Ny angrerettlov for netthandel

Tidligere i år ble det klart at vi snart kunne få en helt ny angrerettlov; loven som regulerer kjøp ved blant annet netthandel og telefonsalg.

Nå har politikerne banket loven gjennom, og den har vært i kraft siden fredag 20. juni.

- Det er viktig at næringsdrivende nå følger de nye reglene, og vi kommer til å følge nøye med på at forbrukernes rettigheter blir respektert. Loven gir mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt til næringsdrivende som bryter den, advarer forbrukerombud Gry Nergård i en pressemelding.

Les mer: Dette er negativt og positivt ved den nye angrerettloven

Gjelder hele EØS

Grunnen til at vi har fått en ny angrerettlov starter på E og slutter på U: EU. Deres direktiv om forbrukerrettigheter skulle innføres, og en ny angrerettlov måtte på plass for å harmonisere lovgivningen vår med resten av Europa.

Og her ligger ett av hovedpoengene med den nye loven: Nå har du i prinsippet den samme 14 dagers angreretten i både norske og europeiske nettbutikker, så lenge butikken befinner seg i et EØS-land.

- Det er en stor forbedring for norske forbrukere, sier direktør Ingeborg Flønes for forbrukerservice i Forbrukerrådet i en pressemelding.

Tidligere varierte angreretten fra land til land. Nå skal alle få den samme.

Nytt om angrerett

Angrerettloven heter egentlig Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler. Den handler derfor ikke bare om angrerett.

Men for å ta det første først: Angreretten er, i Dinsides øyne, stort sett den samme som den alltid har vært. Det vil si at du har 14 dager på deg fra du mottar varen til å angre på kjøpet, uten noen annen grunn enn anger.

Noen forskjeller er det likevel, som:

• Tidligere kunne angreretten forsvinne ved kjøp til under 300 kroner. Nå gjelder den uansett.
• Tidligere kunne du angre på intimprodukter etter å ha prøvd dem. Nå kan du ikke angre på forseglede intimprodukter om forseglingen er brutt.

• Du må fortsatt betale returkostnadene , men opplyser ikke butikken om disse, må butikken betale selv.
• Tidligere var angrerett prøverett , så du kunne teste produktet først og angre etterpå. Dette skal i og for seg fortsatt gjelde, men: Butikken kan kreve å få erstattet eventuelle verditap om de mener du har brukt den, og ikke bare testet den. Forbrukerrådet ser for seg at dette kan skape trøbbel, og at man må få noen eksempler gjennom rettsvesenet før man vet hvorvidt prøveretten har tapt seg.

Nytt om opplysningsplikt

Den nye angrerettloven stiller også nye krav til nettbutikkenes kommunikasjon med deg. Kort fortalt: Du skal bli fortalt alt du trenger å vite, før du gjør kjøpet.

Dette er nok mer aktuelt i andre land enn i Norge, da de store, seriøse nettbutikkene her til lands aldri har hatt noen interesse av å skjule fraktkostnader og slu vilkår. Men reglene er gode å ha med tanke på at de nå gjelder alle nettbutikker i hele EØS-området.

• Du skal få vite alt du blir belastet for utover kjøpssummen, i klartekst, før du trykker «Kjøp». Det du ikke får vite om, skal butikken erstatte. Samme gjelder bindingstider og automatiske fornyelser.
• Slike «Kjøp»-knapper skal gjøre det så klart som mulig at du faktisk kjøper noe du plikter å betale for.
• Butikken får ikke krysse av felt for deg ved bestilling. Gjør de det, skal du få erstattet eventuelle utgifter feltene ga deg. Altså felt av typen «Ja takk, jeg vil gjerne tegne forsikring på dette produktet».
• Også vilkår for reklamasjon, eventuelle kopibeskyttelser, varens viktigste egenskaper og liknende skal kommuniseres tydelig og klart, så kunden vet hva hun kjøper.

For spesielt interesserte: Forbrukerrådet har laget en veilleder til den nye angrerettloven. Den er 49 sider lang.