Kriminelle har et forsprang på Økokrim

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen/Kapital.

Skattemyndighetene har rundt 650 ansatte på lønningslistene som hver dag jobber på spreng med å avsløre skatte- og avgiftskriminalitet i Norge.

Selv om de aller fleste personlige skatteytere og bedrifter er ærlige og oppgir riktige inntekter og fradragsposter til myndighetene, er det noen som ikke følger reglene. Den lille gruppen unndrar årlig milliardbeløp av samfunnets inntekter.

De mest alvorlige tilfellene av bedragerier mot staten som skattekrimavdelingen til skattedirektør Nina Schanke Funnemark avdekker, blir politianmeldt.

For mange saker henlegges

I fjor sendte Skatteetaten rundt 120 saker videre til landets politidistrikter. Men ikke alle anmeldelsene blir fulgt opp av lovens lange arm, og skatteskurker går fri.

De fem siste årene har politiet henlagt to av tre saker om økonomisk kriminalitet, og mange av anmeldelsene kommer fra offentlige etater som har samlet grundig dokumentasjon om lovbrudd.

– Vi har for høy henleggelsesgrad av anmeldelser fra skatt. Det er de misfornøyd med, erkjenner Økokrim-sjef Pål Lønseth.

I fjor sendte skattedirektør Nina Schanke Funnemarks ansatte 120 anmeldelser til politiet. Men mange av sakene ble henlagt på grunn av ressursmangel. Foto: Eivind Yggeseth

Samme dag som Kapital møter ham, har han presentert en 58 sider lang trusselvurdering om den kriminelle økonomien i Norge. Rapporten fastslår at økonomisk kriminalitet ikke blir tilstrekkelig prioritert i politiet.

Ifølge Lønseth er det absolutt ikke viljen til å etterforske saker det står på, men mangel på ressurser, prioriteringen, dels kompetansmangel og at spillerommet for å bruke enkelte nye etterforskningsmetoder begrenses av lover, regler og retningslinjer.

Slikt trenger ikke de kriminelle å tenke over, som raskt tar i bruk ny teknologi for å loppe sine ofre for penger og andre verdier, enten de er privatpersoner, bedrifter eller offentlige myndigheter.

Og det finnes et marked hvor kunnskapsrike folk tilbyr sine tjenester mot betaling som gjør at de med uærlige hensikter kan ligge både ett og to skritt foran politiets etterforskere.

Spesialgruppe opprettes

Men nå tar Økokrim grep for å tette forspranget til de kriminelle. Startskuddet gikk 1. november.

– Vi har etablert en gruppe som består av statsadvokater, politiadvokater, spesialetterforskere, politietterforskere og bistandsrevisorer, sier førstestatsadvokat Petter Nordeng.

Han er leder for Økokrims juridiske avdeling og forteller at noen av ressursene i gruppen stiller Økokrim med selv. De øvrige er rekruttert fra Oslo statsadvokatembete, Oslo og Øst politidistrikt samt Skatteetaten.

– Gruppen vil bestå av rundt 30 personer som skal arbeide samlet i én etasje hos Økokrim, sier Nordeng.

– Dette er et prøveprosjekt over to år, og vi skal etterforske saker fra Skatteetaten som ellers ville gått til politidistriktene Oslo og Øst, sier Lønseth.

Det er utrolig viktig å få stanset pengestrømmene. Da rammer man også tradisjonell organisert kriminalitet.

Den ene grunnen til at de to distriktene er valgt ut er den geografiske nærheten til Økokrims hovedkontor. Ansatte som er rekruttert til prosjektet bor i og rundt Oslo. Den andre grunnen handler om volum av saker.

– Omtrent 60 prosent av våre anmeldelser går til de to politidistriktene, sier Schanke Funnemark.

Hun håper prøveprosjektet sørger for at flere av etatens anmeldelser blir fulgt opp, etterforsket og ender med tiltale og domfellelser.

– Men det er en forutsetning at prosjektet blir tilført riktig kompetanse, ressurser og stabilitet ved at det er dette det jobbes med, sier hun.

Økokrimsjef Pål Lønseth (t.v.), og førstestatsadvokat Petter Nordeng, sjef juridisk avdeling i Økokrim har satt sammen en gruppe med advokater, etterforskerer og revisorer som skal avsløre skattesvindlere. Foto: Eivind Yggeseth

Etterforskere flyttes rundt

Skattedirektørens bønn har vært litt av kjernen i utfordringene til politiet, og en grunn til at mange saker hun mener burde endt opp i rettssystemet i stedet har blitt en del av statistikken over henleggelser.

– De som jobber med disse sakene, de jobber med veldig mye annet også. De blir ikke skjermet. De brukes til å etterforske andre typer kriminalitet og får dermed heller ikke bygd sin spisskompetanse på feltet, sier Lønseth.

Han forteller at det ikke er uvanlig at etterforskere som jobber med økonomisk kriminalitet blir revet ut av pågående etterforskninger og satt til å jobbe med andre sakstyper som prioriteres mer i politidistriktet.

For Lønseth har det derfor vært viktig at personell i de to politidistriktene som vanligvis jobber med Skatteetatens anmeldelser, overføres til, og jobber i, Økokrims lokaler mens prøveprosjektet gjennomføres.

– Da får de jobbet skjermet og fokusert, og man får bygget et miljø som jobber med disse problemstillingene. Får de gjort det i vår linje og blir styrt slik vi ønsker de skal styres, så vil vi få effekter, sier Lønseth.

Flere saker på vei

– For oss er det viktigste at våre anmeldelser blir fulgt opp. Så er det opp til andre å vurdere hvordan det best kan organiseres i politiet, sier skattedirektøren.

Skatteetaten har siden i sommer levert 67 anmeldelser knyttet til momsbedragerier. Den største saken har et omfang på en halv milliard kroner. Økokrim har siktet den norske filmprodusenten Egil Ødegård etter en anmeldelse fra Schanke Funnemarks folk.

– Vi sitter på flere saker som vi kommer til å anmelde i nær fremtid, og også tilsvarende saker som er kjent på mva.-siden, sier hun.

Ved å samle etterforskningen og de påtalemessige vurderingene hos Økokrim kan gruppen også dra nytte av etatens øvrige kompetanse og ressurser som er bygd opp over mange år.

Sammenstiller informasjon

Økokrim sitter på mye informasjon om kriminelle nettverk, deres finansielle sårbarheter og om hvordan svarte penger kan vaskes så de blir hvite og rene.

Hvert år mottar Økokrim flere tusen meldinger om mistenkelige transaksjoner fra banker, forsikringsselskaper, e-pengeforetak, meglere, verdipapirforetak, advokater, revisorer og regnskapsførere. Håpet er at meldingene fra de rapporteringspliktige aktørene skal avdekke hvitvasking og finansiering av kriminalitet.

Summen av alle disse meldingene og andre opplysninger Økokrim mottar, slik som anmeldelser, utveksling av informasjon gjennom internasjonalt samarbeid, opplysninger fra ulike tilsynsorganer og egne etterforskninger, bidrar til å forebygge og avsløre organisert kriminalitet.

– Motoren for de organiserte kriminelle miljøene er hvitvasking, korrupsjon og reinvestering av kriminell profitt, sier Lønseth.

Follow the money

Han trekker paralleller til Al Capones tid på 1920-tallet. Alle visste at den italienske gangsteren som slo seg opp i Chicago tjente store summer på ulovlig spritsalg, smugling, gambling, prostitusjon og utpressing. Han ble også koblet til en rekke drap.

Men gang på gang slapp han unna straffeforfølgelse for disse syndene.

Men selv en hardbarket kriminell som Capone trenger å føre en form for regnskap over inntekter fra sin ulovlige geskjeft. Og de straffbare forholdene han til slutt ble buret inne for, var skatteunndragelser.

24. oktober 1931 fikk endelig påtalemyndighetene has på gangsterkongen Al Capone (midten). Her forlater han rettssalen hvor han ble dømt til 11 års fengsel for skatteunndragelser. Foto: AP / NTB

– Det er utrolig viktig å få stanset pengestrømmene. Da rammer man også tradisjonell organisert kriminalitet. Du kan godt selge noen kilo, men det er ikke noe vits å selge de kiloene om du ikke får brukt pengene etterpå. Derfor er det viktig at man kortslutter motoren til de kriminelle så ofte man kan, sier Lønseth.

Nettverk av hjelpere

For å bli kvitt svarte penger får noen av de kriminelle hjelp av profesjonelle aktører. De kan være advokater, regnskapsførere og revisorer, men også ansatte i banknæringen og eiendomsmeglere.

Ifølge Europol brukes profesjonelle tilretteleggere av seks av ti kriminelle nettverk som opererer i EU.

Motoren for de organiserte kriminelle miljøene er hvitvasking, korrupsjon og reinvestering av kriminell profitt.

De sørger for blant annet for å få selskaper som driver med kriminell virksomhet til å fremstå som foretak som opererer på den riktige siden av loven.

– Driver disse profesjonelle tilretteleggerne med dette bevisst, eller blir de uforvarende dratt inn i disse straffbare forholdene?

– Helt sikkert begge deler. Vi har saker hvor det er helt bevisst, sier Lønseth.

Han ønsker ikke å rette noen moralsk pekefinger mot dem han omtaler som råtne epler, for det mener ikke Økokrim-sjefen vil være særlig fruktbart. Men han kommer med et klart budskap: Økokrim skal styrke totalforsvaret mot økonomisk kriminalitet.

– Profesjonelle tilretteleggere skal vite at vi fremover aktivt kommer til å dele mye mer informasjon med Finanstilsynet, skattemyndighetene, børsen og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet (Advokattilsynet fra nyttår, journ. anm.) Det gjør vi for å gjøre deres jobb bedre, sier Lønseth.

Advokater varsler sjelden

Advokater håndterer klientkontoer hvor millioner av kroner hvert eneste år parkeres før de sendes videre. Likevel kommer det få meldinger om mistenkelige transaksjoner fra nettopp advokater til Økokrim.

I årets ni første måneder har advokatstanden bare rapportert 16 mistenkelige transaksjoner, mens Økokrim har mottatt 54 bekymringsmeldinger fra revisorer og 128 fra regnskapsførere.

Nylig besluttet Finanstilsynet å opprette en ny enhet med rundt 20 ansatte som skal gå de profesjonelle tilretteleggerne nærmere etter i sømmene.

Skatteetaten samarbeider med revisorer og regnskapsførere, som er viktige bidragsytere for å kvalitetssikre at det materialet som sendes skattemyndighetene er godt.

– Samtidig ser vi at det er rådgivere som er tilretteleggere som bidrar til at skatteunndragelser kan skje. Noen tilfeller vi ser er såpass kompliserte at det ikke er noe hvem som helst kan finne på. Det er ofte rådgivere som legger til rette for det.

– Så det er ikke uaktsomt?

– Nei, og det har vi sett over flere år, sier Schanke Funnemark.

Straffer med skatt

Selv om Økokrim nå styrker etterforskningen av skattesviksaker, så er det mange skatteytere som hvert år blir sanksjonert for ikke å ha betalt rett skatt, uten å havne i politiets søkelys.

– De siste årene har Skatteetaten ilagt tilleggsskatt i vel 1.000 saker pr. år, og skjerpet tilleggsskatt i over 300 av disse sakene, sier Funnemark.

Satsen for tilleggsskatt er 20 prosent av den skattemessige fordelen. Ved grove tilfeller kan den økes med ytterligere 20 prosent, og for særlige grove tilfeller av skatteunndragelser kan den samlede tilleggsskatten ende på 60 prosent.

– Forundrer kreativiteten blant de kriminelle deg noen gang?

– Hvis man virkelig vil og virkelig går inn for det, og det er det jo noen som gjør, så benyttes kreativitet, og det tas stor risiko, sier skattedirektøren.

Men det er én ting som er viktig for Skatteetaten når man oppdager nye måter å lure samfunnet for penger på.

– Det er å forebygge og forhindre skattekriminalitet, sånn at vi unngår at det skjer igjen, sier Schanke Funnemark.