Flyktningregnskap:SSB-tall: 20.000 syriske flyktninger vil koste hver av oss 53 øre dagen

SMÅPENGER: 20.000 syriske flyktninger vil ikke koste hver av oss mer enn 192 kroner året. Her fra Europeisk aksjonsdag for flyktninger på Eidsvolls plass i Oslo 12. september.
SMÅPENGER: 20.000 syriske flyktninger vil ikke koste hver av oss mer enn 192 kroner året. Her fra Europeisk aksjonsdag for flyktninger på Eidsvolls plass i Oslo 12. september. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hver innvandrer fra ikke-vestlige land vil koste Norge 50.000 kroner året ifølge SSB-tall. Det utgjør ikke mer enn 192 kroner året per innbygger hvis 20.000 syrere kommer til Norge i år.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

100.000 flyktninger til Norge vil koste samfunnet 430 milliarder kroner, skrev Finansavisen onsdag, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå, SSB.

SSB-forsker Erling Holmøy går god for beregningene, men presiserer overfor ABC Nyheter at dette store beløpet er summen av alle kostnader i 86 år - fra 2015 til 2100.

– Finansavisen presenterte summen av nettoutgiftene over disse 86 årene. Det blir cirka 4,3 millioner kroner per ekstra innvandrer, altså 50.000 kroner i gjennomsnitt per år, sier SSB-forsker Erling Holmøy.

Med 20.000 syriske flyktninger som ventes å ankomme til Norge i år, blir det samlede beløpet for dem per år én milliard kroner, det vil si 192 kroner hver for de 5,2 millioner norske innbyggerne i året.

Finansavisens beregninger bygget på forslaget fra professor Victor D. Norman om å ta imot 100.000 syrere i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Regningen for 100.000 flyktninger blir 430 milliarder kroner

– Kan ikke sammenlikne med 86 år

– Da snakker vi om relativt små beløp per år?

– Mange som bruker tallene som Finansavisen har beregnet på grunnlag av våre tall, synes å glemme at dette er summer over 86 år. Det er selvsagt misvisende å sammenligne summer over 86 år med årlige tall for offentlige inntekter eller BNP, sier Holmøy til ABC Nyheter.

– I tillegg viser ikke tallene nettoutgiftene som kan knyttes til én enkelt person, siden de inkluderer inntekter og utgifter knyttet til etterkommerne, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han beskriver SSBs regnemåte som den relevante hvis man vil vite virkningene av økt innvandring på offentlige finanser.

– Men de gir ikke svar på hva en enkelt gjennomsnittsinnvandrer belaster norske skattebetalere med i løpet sitt liv, sier han.

Les også: Erna Solberg: – Kommunene kan gå i overskudd på flyktninger

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Virkningene vil aldri dø ut

Holmøy understreker at en del av kostnadene knyttet til flyktninger ikke er inkludert i de tallene han og Strøm publiserte. Dette gjelder utgifter til eventuell transport, bolig/losji, mat og klær som betales direkte av det offentlige den første tiden etter ankomst.

– De beregningene som jeg og kollega Birger Strøm utførte i 2012, viste at det offentliges nettoutgifter som følge av økt innvandring fra ikke-vestlige land varierer betydelig over tid, avhengig av livsfase og yrkesaktivitet. Virkningene vil aldri dø ut, fordi innvandrerne får barn og barnebarn og så videre. Vi regnet fra en tenkt ankomst i 2015 til 2100.

Tallene bygger på et gjennomsnitt for alle ikke-vestlige innvandrereland, blant annet for arbeidsinntekt for dem som blir sysselsatt. Syrere ligger noe under den
gjennomsnittlige sysselsettingsgraden, og vil dermed innebære noe høyere offentlige utgifter enn tallene vi oppgir her, hvis det fortsetter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Jens Ulltveit-Moe: – Innvandrere uthuler velferdsstaten

Hvor mye koster en nordmann?

– Hva belaster innfødte nordmenn statskassa med - er de et overskudds- eller
underskuddsprosjekt?

– Det er et godt spørsmål som vi ikke har rukket å besvare ennå. Tallene for innvandrere laget vi på oppdrag av Brochmannutvalget. Vi var ikke bevisste nok på hvor viktig spørsmålet om regnskap for innfødte ville bli.
Vi skal lage et slikt regnskap, men da må vi regne lenger enn 2100. For mange av dem som blir født i 2015, vil leve lenger enn 85 år.