Felles krav til jordbruksavtale for første gang:Spire fikk Bondelaget på kroken foran jordbruksforhandlingene

HELLER NORSK KORN ENN BRASILIANSK SOYA: Lars Petter Bartnes (Norges Bondelag, til v.), Gunn Jorunn Sørum (Norges Bygdeungdomslag), Mari Gjengedal (Spire),Gaute Eiterjord (Natur og Ungdom) og Lars Haltbrekken (Norges Naturvernforbund) lanserer felles grunnlag for ny jordbruksavtale. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
HELLER NORSK KORN ENN BRASILIANSK SOYA: Lars Petter Bartnes (Norges Bondelag, til v.), Gunn Jorunn Sørum (Norges Bygdeungdomslag), Mari Gjengedal (Spire),Gaute Eiterjord (Natur og Ungdom) og Lars Haltbrekken (Norges Naturvernforbund) lanserer felles grunnlag for ny jordbruksavtale. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norsk matproduksjon er soyaifisert! mener Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon Spire. De fikk Bondelaget med på krav om økt kornpris for å øke norsk produksjon. Hva Bondelaget gjør, er likevel usikkert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Slik foregår jordbruksoppgjøret

I jordbruksoppgjøret forhandler staten med Norges Bondelga og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om de økonomiske vilkårene for landets bønder.

De viktigste inntektssidene som påvirkes av jordbruksoppgjøret er hvilke priser bøndene skal få for varene, og tilskudd fra staten.

Formelt hører ikke skattebestemmelser innunder jordbruksavtalen, men partene har de siste årene også lagt til grunn et jordbruksfradrag fra skatten.

Her er de viktigste datoene for jordbruksoppgjøret 2015:

  • Jordbruket presenterer sitt krav fredag 24. april
  • Staten skal etter planen presentere sitt tilbud tirsdag 5. mai
  • Jordbruksforhandlingene skal være avsluttet fredag 15. mai

Les mer om jordbruksavtalene hos Landbruks- og matdepartementet

Onsdag samles representantskapet i Norges Bondelag for å avgjøre hvilke krav de skal stille til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) i årets jordbruksforhandlinger.

Men forut for det har Bondelaget for første gang samordnet de politiske kravene sine til en ny jordbruksavtale, med fire andre organisasjoner:

Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon Spire, Natur og Ungdom, Bygdeungdomslaget og Naturvernforbundet.

– Det er første gang vi går så organisert inn i et jordbruksoppgjør sammen med miljø- og ungdomsorganisasjonene. Det er en god situasjon for oss, sier Bondelagets leder Lars Petter Bartnes.

Felles utspill, uvisst utfall

Han kunne midlertid ikke love at Bondelaget ville gå inn for ett av de viktige kravene, økt kornpris til bonden, da de fem organisasjonene la fram sitt felles innspill på en pressekonferanse.

– Det må representantskapet vårt først ta stilling til, sier Bartnes på spørsmål fra ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Spørsmålet om kornpriser er følsomt innad i bondeorganisasjonene. For økt pris til kornbonden gir økte utgifter til fôr for husdyrbonden.

Men uten høyere kornpris vil norske kornarealer trolig gå videre ned, og med det - graden av norsk selvforsyning av mat- og fôrråvarer.

Les også: Må kjøre traktor 1800 timer året - fordi bruket er så stort

Fra brasiliansk soya til norsk korn

– Norsk matproduksjon er blitt soyaifisert! Mens våre egne ressurser ligger brakk eller går ned, sier Spires leder Mari Gjengedal.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norge er i stadig større grad avhengig av importerte fôrråvarer, spesielt soya fra Brasil. Vi som står bak innspillet, ønsker ikke at maten vår avhenger av at regnskog og annen natur i utlandet blir ødelagt, fortsetter hun.

– I et matsikkerhets-, miljø-, og solidaritetspersektiv har Norge et ansvar for å føre en politikk som fører oss ut av soyaavhengigheten, mener Gjengedal og får full tilslutning av de øvrige organisasjonene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Det må stimuleres til økt kornproduksjon og mindre soyaimport. Samtidig skal bondens inntekt ivaretas.
  • Det må lønne seg å bruke norsk gras, høy, halm og beite.
  • Forbrukerne må oppmuntres til å kjøpe mat laget på norske ressurser
  • Staten må stimulere til økt forskning og næringsutvikling for norsk fôrproduksjon
  • Matvareprisene må reflektere de reelle produksjonskostnadene.

Les også: Fattigbønder i Mosambik fikk frøfabrikk av norske bønder

Norske Felleskjøp: – Sats på korn

Ønsket fra de fem organisasjonene er i tråd med rådene Norske Felleskjøp nylig sendte til Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget foran årets jordbruksforhandlinger. Felleskjøpene er markedsregulator i kornsektoren, innkjøpssamvirke for korn og aktør i produksjon av matmel og kraftfôr.

«Den negative utviklingen en nå har sett over mange år i kornproduksjonen er alvorlig. Statens tilbud i 2014 ga ingen signaler om at Regjeringen har ambisjoner om å snu denne utviklingen, snarere tvert imot da de foreslo en ytterligere svekking av kornøkonomien. Avtalen som senere ble inngått mellom KrF, Venstre, FrP og Høyre viste at det i mellompartiene er en viss vilje til å bruke både økt kornpris og økt arealtilskudd for å styrke kornproduksjonen.», skriver organisasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Felleskjøpene anbefaler en økning i kornpris til bonde på 39 øre kiloen. Dette er såpass mye at de foreslår å trappe opp med dette i løpet av tre år.

Risikoen Felleskjøpene ser for seg hvis dette ikke skjer, er at enda større kornarealer tas ut av drift i de beste kornområdene. Dermed kan det oppstå mer grasproduksjon slik at melke- og kjøttproduksjonen trekkes til sentrale strøk fra distriktene der det nå hovedsakelig er kanalisert.

Slik ser utviklingen av kornproduksjonen i Norge ut:

RUTSJER UTFOR: Slik er fallet i norsk kornproduksjon. RUTSJER UTFOR: Slik er fallet i norsk kornproduksjon.

Kilde: Norske Felleskjøp

Les Spires rapport Soyalandet