Regjeringen vil bruke mer oljepenger
Regjeringen øker oljepengebruken med 5,1 milliarder kroner i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Totalt brukes 2,6 prosent av kapitalen i oljefondet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Revidert nasjonalbudsjett:
- Tredobling av antall kvoteflyktninger med særlige medisinske behov fra 20 til 60.
- Støtten til Syria og nabolandene økes med 250 millioner, til totalt 1 milliard kroner. Den totale bistandsøkningen blir på 265 millioner.
- Kommunene får 1,1 milliard kroner for å kompensere for tapte skatteinntekter. Inntektssvikten er beregnet til 1,3 milliarder kroner.
- I Kommuneproposisjonen for 2016, som legges frem samtidig med revidert budsjett, varsles det en realvekst i kommunenes samlede inntekter til 6-7 milliarder kroner. 4,5- 5 milliarder kroner av veksten kommer som frie inntekter.
- 21 millioner i økte bidrag for å avhjelpe flyktningsituasjonen i Middelhavet.
- Ekstrabevilgning på 11,3 millioner kroner til saksbehandling i UDI.
- Nesten 130 millioner kroner til arbeid mot terror og radikalisering. 78,3 av millionene går til PST. 38,8 millioner til politiet, først og fremst til Oslo politidistrikt. I tillegg går 12 millioner kroner til tiltak mot radikalisering og voldelig islamisme i fengsler og kommuner.
- 3 millioner kroner til forsøksprosjektet med dyrepoliti i Sør-Trøndelag.
- Friske midler til HV-øvelser i Forsvaret.
- Egen ferjeavløsningsordning og et nytt system for belønning av kommuner i vekst.
- Vegtilsynet skilles ut fra Statens vegvesen for å få et uavhengig tilsyn underlagt Samferdselsdepartementet.
- Forslag til hvordan dagens 288 kommunale kemnerkontorer skal erstattes av større, statlige regionkontorer presenteres.
- Den omstridte poseavgiften som ble lagt på is tidligere i vår, fjernes. Inntektstapet dekkes inn ved å øke el-avgiften med 0,5 øre per kilowattime
- 40 millioner kroner settes av til skredsikring i Romarheimsdalen i Nordhordland.
- 106 millioner kroner ekstra til 64 tiltak mot barnefattigdom.
- Skattefradrag til ytterligere 15.000 uføretrygdede.
- Innstrammingene i permitteringsreglene fra i fjor blir reversert.
- Husbanken får 6,7 millioner kroner til forbedring av IKT-systemer. Hensikten er bedre kontroll med utbetaling av bostøtte.
- 25 millioner kroner til å utvide Fremsenteret i Tromsø med et nytt byggetrinn.
- Oljepengebruken økes med 5,1 milliarder kroner. Dermed brukes totalt 2,6 prosent av kapitalen i oljefondet.
Den raske veksten i pensjonsfondet innebærer at andelen er lavere enn i fjor, selv om bruken av olje- og fondsinntekter er noe høyere. Hver niende krone som brukes over offentlige budsjetter hentes nå fra oljefondet, ifølge regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
I fjorårets forslag til revidert nasjonalbudsjett økte oljepengebruken med 1,9 milliarder kroner. Totalt 2,8 prosent av kapitalen ble brukt.
Årets budsjettforslaget innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 168,8 milliarder kroner. Økningen i fonden skyldes hovedsakelig svakere kronekurs.
Bakgrunn: Tirsdag legges revidert nasjonalbudsjett frem - her er alle lekkasjene
Øker bistandsbudsjettet
I det reviderte budsjettet settes det av 265 millioner kroner mer til bistand.
Mesteparten kommer i form av økt humanitær bistand som følge av krigen i Syria, samt økte utgifter til asylsøkere og flyktninger i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenØkningen dekkes inn gjennom en ekstrabevilgning på 250 millioner kroner, mens det resterende er omdisponeringer innenfor eksisterende bistandsbudsjett.
Dette er i tråd med hva statsminister Erna Solberg (H) tidligere har varslet.
Den samlede norske bistanden var i 2014 på 31,7 milliarder kroner og utgjorde 0,99 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI).
Årets budsjett blir på nærmere 32,8 milliarder kroner, men det er uklart om dette vil være nok til å nå det uttalte målet om 1 prosent av BNI.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMer arbeidsavklaringspenger
Regjeringen bevilger også over 170 millioner kroner mer til arbeidsavklaringspenger (AAP) i revidert nasjonalbudsjett.
Grunnen er at antallet som mottar denne støtten, i år vil øke med 1.350 personer i forhold til det som var budsjettert.
Samtidig foreslås bevilgningen til utgifter forbundet med legeerklæringer redusert med rundt 30 millioner kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenMottakere av arbeidsavklaringspenger øker fordi den forventede overgangen fra AAP til uføretrygd ved årsskiftet kom senere enn forventet.
AAP ble innført i 2010 som erstatning for yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Pengene skal sikre økonomisk støtte når man er uten inntekt på grunn av sykdom eller skade og trenger bistand for å komme i arbeid.
