Rødgrønn frykt for brattere nedtur

– De er for få, for svake og de kommer for sent, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen om regjeringens tiltak mot dårligere tider.

LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen mener regjeringen inntar en «vente-og-se»-holdning.

– Det er veldig alvorlig i en situasjon hvor ledigheten vokser og det er utsikter til at den kan bite seg fast på et varig høyt nivå, sier han.

Finansminister Siv Jensen (Frp) la tirsdag fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. I det varsler hun svakere vekst i norsk økonomi enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet. Lav oljepris er hovedforklaringen.

«Støtdempere»

Regjeringen venter svakere vekst i sysselsettingen framover, men bare en moderat oppgang i arbeidsledigheten fram til 2016. Det skyldes at arbeidsinnvandringen avtar.

– Fallet i oljeinntektene vil stille vår evne til omstilling på prøve. Norsk økonomi må være best mulig forberedt. Vi må styrke vekstevnen i økonomien og legge til rette for at veksten i produktiviteten igjen kan gå opp, sier Jensen.

For å motvirke negative effekter i realøkonomien reverserer regjeringen nå endringene i permitteringsverket. Hensikten er å gjøre det lettere for arbeidsgivere å beholde arbeidskraft. Det legges også opp til 1.000 flere tiltaksplasser for ledige.

Samtidig peker Jensen på en rekke «støtdempere» i økonomien som vil gjøre nedgangen mindre bratt, nemlig lav rente, lavere kronekurs, et fleksibelt arbeidsmarked og lavere lønnsvekst enn antatt.

– Passiv tilskuer

Opposisjonen er likevel ikke overbevist om at budsjettet i tilstrekkelig grad forbereder Norge på dårligere tider. SVs finanspolitiske talsmann Snorre Valen ser flere tegn til en kraftig nedkjøling i norsk økonomi.

– Stortinget må ta en ordentlig diskusjon om vi trenger kraftigere lut, sier han.

Aps Marthinsen mener 1.000 tiltaksplasser ikke er nok og er spesielt bekymret for de unge.

– Vi frykter ledigheten kommer til å fortsette å stige i høyt tempo. Den har økt raskere enn vi så for oss. Over 4 prosent mener jeg er helt uakseptabelt, sier hun.

Senterpartiet mener regjeringen ikke ser ut til å ta «de alvorlige tegnene i norsk økonomi på alvor».

– Regjeringen velger å være en passiv tilskuer til at mange bedrifter sliter og at ansatte permitteres eller sies opp, sier partileder Trygve Slagsvold Vedum.

NHO mener derimot regjeringens budsjett er godt tilpasset en utfordrende lavkonjunktur. I likhet med LO og Norsk Industri er også NHO glad for at permitteringsreglene igjen blir endret.

Rentekutt i sikte

Regjeringen øker oljepengebruken med 5,1 milliarder kroner i revidert budsjett, som samlet innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på nesten 170 milliarder. Det tilsvarer 2,6 prosent av beholdningen i oljefondet.

Dette er omtrent som forventet, og analytikere mener budsjettet ikke vil ha noen særlig innvirkning på Norges Banks pengepolitikk. Dermed kuttes trolig styringsrenten til rekordlave 1,00 prosent i juni, slik næringslivet håper på.

Den største omdisponeringen i revidert nasjonalbudsjett skjer til fordel for kommunene, som regjeringen vil tilføre 1,1 milliarder kroner i frie inntekter for å bøte på en skattesvikt på 1,3 milliarder.