Regjeringens varslede klima-mål:Tine Sundtoft åpner for å klima-kutte mindre enn EU

LOVER IKKE SAMME KUTT SOM EU: Tine Sundtoft med viktige signaler om regjeringens klimaambisjon som legges fram i februar. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
LOVER IKKE SAMME KUTT SOM EU: Tine Sundtoft med viktige signaler om regjeringens klimaambisjon som legges fram i februar. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

EU har varslet FN om at de vil kutte klimautslippene sine med 40 prosent innen 2030. Så mye er det ikke sikkert at Norge vil påta seg, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

BRUSSEL (ABC NYHETER): Det gjør Sundtoft klart overfor ABC Nyheter i Brussel, kort før hun sammen med Europaminister Vidar Helgesen (begge Høyre) skal møte EUs nye klima- og energiminister Miguel Arias Cañete.

FNs medlemsland har forpliktet seg til å presentere sine mål for utslippskutt forut for det viktige klimatoppmøte i Paris i høst.

– EU har lagt sine mål fram mot 2030. Vi arbeider nå med å utforme våre og regner med å legge fram regjeringens forslag til mål mot 2030 for Stortinget neste måned, sier Sundtoft.

EU og Norge, sammen og forskjellig

– EU er en veldig viktig alliansepartner på veien mot Paris. Vi ønsker et tett samarbeid med EU i klimapolitikken, understreker Sundtoft.

– Norge har siden oktober i fjor vært med i gruppen av de mest ambisiøse EU-landene, Green Growth Group (Grønn vekst-gruppe).

– Jobben Norge gjorde sammen med Singapore på det forberedende klimamøtet i Lima, fikk på plass avtalen den siste natta. Nå skal vi fortsette i Paris, sa Sundtoft da hun møtte norsk presse i den norske EU-delegasjonens lokaler tirsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men utgangspunktet for EU og Norge er vidt forskjellig. EU har en mye større andel fossil energi, blant annet mye kullkraft å foreta sine kutt fra. Norge har mest fornybar energi fra før. Det gjør det vanskeligere å kutte prosentvis like mye.

Dessuten kan EU fordele kutt ulikt på sine 28 medlemsland.

Les også: - Regjeringa har to oljeministrar

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samme tall, høyere ambisjon

– Innebærer det et høyere ambisjonsnivå for klimakutt dersom Norge påtar seg samme mål som EU har vedtatt, nemlig 40 prosent kutt i klimautslippene innen 2030?

– At vi skal være like ambisiøse som EU, betyr ikke at vi skal sette samme tall som EU. Med samme tall ville Norge vært mer ambisiøst, sier Tine Sundtoft til ABC Nyheter.

– Norge er med vår fornybarandel ganske annerledes enn EU. Når vi vet hvor tett sammenvevd klima og energi er, kan Norge og norsk fornybar energi også bidra til å redusere utslipp i EU og erstatte kull i europeiske land, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - Denne kongressen er historiens verste i USA!

Vil ta både ute og hjemme

– Kan Norge bli med i EUs «boble» for fordeling av klimakutt, altså ta mindre kutt her mot at det tas mer i et EØS-land i EU?

– Vi er allerede godt integrert med vår deltakelse i EUs klimakvotesystem ETS. Vi har et annet utgangspunkt enn EU. Vi skal finne ut utslippsmål innenfor de sektorene som er med i ETS, innen de som ikke er kvotepliktige og ønsker en internasjonal klimaavtale i Paris med fleksible mekanismer, svarer klimaministeren.

– Hva betyr fleksible mekanismer?

– At landene kan samarbeide om utslippskutt. At vi blir kreditert hvis vi samarbeider om å kutte utslipp i andre land.

– Klimakampen handler ikke om et kretsmesterskap i utslippskutt, det er et verdensmesterskap. Men det er ikke til hinder for at vi også skal kutte i Norge, sier Tine Sundtoft.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil pumpe opp mye olje

Tine Sundtofts besøk til Norges klima-allierte, EU, skjer samme dag som regjeringen foreslår en 23. konsesjonsrunde som tillater oljeselskapene å lete i alle aktuelle områder i Barentshavet - til store protester fra opposisjonen og miljøorganisasjonene.

Det er kjent at staten subsidierer oljeselskapenes letevirksomhet. Ifølge WWF kan det dreie seg om hele 100 milliarder statlige kroner for å dekke oljeselskapenes kostnader i Barentshavet.

– Ser du dette som samfunnsnyttig bruk av fellesskapets penger i disse klimatider?

– Det er en annen debatt som jeg ikke vil gå inn, svarer klima- og miljøministeren.

– Hvordan tror du det blir oppfattet i Green Growth Group at Norge som et ambisiøst land i klimaspørsmål er villig til å subsidiere med så store summer for å pumpe opp mer fossil energi?

– Det vi gjør i dag, er å få fram faktagrunnlaget. Så vet alle at Norge er det landet som har blant verdens høyeste CO2-avgifter på vår oljeutvinning og har strenge miljøkrav, sier Tine Sundtoft.