Petter Olsen: Fra Norges rikeste til ruin

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen / Kapital.

I nesten ett år har Olsen kjempet for å få sine finanser lappet sammen på kreditorenes nåde etter rekonstruksjonsloven. Samlede krav var på nesten 780 millioner kroner. Det var Skatteetaten, gjennom sitt krav på 236 millioner, som satte ned foten for rekonstruksjonen og slo den 76 år gamle rederarvingen konkurs.

– Konkursen omfatter næringsvirksomheten og ham personlig, sier advokat i Wikborg Rein, Leif Petter Madsen til Kapital. Han er oppnevnt som bostyrer av tingretten.

Nå gjenstår å se om avtalen lar seg gjennomføre når det nå er åpnet konkurs, han håper det.

Ifølge Madsen vil konkursbehandling bestå i at det blant annet gjennomføres salg av Olsens kunst og hans livsverk Ramme Gård og hjem i Bærum – prakteiendommen "Langveis" på 64 mål på Gjettum. Etter avtale vil eiendommene, ifølge DN.no, bli overtatt av Olsens venn, oljeservicegründer Kristian Siem (75).

– Nå gjenstår å se om avtalen lar seg gjennomføre når det nå er åpnet konkurs, han håper det, sier Madsen.

Bitter arvestrid

Året var 1996. Brødrene Fred. og Petter Olsen var begge verdsatt til 4,5 milliarder kroner; den gang kunne bare tobakksarving Johan H. Andresen matche den summen på Kapitals 400 rike-liste. Året etter inngikk brødrene et forlik om verdiene i Fred. Olsen-gruppen etter en lang og bitter rettsstrid, der Liechtenstein-stiftelsen Ptarmigan ble holdt utenfor. Det skulle ikke bli det siste slaget i retten mellom de to brødrene. Norges største familieformue på rundt åtte milliarder kroner, arven etter skipsreder Thomas Olsen, som storebror Fred. hadde styrt eneveldig og med dyktighet siden 1969, ble nå delt i to.

Fred (t.h.) og Petter Olsen fotografert på gaten utenfor Ytre Follo herredsrett før de inngikk forlik om store deler av farsarven i 1997. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

Lillebror fikk mye av kontantene, og med bulende bankkonti var Petter brått en av Norges mest attraktive finansielle partnere. Storebror valgte shipping- og offshoreaksjene som raste i verdi, og plutselig så Petter ut som en særs vellykket businessmann. I begynnelsen valgte han en forsiktig investeringsprofil og fikk anerkjennende kommentar i Kapital i 1998, men dette skulle endre seg med årene. Lenge unnlot nemlig Petter Olsen å markere seg som investor selv om han var svært likvid. Tilsynelatende konsentrerte han seg om den neste rettsbataljen som ventet med storebror.

Munch-aksjon

I 2001 saksøkte Fred. Olsen lillebror Petter og hans tre døtre og krevde halvparten av familiens store samling av Munch-bilder, en samling den 19 år yngre broren hadde fått storparten av, i tråd med moren Henriettes testament. En natt våren 1984 skal Petter og hans mor ha sneket seg inn på familiens jaktslott i Skottland og sikret seg 34 verdifulle malerier av den verdenskjente kunstneren. Fred. hevdet at han hadde rett til sin halvpart av disse bildene. Han mente det fremkom klart i testamentet etter faren Thomas at alle verdier skulle deles likt mellom de to brødrene. Men retten la vekt på morens testament, og Fred. fikk bare pliktdelsarven på en million kroner etter moren.

Storebror Fred. (t.v.) og lillebror møtte hverandre med et kort nikk da ankesaken om familiens Munch-samling gikk i Borgarting lagmannsrett i 2002. Foto: Gunnar Lier / NTB

Petter vant saken i to rettsinstanser – og presseomtalen – og beholdt samlingen, som blant annet inneholdt en av fire originale versjoner av Munchs berømte bilde «Skrik» fra 1893. «Skrik»-pastellen solgte han for nesten 700 millioner kroner på auksjon hos Sotheby’s i New York i 2012. Det ble en prisrekord for Munch som fortsatt står. Siden har Olsen sluppet flere verker av den verdenskjente norske billedkunstneren på markedet i takt med at likviditeten ble strammere og han trengte penger. Og verdien av kunstarven har gått jevnt oppover – både interessen og prisene på Munchs arbeider har stort sett steget år for år.

Passerte fem mrd.

I monetære termer nådde Petter Halfdan Rudolf Fredrik Olsen, som er hans fulle navn, toppen i 2007. Den gang var han vurdert til 5,1 milliarder kroner, hvilket holdt til en 27. plass på Kapitals rike-liste. Men derfra går det nedover med formuen hvert eneste år, til han i 2024 nå er helt ute av listen. Det er slett ikke tilfellet med storebror. Businessmarte og tøffe Thomas Fredrik Olsen, kjent som Fred. Olsen, har siden 1999 hatt stigende kurve og passerte ti milliarder kroner i verdi på Kapitals siste måling. Som majoritetseier i børsnoterte Bonheur er familien Olsen eksponert mot både cruise, fornybar energi og medier. Selv om familieformuen er spredt på flere generasjoner, tilordnes den fortsatt 95 år gamle pater familias.

Petter har da heller ikke ønsket å bli partner i familieselskapet, og da han endelig forlangte det, så var det selvsagt for sent - og han var heller ikke egnet.

En kilde som har fulgt norske næringslivtopper gjennom flere tiår, beskriver forholdet mellom de to Olsen-brødrene slik:

– Det er 19 års aldersforskjell mellom Fred. og Petter, så de har egentlig aldri kjent hverandre, og det er ingen grunn til å tro at Petter noen gang har blitt særlig påvirket eller inspirert av sin bror med hensyn til business. Petter har da heller ikke ønsket å bli partner i familieselskapet, og da han endelig forlangte det, så var det selvsagt for sent – og han var heller ikke egnet, sier kilden og legger til:

– Deres lite hjertelige forhold bekreftes jo av de mange rettsfeidene brødrene hadde for cirka 25 år siden. Petter tapte kampen om deling av familiens trust Ptarmigan, men vant i rettssakene om Munch-bildene, og i et annet forlik vant han kanariøya La Gomera.

Petter Olsen solgte i 2012 «Skrik»-pastellen for nesten 700 millioner kroner på auksjon hos Sotheby’s i New York. Foto: Linda Forsell / NTB

Trust til besvær

Ptarmigan, som er den mest kjente og omstridte trusten som tilgodeser nordmenn, ble opprettet i Vaduz, Liechtenstein. Det er en såkalt diskresjonær trust som i 2020 satt på verdier for nærmere to milliarder kroner via et nederlandsk holdingselskap. Fred. Olsen opprettet den i 1980, etter eget utsagn for å skjerme familiens verdier da klokkekonsernet Timex begynte å gå dårlig mot slutten av 1970-årene. Fred. og Petter har både slåss seg imellom om trusten – og med norske skattemyndigheter. Etter at Høyesteretts ankeutvalg satte sluttstrek i skattesaken i 2018 er ikke brødrene å anse som eiere av trustens formue, og de kan heller ikke formuesbeskattes av kapitalen den rommer.

Med arv fikk også Petter Olsen eierinteresser på den lille kanariøya La Gomera, som har vært i slektens eie helt siden 1907. I en årrekke arbeidet 76-åringen med eiendomsutvikling på øya, som ligger like vest for Tenerife. Det har ikke blitt noen suksess, og siden finanskrisen har eiendomsutviklingen påført investoren et tap på langt over en halv milliard kroner, skrev Finansavisen for fire år siden.

Hyllest ble mareritt

Samtidig som Munch-arven blir et eventyr for Petter Olsen verdimessig, utvikler hans hyllest til den norske ekspresjonisten seg sakte, men sikkert til å bli et økonomisk mareritt. På Munchs hjemsted, Ramme gård i Hvitsten i Vestby kommune, som rederarvingen og øko-bonden har eid siden 1966, utvikler Olsen sitt livsverk. Og han tenker lite på hva det koster. Petter Olsen bygger hotell, økologisk gård, kafé, park og et underjordisk galleri hvor han stiller ut verker fra sin omfattende samling fra gullalderen i norsk kunst. Først i fjor, med åpningen av den restaurerte Villa Munch, som ble feiret med en stor artikkel i Financial Times, var alle planene realisert. De innebar gigantiske sprekker både på tidsplan og – ikke minst – økonomiske rammer. Prislappen ender godt over milliarden. Underveis stikker også skattemyndighetene kjepper i hjulene. Petter Olsen nektes innvilget et momskrav på 100 millioner kroner for investeringer i Ramme gård, fordi skattemyndighetene mener at investeringene er så enorme at prosjektet ikke er egnet til å gå med overskudd i overskuelig fremtid. Olsen protesterte og tok saken helt til Høyesterett – og tapte. Resultatet var at han måtte punge ut 115 millioner kroner, hvorav 60 millioner nå er betalt. Han har også et lån i DNB på 550 millioner som er forfalt.

For et år siden dukket det opp nok et skattekrav, denne gang på 236 (!) millioner kroner. Da sa det stopp for rederarvingen, som fikk gå til tingretten og be om hjelp til å finne best mulig løsning for kreditorene og ham selv.

– Jeg har skapt en destinasjon for nasjonen. For generasjoner. For det skal jeg straffes spesielt, sa Petter Olsen i et intervju til VG i fjor hvor han inviterte eksterne investorer til å bli med og redde Ramme gård.

Petter er en drømmer, rett og slett verdensfjern. Det har felt ham.

Aldri comeback

Det måtte en venn til - Kristian Siem - for å finne noen som ville hjelpe Olsen ut av gigantomanien på Hvitsten, og grunnen er, ifølge vår kilde:

– Petter er en drømmer, rett og slett verdensfjern. Det har felt ham. Han omfavnet tidlig miljøsaken – det er dyrt – og har vist sin manglende forretningsmessige dømmekraft ved å bruke 1,2 milliarder på Ramme Gård. Der ble han attpå til nektet momsrefusjon, fordi staten fikk medhold i at prosjektet ikke var egnet til å gi overskudd, det er altså ikke forretningsmessig fundert, sier vedkommende, som mener dette til slutt veltet lasset.

– Dette var spikeren i kista, og han har solgt unna privat bolig med mer. Hvor mye som er igjen er vanskelig å si, men så lenge Petter har en Munch på veggen, og det har han nok, så lever han nok greit. Men han gjør aldri comeback på Kapitals liste, avslutter kilden.

Med konkursen er det nok liten grunn til å tvile på det.

Kapital: Halvparten av verdiene til Norges rikeste er kontrollert fra utlandet – Fredriksen på topp

LES SAKEN