroner.

I kontor- og kundeserviceyrker er det imidlertid nesten ikke forskjell i månedslønnen (1.000 kroner) - vel å merke målt ut fra at begge jobber fullt, ifølge SSB sine tall.

Samlet sett tjener kvinner i heltidsjobb i gjennomsnitt 5.300 kroner mindre i måneden enn menn. På årsbasis blir det 63.600 kroner.

Til tross for disse nedslående tallene, går det hvertfall riktig vei. Studiene ved Institutt for samfunnsforskning viser nemlig en viss reduksjon i ulikhetene mellom kvinner og menn, fra omtrent 14 til 12 prosent, i løpet av 2000-tallet.

Men instituttet er usikre på om dette er en del av en ny trend.

Les også: ILO: Det vil ta 70 år å utjevne lønnsforskjeller

(Saken fortsetter under)

Kjersti Misje Østbakken, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (f.v.), og Rønnaug Mathiassen Retterås, seniorrådgiver ved Likestillings- og diskrimineringsombudet, forklarer hvorfor menn tjener mest, og hvordan kvinner kan tjene like mye. Foto: Privat

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Seniorrådgiver ved Likestillings- og diskrimineringsombudet, Rønnaug Mathiassen Retterås, mener det sjelden er slik at kvinner og menn på samme arbeidsplass, innenfor samme yrke, tjener ulikt. Hun forklarer forskjellen i timelønn hovedsakelig med valg av yrker.

– Når kvinner tjener dårligere enn menn, handler det for det meste om at kvinner og menn har ulike yrker, og at de kvinnedominerte yrkene ofte er lavere lønnet enn de mannsdominerte yrkene. For eksempel tjener en sykepleier mindre enn en ingeniør. Det handler også om at flere menn enn kvinner er ledere med høye lederlønninger, mener Mathiassen Retterås.

– Arbeidsmarkedet i Norge er veldig kjønnsdelt både når det gjelder yrkesvalg og lederansvar. Kvinner jobber typisk i lavtlønnede kvinneyrker og har også mindre lederansvar.

Les også: Store lønnsforskjeller i politiet

Permisjoner

At kvinner i Norge fremdeles i snitt tjener mindre enn menn, mener Mathiassen Retterås blant annet også skyldes utfordringer som at kvinner ofte ikke holder følge med menn i lønnsutviklingen når de er i foreldrepermisjon.

Her mener hun de enkelte bedriftene har en viktig jobb å gjøre for å hindre at kvinner taper lønnsmessig når de er i permisjoner. Bedriftene bør både sikre at kvinner i permisjon blir en del av lønnsoppgjørene - og i tillegg legge til rette for og oppmuntre menn til å ta foreldrepermisjon, mener hun.

– I tillegg er det langt flere kvinner enn menn som jobber deltid, noe som også fører til mindre i lønningsposen for kvinner, forteller hun.

Les også:

– Arbeidsgiver har ansvaret

Ansvaret for å rette opp skjevhetene ligger først og fremst hos bedriftene, mener Misje Østbakken:

– På en måte kan man si at det er bedriftenes ansvar å sørge for å ikke lønnsdiskriminere kvinner eller menn. Samtidig har vi en koordinert og sentralisert lønnsdannelse i Norge med veldig sterke kollektive avtaler i store deler av arbeidsmarkedet. Derfor er det også viktig at partene i arbeidslivet tar innover seg det ansvaret de har for å jobbe for likelønn i lønnsoppgjørene, sier forskeren.

Mathiassen Retterås mener at arbeidslivet et ansvar for å tilby kvinner og menn like muligheter for å kunne kombinere lønnsarbeid med omsorgsansvar, men at den enkelte familie også må være bevisst på hvordan de velger.

– I tillegg er det sånn at politikere, arbeidsgivere, arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og den enkelte arbeidstaker må alle fortsette å arbeide for likelønn. Politikere må være villige til å betale for å rette opp skjevhetene, og arbeidsgivere må for eksempel si til mannlige arbeidstakere at de kan ta ut fedrepermisjon, sier hun.

Les også:

Slik får du høyere lønn

To skuespillere, en mann og en kvinne, framførte et nøyaktig likt manus til 4517 testpersoner

– Mange kvinner drømmer om tidlig pensjon, men de færreste vil kunne realisere det

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no