FIKK AVTALE: Siv Jensen (Frp) i samtale med den italienske finansministeren Pier Carlo Padoan før møtet med EUs finansministre i Luxembourg tirsdag morgen. Foto: EPA/NICOLAS BOUVY/NTB scanpix.
Siv Jensen om finanstilsyn til ESA:– Norske banker ville flagget ut uten denne EU-avtalen
Det sier finansminister Siv Jensen etter møtet med EU tirsdag der det norske finanstilsynet ble lagt under ESA.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Slik er EUs finanstilsyn:
Finanskrise: Den internasjonale finanskrisen i 2008 viste at finansmarkedene i EU var for svakt regulert og at nasjonale tilsynsmyndigheter sviktet i håndteringen av enkeltinstitusjoner i krise.
Nye tilsyn: Ett av EUs svar på avdekkede mangler i regulering og tilsyn, var å etablere en ny finanstilsynsstruktur, med blant annet tre nye tilsynsmyndigheter for bank-, verdipapir- og forsikringstilsyn - EBA, ESMA og EIOPA.
Ny overnasjonalitet: Disse tilsynsmyndighetene kan i noen grad treffe vedtak som binder enten nasjonale myndigheter eller enkeltinstitusjoner/private parter. Den nye strukturen trådte i kraft i EU 1. januar 2011.
(Kilde: Finansdepartementet)
– Uten dette hadde vi stått i et selskap som fremmer interessene til spekulanter, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til ABC Nyheter.
Tirsdag morgen inngikk hun og ministre fra Island og Liechtenstein en avtale med EU som får stor betydning for banker, forsikringsselskaper og andre finansaktører.
Den sørger i praksis for at EUs tre organer for finanstilsyn får øverste myndighet i Norge over denne viktige samfunnssektoren.
EUs finanstilsyn skal få fatte vedtak som får virkning direkte for norske myndigheter og selskaper.
Men ifølge avtalen må det skje via EFTAs overvåkingsorgan ESA i Brussel.
ESA skal nå bygges opp til å bli større for å kunne håndtere denne gigantnæringen.
EUs organer skal utforme vedtak, som så formelt skal effektueres av ESA.
ESA og det norske Finanstilsynet skal få delta uten stemmerett i EUs tilsynsorganer for finanssektoren. EU-tilsynene skal få delta på ESAs møter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå forhånd har tilpasningen til EUs finanstilsyn vært betraktet som en av de kinkigste suverentitetsavståelsene Norge har gjort i EØS-avtalen.
Les: – Vi skal beholde kontrollen med finanstilsynet
– Uaktuelt å legge oss under EU
– Jeg er veldig fornøyd med at vi har sikret en samlet norsk finansnæring adgang til EUs marked, som er den viktigste, sier Jensen til ABC Nyheter.
Hun tror at norske banker og finansinstitusjoner ville ha flyttet til EU-land dersom de ikke får operere med samme regelverk som konkurrentene i EU.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Uten en slik avtale ville det ført til utflagginger. I tillegg er avtalen godt innenfor rammen av EØS-avtalen. EUs utgangspunkt var at vi skulle legge oss inn i deres tre tilsynsorganer. Det har hele tida vært uaktuelt for oss, fortsetter hun på telefon fra Luxembourg, der avtalen ble underskrevet.
– Vi har fått avtale som er god for Norge, vår finansnæring og for EU, slår Siv Jensen fast.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Har ikke finansnæringen adgang til EUs marked?
– Det ville vært behov for betydelige tilpasninger. Mange har sagt at deres tilpasning ville bli å flagge ut. Og konkurranseevnen ville bli svekket uten harmonisering av reglene i Norge og EU.
Les også: Marit Arnstad frykter eksplosiv strid med EU
Att og fram om suverenitet
I juni sa Siv Jensen til ABC Nyheter at hun skal finne en ordning for deltakelse i EUs finanstilsyn som ikke overlater suverenitet.
«Vi skal finne en løsning som ivaretar det faktum at vi ikke er medlem av EU, og derfor overlater vi heller ikke suverenitet.», sa hun da.
– Innebærer ikke denne avtalen avståelse av suverenitet?
– Det spørs hvordan man ser på det. Vi har funnet en ordning innenfor EØS-avtalens rammer. Påstanden om at vi avgir suverenitet til Brussel, er feil. Vi har sikret rettslige behov gjennom ESA og EFTA-domstolen. Dette har en samlet finansnæring etterspurt lenge. Nå har vi løsning innenfor den grunnlovsmessige rammen, svarer Siv Jensen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ville fremmet spekulanter
Regjeringen mener likevel at denne avtalen må godkjennes i Stortinget etter grunnlovsbestemmelsen som dreier seg om å avgi myndighet til internasjonale organer, nemlig Grunnlovens §115 (tidligere §93).
Artikkelen fortsetter under annonsen– Betyr ikke det at avtalen innebærer avståelse av suverenitet?
– Grunnen til at vi viser til §115, er at avtalen kan anses som å være mer enn lite inngripende, svarer finansministeren.
115 tillater imidlertid avgivelse av suverenitet kun «på et saklig begrenset område»
– Avtalen har lite politisk dimensjon. Dette er noe Norge ønsker. Denne avtalen mener jeg er udramatisk. Det er bredt flertall i Stortinget som har ønsket en slik løsining på plass, sier Siv Jensen og konkluderer:
– Uten dette hadde vi stått i et selskap som fremmer interessene til spekulanter.
