Danmark kan få rentetak på forbrukslån:– Dyre smålån er forbrukernes eget ansvar

Danmark vil ha slutt på at lånetilbydere deler ut penger med skyhøye renter.

Ifølge Danmarks Radio varsler landets regjerning nå en forbrukerpolitisk lovpakke. Pakken skal ta gjøre det vanskeligere for lånegivere å dele ut penger med grenseløse renter.

Les også: Derfor bør dere ha samboerkontrakt

– Jeg vil ikke avsløre hva vi gjør helt presist. Men det vil komme tiltak som adresserer akkurat slike hurtige lån, sier Karina Lorentzen i partiet Sosialistisk Folkeparti, til TV2 Nyhederne i Danmark.

Det danske forbrukerrådet krysser nå fingrene for at den nye loven innebærer et rentetak, slik at danskene ikke lenger får mulighet til å låne penger med flere hundre prosents rente, slik de kan i dag.

– Uvitenhet er problemet

DNBs forbrukerøkonom og programleder i økonomiprogrammet Luksusfellen, Silje Sandmæl, mener Norge ikke behøver en liknende lovbestemmelse.

– Nei, jeg tror ikke vi trenger det. Det virkelige problemet her er uvitenheten hos folk, det er der vi må begynne. De må selv åpne øynene og ta ansvar for sin egen situasjon, sier hun til ABC Nyheter.

Mange av dem hun møter gjennom Luksusfellen har ikke anelse om hvor høy rente det er på lånene sine. I tillegg er det mange som tar opp nye, dyre lån for å betale for eksempel boliglån.

– Man må lære seg å bli kvitt den dyreste gjelda først. Det er altfor mange eksempler på folk som betaler boliglån i stedet for å søke om avdragsfrihet for å kunne betale ned på andre ting, sier Sandmæl.

Les også: Strammer inn på førstehjemslån

Hun sier at mange tror at den kjappe løsningen på mange smålån er å skaffe seg ett nytt og større. Men i stedet graver man seg lengre ned i gjeldskrisa.

– Jeg vil advare mot å ta opp større forbrukslån med mindre det er helt prekært, sier hun.

Over 9000 prosents rente

Også i Norge florerer det av selskaper som gir deg lån uten sikkerhet med effektiv rente opp mot 50 prosent. Ekstra omtale har firmaet Folkia fått, som låner deg en tusenlapp med effektiv rente på over 9000 prosent.

Sandmæl vil ikke legge skylda på pengeselskapene for at nordmenn havner i økonomisk krise, men mener det er opptil hver enkelt å ta ansvar selv:

– Selskapene gjør det jo for å tjene penger, som alle andre. Det er opp til forbrukerne om man vil at et selskap skal gå bra eller ikke. Så lenge man ikke benytter seg av et tilbud, så går det dårlig for bedriften.

Ønsker profittgrense

Jorge Jensen, underdirektør i Forbrukerrådet, vil gjerne ha begrensninger på hvordan låneselskapene opererer. Men han vil heller ha en grense for hvor høy profitt en utlåner kan ta på et lån. Slik vil selskapene miste interessen for å drive slik de gjør i dag, mener han.

Han reagerer sterkt på at Sandmæl identifiserer «uvitenheten hos folk» som det virkelige problemet.

– Umodent å skyve vekk ansvaret

– Det virkelige problemet er uansvarlig produktutvikling og utlånspraksis hos bankene, herunder også tilbyderne av forbrukslån. Det er ikke godt samfunnsansvar å skyve fra seg ansvaret på den måten. Man kan ikke velte alt over på kunden. Dette viser en umodenhet når det gjelder det samfunnsansvaret man har som bank, sier han til ABC Nyheter.

Han mener Sandmæls «krav» om at forbrukerne skal bli flinkere i finans, gjør at bankene i ytterste konsekvens kan gjøre akkurat som se selv vil.

– Økonomisk uforstandige mennesker har alltid eksistert, men nå møter de aggressive og kyniske finansaktører som ler av forsiktigheten og ansvarsfølelsen som bankene hadde før, og den delen av bransjen utnytter forbrukere med dårlige vurderingsevne, fortsetter Jensen.

– Bankene har et stort ansvar

Han sier at bankene har et stort ansvar i prosessen med å låne ut penger. De skal ikke gi kreditt til folk de ikke tror vil betale tilbake, forteller han.

Selv om han er positiv til forbrukeropplæring, mener han det er urealistisk å «sette nordmenn på skolebenken». Samtidig påpeker han at det er for lite økonomiundervisning i skolen. Løsningen er steder som Finansportalen.no, hvor du kan sammenlikne vilkårene for blant annet forbrukslån.

Les også: Regjeringen snur i BSU-saken

– Dokumentene forbrukere får når vi signerer ved lån, er ikke laget for å sette forbrukere i stand til å treffe veloverveide valg. En undersøkelse vi gjorde viser at opptil 61 prosent av ordene som er benyttet i avtalevilkårene oppleves som vanskelige å forstå.

Restriksjoner i EU

I dag har flere land i EU innført renterestriksjoner, som ifølge Jensen fungerer «i varierende grad». Han håper det mulige rentetaket i Danmark også kan vekke interessen for liknende begrensninger her til lands.

– Vi har forsøkt å diskutere dette med norske myndigheter, men interessen har så langt vært liten.

Statssekretær Morten Søberg i Finansdepartementet forteller at det ikke er tatt stilling til om det bør innføres et tak på renter på usikret gjeld i Norge. Samtidig påpeker han at lånevirksomhet i Norge er gjenstand for omfattende regulering.

– Mange lånesøknader avslås

– Finansavtaleloven innebærer plikt til å opplyse om effektiv rente, vurdere lånesøkerens kredittverdighet og plikt til å frarå opptak av lån når økonomisk evne eller andre forhold tilsier det. Selskapene som gir forbrukslån avslår 40–90 prosent av søknadene. Det er viktig at Finanstilsynet ser til at de som gir lån har gode rutiner for forsvarlige kredittvurderinger, at de opplyser kundene godt om lånekostnader og at de oppfyller sin frarådingsplikt, skriver han i en e-post til ABC Nyheter.

Les mer:

– Helt uaktuelt å legge om boligskatten

Færre bruker boligen som bank fordi fastrentelån er rekordbillige

Les flere økonominyheter