Forslag til skattereform:– Scheel-utvalget kan ødelegge boligmarkedet fullstendig

I dag er det slik at de som leier ut en del av boligen de bor i, slipper å betale skatt av inntektene, så lenge de selv bruker minst halvparten av boligen beregnet etter utleieverdien.

Dette har Scheel-utvalget som i desember la fram sine forslag til reform av skattesystemet, foreslått å endre.

De vil skattlegge denne inntekten med samme sats som på annen kapitalbeskatning. I dag er denne skattesatsen 27 prosent, men utvalget har foreslått å sette den ned til 20 prosent.

Generalsekretær Peter Batta i Huseiernes Landsforbund (HL) ser dystert på utviklingen i boligmarkedet, dersom forslaget blir ny politikk.

– Folk må ha tak over hodet. Dette forslaget vil få veldig negative konsekvenser, som Scheel-utvalget ikke har tatt hensyn til. De har bestemt seg for at utleie bør betraktes som annen inntekt og derfor skattlegges. Det blir litt for enkelt når det de foreslår virkelig risikerer å ødelegge boligmarkedet fullstendig, sier Batta til ABC Nyheter.

Les også: Høyre skeptisk til utleieskatt og fjerning av BSU

– 42.000-57.000 utleieenheter vil forsvinne fra markedet

I en fersk rapport som Huseiernes Landsforbund har utarbeidet i samarbeid med NyAnalyse, beregner de at på lang sikt vil mellom 42.000 og 57.000 færre utleieenheter tilbys i markedet dersom skatten økes på utleie av egen bolig.

I fjor var det vel 400.000 husholdninger som leide bolig, ifølge den ferske rapporten.

Peter Batta i Huseiernes Landsforbund mener skattlegging av inntekter fra utleie i egen bolig vil bidra til betydelige vanskeligheter for alle som trenger å leie en bolig, og som en konsekvens skape ytterligere press på prisene i et allerede presset kjøpemarked. Foto: Huseierne.no

– 400.000 leieboliger utgjør 20 prosent av boligmarkedet. Og ifølge våre beregninger er 60-70 prosent av leieboligene i private hus, der eieren selv bor, sier Batta.

Han legger til at det ikke finnes eksakte tall fordi registrering av utleiebolig ikke er pålagt.

Muligheten til å leie ut skattefritt, er for en del mennesker avgjørende for at de kan ta seg råd til å kjøpe enebolig. Utleie er også populært blant eldre, som har stor plass etter at barna har forlatt hjemmet.

– Mange som eier enebolig har en hybelleilighet i kjelleren. Veldig mange eldre som eier enebolig, leier ut. De har godt med plass, og synes det er fint å ha noen i huset når de er bortreist. Og det er et kjærkomment tilskudd på inntektene, sier Batta.

Innføres skatt på disse leieinntektene vil det ikke bare påvirke boligmarkedet på lang sikt, men også få en dramatisk effekt på kort sikt, ifølge generalsekretæren.

– Basert på våre forutsetninger kan det ventes en reduksjon i utleietilbudet på rundt 48.000 enheter noen år etter innføringen av skatten, sier Batta.

Dette passer dårlig med at behovet for leieboliger forventes å øke betraktelig i årene fremover.

«Basert på blant annet dagens og den siste tids trend i leieandel blant husholdningene på rundt 17 prosent og SSBs mest sannsynlige prognose for befolkningsutviklingen, ventes det et behov på 63 000 nye leieboliger mot 2030», heter det i rapporten fra HL.

Les også: Frp: – Scheel-utvalget viser at vi trenger skattelette

– Økte leiepriser og økte boligpriser

Dersom 48.000 utleieboliger forsvinner, tilsvarer det cirka 12 prosent av det samlede utleiemarked i Norge. Da vil det føre til at prisene øker på leieboliger, forklarer Batta.

– Det er alltid en relativt konstant mengde som ønsker å leie, og er det færre boliger på markedet vil de som trenger bolig by over hverandre. Det er som på kjøpemarkedet, en kamp om det som tilbys.

– All økonomisk teori viser at færre tilbud vil gi økte priser. I tillegg vil de som fortsetter å leie ut bolig, selv om inntekten skattlegges, kompensere ved å sette opp leieprisen, understreker han.

Færre leieboliger vil også påvirke kjøpemarkedet, fordi de som egentlig ønsker å leie, men som ikke får tak i leiebolig, vil tvinges til å forsøke å kjøpe bolig, mener Batta.

– 10-20 prosent vil jeg anslå at leieprisene kommer til å øke med. Pluss at prisene kommer til å bli presset opp også i kjøpemarkedet. Dette forslaget får en virkelig negativ konsekvens som Scheel-utvalget ikke har tatt hensyn til, sier han.

Les også: Scheel-utvalget truer den norske hyttedrømmen

Vil fjerne flere fradrag

Scheel-utvalget ble oppnevnt av Stoltenberg-regjeringen i mars 2013, og leverte sin utredning til Solberg-regjeringen i desember i fjor. Mandatet deres var i utgangspunktet å utrede selskapsskatten, det vil si skatt på bedriftsoverskudd.

Solberg-regjeringen ga utvalget et tilleggsmandat, og ba om en utredning hvor også de totale skatte- og avgiftsinntektene ble redusert.

Et stort kutt i selskapsskatten, som Scheel-utvalget har foreslått å senke fra 27 til 20 prosent, vil føre til at staten taper store skatteinntekter. Disse pengene må hentes inn på annet vis. Dette vil skatteutvalget gjøre blant annet ved å heve laveste momssats og fjerne en rekke skattefradrag, som for eksempel pendlerfradrag, foreldrefradrag, fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, fradrag for fagforeningskontingent og Boligsparing for ungdom (BSU).

Les også: Scheel-utvalget vil kutte en rekke skattefradrag

– BSU må styrkes, ikke fjernes

Batta i Huseiernes Landsforbund er naturlig nok mest opptatt av at Scheel-utvalget ønsker å fjerne boligsparing for ungdom (BSU).

– I stedet for å fjerne BSU bør ordningen styrkes. Man får ikke særlig med bolig i Oslo for under to millioner kroner i dag. Egenkapitalkravet betyr at du må ha 300.000 kroner på konto for å få lån på to millioner. I dag er taket for BSU-sparing 200.000 kroner, sier Batta.

– Vi mener boligsparingen er en inngangsbillett til boligmarkedet. Ungdommene må ha penger i banken, ellers så får de ikke lån. Finanstilsynet skjerper inn kravet til at man må ha 15 prosent egenkapital for å få lån i det hele tatt. Da mener vi BSU er veldig viktig for å stimulere interessen for å spare, fordi man får både høyere sparerente og skattefradrag, sier generalsekretær Peter Batta i Huseiernes Landsforbund til ABC Nyheter.

Høringsfristen for skatteutvalgets utredning, «NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi», var 7. april. Saken er nå under behandling i Finansdepartementet.

I en epost til ABC Nyheter skriver Finansdepartementet følgende:

«Departementet vurderer nå høringsuttalelsene som har kommet fra Huseiernes landsforbund og andre instanser. Skatteutvalgets utredning vil blir fulgt opp med en egen stortingsmelding til høsten.»

Les også: Huseierne: – Dette kommer til å bli en svart dag

Hovedpunktene i forslaget til skattereform fra skatteutvalget ledet av Hans Henrik Scheel:

* Dagens modell for beskatning av selskaper beholdes.

* Skattesatsen på alminnelig inntekt settes ned til 20 prosent for både selskaper og personer.

* Regelen for begrensning av renter i selskaper strammes inn, blant annet ved at den også omfatter renter til uavhengige långivere.

* Det innføres en kildeskatt på renter og royalty.

* Det innføres merverdiavgift på gebyrbelagte finansielle tjenester og avgift på margininntekter i finanssektoren.

* Avskrivningssatsene for visse driftsmidler strammes inn, blant annet for skip, personbiler, hoteller, startavskrivninger på maskiner og husdyrbygg i landbruket.

* Flere fradrag i inntektsskattegrunnlaget for personer fjernes for å redusere satsene i inntektsbeskatningen og redusere effektivitetstapet ved beskatning.

* Eierinntekter skilles ut som et eget skattegrunnlag med en egen skattesats. Samtidig innføres særskilte skatteregler om at lån fra selskap til aksjonær skal behandles som utbytte.

* En ny, progressiv skatt på personinntekt innføres, den erstatter også dagens toppskatt.

* Formuesskatten endres, slik at alle objekter inkludert gjeld verdsettes til om lag 80 prosent av faktisk verdi og bunnfradraget økes, innenfor en provenynøytral ramme.

* Utvalget foreslår at dagens nullsats og laveste sats i merverdiavgiften heves til 15 prosent.

Kilde: Finansdepartementet