Stor, større, størst: Dansk landbruk drives av stadig færre og større bruk. Men er så gjeldstynget at selveiende bønder drives over til å bli forpaktere for finansverdenen. Illustrasjonfoto fra Nord-Jylland: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Høyres og Frps forbilder i landbruks-politikken:Danske bønder fra selveiere til å jobbe for pensjonsfond
Det effektive danske landbruket er i så dyp økonomisk krise at finansselskaper ser sitt snitt til å kjøpe opp gårdsbruk og tilsette bønder som hittil har vært selveiere, til å drive jorda for seg.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dansk landbruk har gjort det Høyre og Fremskrittspartiet foreskriver i Norge:
Slått sammen bruk til store effektive enheter. Danskene blir ikke hindret av myndigheter som setter begrensninger på hvor stort et gårdsbruk får være, slik som i Norge.
På toppen av det hele opererer de i et mildere klima og atskillig flatere landskap.
Likevel har dansk landbruk nå blitt så forgjeldet at pensjonsfond nå regner med at det kan være lønnsomt å investere i å kjøpe opp gjeldstyngede danske gårdsbruk som sårt trenger investeringer.
Deretter vil investorene bryte den århundregamle tradisjonen med selveiende danske bønder, ved å inngå kontrakter med bønder til å drive landbruksproduksjon for dem.
«AP Pension investerer milliarder i landbruget», skriver den danske avisa Berlingske i sin papirutgave 8. juli.
Pensjonsfondet AP Pension bekrefter overfor Berlingske at de står klar til å investere 300-600 millioner danske kroner i begynnelsen av sitt landbruksprosjekt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Hvis vi kan se at dette virker, er vi hurtig klar med 600 millioner til på toppen av de første 600 millioner, sier AP Pensions administrerende direktør Søren Dal Thomsen til Berlingske.
Desperasjon åpner for avkastning
Pensjonsfondets analyse bygger på at landbruket desperat trenger investeringer, men på grunn av næringens elendige økonomiske situasjon, ikke får lån. Samtidig regner fondet med at de nå kan få kjøpt jord til priser på et bunnivå. Dermed kan de vente en årlig avkastning på 6 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Dette er brudd med et par hundre års tradisjon med selveiende bønder, skriver den danske avisa.
AP Pension oppretter et eget fond, Dansk Farmland K/S, som kjøper inn den praktiske ledelsen fra Dansk Farm Management (DFM), som velger ut egnede landbruksarealer og folk til å drive dem.
Andre pensjonsfond i Danmark følger nøye med og kan ifølge Berlingske også tenkes å kaste seg inn i landbruksmarkedet.
Artikkelen fortsetter under annonsenVil berge landbruket ved stordrift
I Norge vil Høyre og Fremskrittspartiet på sikt bygge ned importvernet og dermed nærme seg dansk og EUs nivå på priser til bonden, og sier at økonomien til de gårdsbrukene som overlever, skal bedres ved å la dem vokse seg store og effektive.
Dette resonnementet har Høyre kjøpt faglig dekning for i et notat fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Nilf.
Les: Landbruksforskere gir Erna drahjelp i valgkampen
Ledelsen i NILF hevder riktignok at Høyre-notatet står for en enkeltforskers, Klaus Mittenzweis, og ikke Nilfs regning. Men instituttet har siden latt Høyre påberope seg det statlige Nilf i sine politiske innlegg.
Mittenzweis beregninger forutsetter at bøndenes økonomi blir berget ved at de på 12 år med Høyres politikk skal vokse seg mye større enn i dag.
Den gjennomsnittlige norske kornbonden skal ha nesten tre ganger så store åkre i 2021, som i 2009. Ifølge Nilf-notatet laget på bestilling fra Høyre, skal arealet opp fra 385 til 1015 dekar.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Andre forskere har imidlertid påpekt at norsk landbruk også om det var politisk ønsket, av geografiske årsaker ikke kan bli som dansk.
Les: Norsk geografi knuser Høyres håp for landbruket
Store gårder, gigantisk gjeld
Danmark er en kjempeprodusent av landbruksvarer. I 2011 ble det melket omtrent tre ganger så mye melk, høstet åtte ganger så mye korn og drettet opp 20 ganger så mange svin som i Norge.
Til tross for disse volumene har det danske landbruket de siste årene vært i en økonomisk krise. I 2011 var den totale gjelda på 343 milliarder danske kroner.
Det opplyser norsk landbruks utredningskontor AgriAnalyse i en rapport om dansk landbruk i fjor.
Et gjennomsnittlig dansk gårdsbruk drevet på heltid skylder hele 21,7 millioner danske kroner.
Dette gir høye rentekostnader. Og mye av gjeldsfellen skyldes ifølge AgriAnalyse nettopp prosessen med å konsentrere produksjonen på stadig færre og større gårdsbruk.
Omtrent halvparten av gjelden kan føres tilbake til eieroverdragelser, som igjen kan knyttes til stadig økende størrelse på driftsenhetene og økte jordverdier, skrev AgriAnalyse i fjor.
