Norske bistandspenger var med på å betale sjefsleilighet

I 2010 kjøpte den kristne organisasjonen en leilighet på 105 kvadratmeter i storbyen Kolkata (tidligere Calcutta). Leiligheten kostet 165 000 dollar.

Kort tid etter flyttet sjefen i organisasjonen inn. Han trengte et sted å bo. Organisasjonen The Lutheran World Service India Trust (LWSIT) har senere argumentert med at det var bedre økonomi i å kjøpe enn å leie.

Leiligheten ble betalt med penger som den indiske organisasjonen hadde fått fra åtte ulike bistandsorganisasjoner den samarbeidet med og hadde fått støtte fra.

Blant annet brukte den rundt 95 000 kroner fra Kirkens Nødhjelp. I tillegg tok den også 54 000 kroner fra den norske misjonens paraplyorganisasjon Digni, penger som ble gitt via Normisjon. Dette var penger de norske organisasjonene hadde fått fra det norske bistandsbudsjettet via Norad.

Les også: Svindlere utgir seg for å være fra Microsoft – igjen

Skjult i regnskapet

Problemet var bare at de åtte giverorganisasjonene ikke ble informert om leilighetskjøpet. Tvert imot:

- Kjøpet ble skjult i regnskapet som programkostnader brukt på flere av organisasjonens bistandsprosjekter, forteller Margrethe Volden, som er seksjonsleder for Midtøsten og Asia i Kirkens Nødhjelp, til Bistandsaktuelt.

Derfor oppdaget verken Kirkens Nødhjelp, Digni eller noen av de seks andre organisasjonene som hadde vært med på å betale for leiligheten hvordan pengene var brukt. Men i 2011 ble leilighetskjøpet oppdaget. Organisasjonens partnere bestemte seg for å ta en grundig gjennomgang av regnskapet. Og da ble også Digni klar over situasjonen.

Les også: Trygdesvindel for 302 millioner i 2015

Sa ikke fra

Men den norske organisasjonen fant det ikke nødvendig å si fra til Norad om at offentlige bistandspenger var brukt til et leilighetskjøp.

- Det tar vi selvkritikk på, vi var for ettergivende den gang og burde meldt fra Norad. Det var i forbindelse med en ny gjennomgang av økonomien og økonomisystemene i 2015 at vi gikk tilbake og så på gamle saker. Da fant vi det nødvendig å melde fra til Norad, og pengene er nå tilbakebetalt, sier Elie Storesletten som er seniorrådgiver i Digni.

Digni samarbeider fortsatt med den indiske organisasjonen LWSIT, men ifølge Storesletten har saken fått konsekvenser.

- LWSIT har fått nytt styre, ny leder og nye og bedre rutiner, sier hun.

Les også: Studenter forsøkte å svindle Lånekassen for 35 millioner

Visste ikke

Kirkens Nødhjelp var ikke klar over misligholdet før de ble gjort oppmerksomme på det av Norads kontrollenhet i august 2015. Det skyldes at de andre organisasjonene som hadde funnet kritikkverdige forhold i 2011/2012 ikke informerte Kirkens Nødhjelp om det de fant.

Margrete Volden forteller at Kirkens Nødhjelp har tilbakebetalt de misligholdte pengene og at samarbeidet med den indiske organisasjonen ble avsluttet i 2011. Det var fordi Kirkens Nødhjelp faset ut sitt arbeid i India.

- Vi jobber nå med å få pengene tilbake fra LWSIT, sier Volden.

- Dere oppdaget ikke dette misligholdet, det var Norad som gjorde dere oppmerksomme på det. Har det fått noen konsekvenser for rutinene deres?

- Vi mener at vi har gode rutiner for gjennomgang av rapporter og oppfølging av våre partnere. Vi har mange eksempler på at det er våre egne kontrollmekanismer som avslører mislighold eller forsøk på det, sier Volden.

Leiligheten i Kolkata eies fortsatt av LWSIT. Nå er det den nye sjefen for organisasjonen som bor i den.

- Typisk sak

Svend T. Skjønsberg.

- Dette er på mange måter en ganske typisk sak. Vi ble varslet av Digni og har hatt et godt samarbeid med dem. Her er penger brukt på en måte som ikke er i tråd med avtalen. Og det er ikke akseptabelt, sier Svend T. Skjønsberg som er leder av varslingsteamet i Norad.

Han forklarer at det var i forbindelse med varslingen fra Digni at Norad oppdaget at penger fra Kirkens Nødhjelp også var misligholdt.

- Vi informerte da Kirkens Nødhjelp om det, sier han.

- Det gikk veldig lang tid fra leiligheten ble kjøpt til Digni meldte fra til Norad. Burde det vært meldt fra om før?

- Jeg håper og tror at i dag ville Norad blitt informert raskere. Både organisasjonene og vi Norad er blitt langt bedre på dette feltet siden 2010. Men hovedsaken er at dette ble oppdaget, at pengene ble betalt tilbake og at de berørte organisasjonene har forbedret sin internkontroll og informasjonsflyt. Så systemet har fungert, selv om det tok noe tid.

- Er det en vanlig fremgangsmåte at man tar litt penger fra flere ulike givere for å på den måten lettere skjule at penger er misligholdt?

- Nei, det er ikke et vanlig mønster som sådan. Men det er viktig at givere snakker sammen om integritetsbrudd. Om et prosjekt er involvert, kan godt et annet være det også.

Les også: Mann dømt for svindel med kameratens BankID

Saken er opprinnelig publisert på Bistandsaktuelt.no.