DOBLING AV KYLLINGHUS: Nortura advarer om mer sykdom og investeringer som går tapt. Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund ønsker mer stordrift velkommen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Sylvi Listhaug vil doble kyllingfjøsene:Nortura slår alarm om industri-produksjon av kylling
Nortura mener kylling-forslag fra Sylvi Listhaug vil øke smittepresset, svekke dyrevelferden, kaste bort enorme investeringer og gi få, store aktører kontroll over hele verdikjeden i Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det mest alvorlige hvis landbruks- og matminister Sylvi Listhaug får åpne for mer industrialisert kyllingproduksjon, er at noen få aktører da kan skaffe seg kontroll over hele verdikjeden - fra slakting til salg.
Det sier direktør for handels- og næringspolitikk i Nortura, Gunnar Dalen, til ABC Nyheter.
Han og Nortura er sterkt bekymret for et forslag Listhaug sendte ut på høring 22. september.
Der går regjeringen inn for å doble grensa for hvor mange kyllinger det kan være på ett bruk. Listhaug ønsker seg en grense på 280.000 kyllinger per bruk, mot 140.000 nå.
Nortura argumenterer for at departementets forslag til de grader mangler en forhåndsvurdering av virkningene, at det bryter med statens egne regler for å utrede virkningene av nye vedtak, Utredningsinstruksen.
– Øker risiko for antibiotikabruk
Høringen ble avsluttet allerede 14. november,
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRegjeringens mål er å iverksette den nye forskriften om doblet konsesjonsgrense for kylling- og kalkunproduksjon halvannen måned etter - fra nyttår av.
«Vi finner det urovekkende at Departementet ikke omtaler den økte risikoen for dyrehelsa, og dermed risiko for økt medisinbruk, som Departementets forslag kan innebære.», skriver Nortura i sin høringuttalelse.
De mener at dobling av flokkene også øker risikoen for dyrevelferden.
Les også: Overlege mener Listhaug overser «tikkende antibiotika-bombe»
Kjøpmenn med full kontroll?
Mens dagens kyllingprodusenter er bønder der kyllinghuset inngår i øvrig produksjon, ser Dalen for seg produksjonslokaler på industritomter, drevet og eid av dagligvarekjeder eller kjøttindustri.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGunnar Dalen ser allerede tendenser til dette i Norge:
– Rema har som kjent hånd om både Hugaas Rugeri og et kyllingslakteri på Støren. Steget over til en utvikling der råvareproduksjon, foredlingsindustri og salg kontrolleres av ett selskap, er derfor ikke stort, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenPolitisk rådgiver Lars Joakim Hanssen (Frp) ser det annerledes:
– Vår vurdering er at de fleste investeringer innenfor produksjon av kylling og kalkun gjøres i tett samarbeid mellom aktørene i kjeden. En produsent er avhengig av avtaler både om levering av kylling og mottak av slaktekylling. Det er overraskende at Nortura synes å mene noe annet, skriver Hanssen i en epost til ABC Nyheter.
Frykter store investeringstap
Nortura anklager i sin uttalelse regjeringen for ikke å ha vurdert investeringsbehov som åpningen for større drift vil utløse, noe de altså mener staten har plikt til å gjøre.
Selskapet er bekymret for at det vil føre til at det oppstår et investeringskappløp der produsenter vil bygge større bygninger for å bli mer konkurransedyktige.
Dermed vil eksisterende bygninger bli utkonkurrert og tømmes.
«Vi tviler på om Departementets forslag samlet sett vil være samfunnsøkonomisk
Artikkelen fortsetter under annonsenlønnsomt, særlig fordi eksisterende bygningsmasse med lang gjenværende brukstid kan gå ut av bruk som relativt ulønnsomme i en ny struktur med større og færre enheter og bygninger.», skriver selskapet.
– Ikke statens sak
Politisk rådgiver Lars Joakim Hanssen avviser kritikken.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Høringssvaret fra Nortura er basert på udokumenterte spekulasjoner om administrative og økonomiske konsekvenser for næringen og samfunnet som vi er uenig i, svarer han.
– Nortura ignorerer at dette er et regelverk som kun begrenser hvor stor produksjon hver enkelt produsent kan ha uten særlig konsesjon, skriver Hanssen og fortsetter:
– Regelverket gjelder for selvstendige næringsdrivende som selvsagt er økonomisk ansvarlige for sine disposisjoner. Det ligger ikke innenfor utredningsinstruksen at departementet i en slik høring skal utrede konsekvenser av at aktørene i næringen gjør ufornuftige valg.
Artikkelen fortsetter under annonsenTilfreds bransjeorganisasjon
Landbruks- og matminister Sylvi Listhaugs forlag om å doble den maksimale størrelsen på kyllingbesetninger i Norge fra 140.000 til 280.000 kyllinger får i høringen kraftig motbør også fra fylkesmenn og andre høringsinstanser.
Næringsorganisasjonen Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund, som blant annet har Rema-kontrollerte Hugaas som medlem, ønsker derimot forskriftsendringen fra nyttår velkommen.
De understreker at det forstsatt vil kreves konsesjon for å produsere kylling og kalkun i Norge, slik at det ikke blir fritt fram for nybygging og overetablering.
