Nytt aldershjem-konsept med Tesla og vinkjeller til fri bruk

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

– Da min far ble syk for elleve år siden, besøkte jeg ti ulike sykehjem i Oslo, og ble utrolig skuffet. De er langt fra et hjem og veldig institusjonspreget. Skal man få plass på et sykehjem, må man være heltids pleietrengende. I gamle dager fikk man plass hvis behovet var der. I dag kan man risikere å ikke få plass før det er for sent. Det må da være mulig å få de eldre til å kvikne til på et gamlehjem, sier Sven P. Meyer.

Det nylig oppussede Hovseterhjemmet og det relativt nye Ullernhjemmet i Oslo har også et klart institusjonspreg. Det er i hvert fall ingen ting som minner om hjem der, tross navnene.

I hovedhusets første etasje er det fire adskilte rom og stuer. Foto: Hilde Oreld

– Norge er, slik jeg har forstått det, det eneste landet i Europa som fortsatt bygger sykehjem. I resten av Europa bygges det demenslandsbyer og omsorgskonsepter. I Oslo bygger de Omsorg+, og det er bygget demenslandsby på Tøyen hvor beboerne leier rom i et større fellesskap med café, frisør, fotpleie og så videre, sier Meyer og hever stemmen:

– Og dette er kjempefint, men det bygges for lite. Alt for lite! Eldrebølgen kommer om kort tid, og politikerne er ikke forberedt. Politikerne har misforstått – er det et sted i budsjettet det må settes inn det det er behov for, er det i eldreomsorgen. Her må politikerne bruke oljepenger uten begrensninger. Oljepengene er til fremtidige generasjoner, og det betyr de som er gamle nå.

Det må da være mulig å få de eldre til å kvikne til på et gamlehjem.

Men fordi det ikke skjer, har Meyer tatt saken i egne hender. I 2021 kjøpte han Tune Prestegård i Sarpsborg med tanke på å gjøre eiendommen om til et paradis for de gamle.

– «Boglede» er mitt livsprosjekt. Det skal være et sted man kvikner til. Et sted å glede seg over å bo.

Tok en mastergrad om fremtidens sykehjem

Meyer er utdannet byggmester og takstmann. Han har jobbet i Opak i mange år, og han er medgründer av Norges Mesterakademi (NMA) og Norges Takstakademi (NTAK).

– Men sykehjem kunne jeg ikke noe om, bortsett fra at jeg hadde sett at det var triste greier da jeg lette etter plass til min far. Derfor bestemte jeg meg for å forske i dette, så jeg ville ta en master.

Meyer skrev masteroppgaven «Hvordan bygge sykehjem tilpasset det fremtidige behov».

– Jeg hadde en spesiell motivasjon som jeg ikke hadde kjent på tidligere. Sommeren 2017, to og et halvt år senere, var masteroppgaven godkjent til topp karakter.

– Beboerne må føle at det er et hjem, og ikke en institusjon. Foto: Hilde Oreld

I forbindelse med oppgaven besøkte Meyer en rekke sykehjem i Norge, USA og på Island, og fremtidens sykehjem begynte å forme seg. Det skal være lite, men ikke for lite. Beboerne må føle at det er et hjem, og ikke en institusjon. Og det må være nok ansatte, slik at de får tid til å prate.

– Mange av dem jeg pratet med ble fortvilet da jeg skulle gå, fordi de ansatte ikke hadde tid til å snakke med dem utover den avsatte tiden til pleie. Jeg vil også fremme et forslag for politikerne om at det burde være slik at man kan velge eldreomsorg som et supplement til å utføre verneplikt.

– Det følger med en vinkjeller slik at beboerne alltid har vin i hyllen sin. Foto: Hilde Oreld

I forbindelse med masteroppgaven var Meyer i USA, og der er det ekstreme forskjeller mellom offentlig og privat sektor. De private sykehjemmene var som femstjerners hoteller, og de offentlige ekstremt triste.

– I private sykehjem var første etasje felles, og i andre etasjer var de demente samlet. Andre steder var de åndsfriske sammen med andre åndsfriske. I tillegg hadde de mange ufaglærte som spiste med dem og pratet med dem. Det er en god sammenblanding. Også kombinasjonen av barnehagebarn og de gamle får tommel opp fra meg.

– Hva med de pårørende?

– Et av de noe overraskende funnene i forbindelse med oppgaven var at 29 prosent av de spurte i en representativ undersøkelse i aldersgruppen 40-60 år, ønsket å bo i en avstand på opptil en time fra sine pårørende. Dette fordi venner, barn og barnebarn ville bli en stund og kanskje overnatte. Kvalitet kontra kvantitet. Dersom de bor nær de pårørende, var det bekymring fra noen om at de pårørende bare ville komme stressende innom for en lynrask visitt på vei hjem fra jobb, kanskje før de skal hente i barnehagen eller lage middag.

Konseptet Boglede

Meyer understreker at når du kjøper en Boglede-bolig, kjøper du et konsept og ikke bare en bolig. Det følger med en rekke muligheter, tjenester og det gode liv. Tune Prestegård benyttes i dag til alt fra bryllup, bursdager og minnestunder til intimkonserter og konferanser. Når prestegården ikke er utleid, vil lokalene være tilgjengelig for beboerne. I tillegg skal Drengestuen restaureres, etter krav fra Fylkeskonservatoren. Bygningen blir gjort om til et helsesenter med lege, fysioterapeut, kiropraktor og trimrom. Meyer skal også sette opp et nytt Boglede-bygg med åtte seniorleiligheter. Alle leilighetene får åpen stue/kjøkkenløsning, soverom, bad og stor balkong.

Her er det klargjort til minnesamvær. Huset leies ut til en rekke formål, og når det ikke er arrangementer, har beboerne tilgang til fellesrommene i hele huset. Foto: Hilde Oreld

– I tillegg følger det med en vinkjeller slik at beboerne alltid har vin i hyllen sin, og vi skal også kjøpe inn to Teslaer, eller om beboerne ønsker en annen biltype. Beboerne betaler kun for bruken. Det følger også med en parkeringsplass til hver leilighet.

Det er mulighet for pårørende å leie seg et rom på minihotellet i andre etasje i hovedhuset.

– Dersom helsen skranter, kan beboerne velge mellom kommunal eller privat helsehjelp, de kan for eksempel velge hvor ofte leiligheten skal vaskes, eller om man ønsker null, ett eller alle måltider. Maten kan serveres i leiligheten eller i de store fellesarealene. Om eller når de trenger pleie, kan de velge å få dette utført privat, eller benytte rettighetene de har krav på av det kommunale.

Med kjøp av prestegården, restaurering og bygging av nytt hus, regner Meyer en investering på rundt 70 millioner kroner.

– Men det blir sikkert mer, sier den tidligere takstmannen.

Leilighetene, som er fra 42 til 69 kvadratmeter, koster fra 5,5 til 8,9 millioner kroner. Felleskostnadene blir som i et vanlig sameie, men hvor dyrt det blir hver måned avhenger av hvilke mat- og servicetilbud beboerne ønsker.

De åtte leilighetene er fra 42-69 kvadratmeter og koster fra 5,5 til 8,9 millioner kroner. Illustrasjon: BAS Arkitekter

– Har du planer om å sette opp flere Boglede-hus?

– Ja, når dette er oppe og går, vil jeg gå nøye gjennom for å se hva som kan bli bedre. Man kan alltid bli bedre. Så vil jeg se om jeg kan finne et sted som har de samme kvalitetene som Tune Prestegård. Antakeligvis vil det bli innflytting her fjerde kvartal neste år eller første kvartal 2026. Det blir lokale tilpasninger, men konseptet vil være det samme: Å kvikne til som gammel. Ved å leie en leilighet her ville prisen vært 1,3 millioner kroner i året. Det er det samme som en sykehjemsplass i Oslo koster. Men jeg har valgt å ikke tilby leie, men å eie en leilighet på et «gamlehjem» helt utenom det vanlige, sier Sven Meyer, som selv planlegger sin alderdom i et Boglede-hus.