Et av CBFF-prosjektene som aldri kom i gang skulle redusere trekullbrenning helt nord i den store naturområdet, Virungaparken i DR Kongo. Foto: Jan Speed
Avviklet skogfond: Afrikabanken tilbakebetaler 38 millioner kroner til Norge
Afrikabanken overfører nå 38 millioner kroner til Norge av det som sto ubrukt da skogbevaringsfondet Congo Basin Forest Fund (CBFF) ble avviklet. Tidligere er 11 millioner kroner tilbakebetalt etter mislighold knyttet til to prosjekter. Det er fortsatt mistanke om ytterligere mislighold av gamle prosjektmidler.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Skogbevaringsfondet Congo Basin Forest Fund (CBFF) som Norge og Storbritannia lanserte i 2008 ble aldri noen stor suksess. Canada ble etter hvert også med. Britenes og kanadiernes andel av restpengene er mindre enn Norges.
Avviklingsprosessen har tatt over seks år. Det har vært flere korrupsjonssaker knyttet til fondet som Den afrikanske utviklingsbanken, Afrikabanken, administrerte.
Samarbeidet med Afrikabanken har hele tiden vært preget av dårlig oppfølging og manglende rapportering. En god del skogbevaringsprosjekter ble likevel gjennomført - flere er av evalueringsrapporter betraktet som vellykket når de først kom i gang.
Fondet ble formelt avviklet i 2018, men Norge har måttet vente lenge på at ubrukte penger skulle tilbakebetales. Norge satte i sin tid inn 500 millioner kroner i fondet. Sluttstrek er heller ikke satt. Sluttrapportering om en noen delprosjekter gjenstår. Det er fortsatt uklart hvor mye penger som til slutt ble brukt på konkrete prosjekter på bakken.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSa stopp etter seks år
Allerede i november 2014 meddelte Norge og Storbritannia fondets ledelse at det ikke ble mer penger, og at fondet måtte avvikles. Sluttdatoen var 31. desember 2018.
Fondet har hatt høye administrasjonskostnader. 20 prosent av det som ble brukt i løpet av de ni årene programmet var i drift gikk til administrasjon. De første tre årene var disse på over 35 prosent.
Allerede kort tid etter at fondet ble etablert i 2008 var det klart at det var et svært vanskelig arbeid. Utfordringene ble i flere år underkommunisert av norske myndigheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMot slutten av 2011 slo det norske offentlige Skog- og klimaprosjektet fast at «de fleste av oppstartsproblemene har funnet sin løsning». De viste seg å ikke være riktig.
«Det har vært reist en del kritikk mot Afrikabanken for sendrektighet,» innrømmet regjeringen i statsbudsjettet for 2012.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Evalueringen viser likevel til at klima- og skoginitiativet gjennom disse partnerskapene i bassenget har bidratt til en rask og effektiv igangsetting av REDD+-prosessen. Mye har blitt oppnådd på kort tid, men REDD+ -agendaen i DR Kongo er fortsatt i en tidlig fase og det vil enda ta noe tid før en kan starte opp med resultatbaserte utbetalinger,” skrev regjeringen videre.
«Forvaltningsmessige utfordringer»
Det var først i 2014 – da Den afrikanske utviklingsbanken overførte styringen av fondets virksomhet til et konsortium av konsulentfirmaet Pricewaterhouse Coopers og den nederlandske utviklingsorganisasjonen SNV – at giverlandene trodde de kunne senke skuldrene.
Men allerede i november samme år ga Norge og Storbritannia beskjed til CBFF-styret og Afrikabanken om at de skulle trekke seg fra fondet. Stortinget ble i 2015 forklart at årsaken var «treg framdrift og forvaltningsmessige utfordringer».
Artikkelen fortsetter under annonsenMislighold
Mens det ble arbeidet med avvikling av fondets prosjektet, kom mer grums fram.
To omfattende saker med uregelmessigheter og mislighold i to CBFF-skogprosjekter i Gabon og Den demokratiske republikken Kongo endte med at Norad sommeren 2019 fikk tilbakebetalt nesten 11 millioner bistandskroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenVarslingsteamet i Norad har ennå ikke avsluttet alle sakene om mulig mislighold i CBFF. De avventer fortsatt sluttrapportering på flere enkeltprosjekter, ifølge Norad.
Covid-pandemien og tiltak for å begrense effekten av pandemien har, i tillegg til at det nå begynner å bli lenge siden at disse prosjektene ble igangsatt, også vanskeliggjort avslutning av disse sakene.
Norad forteller at det i forbindelse med avslutningen av programmet er det tidligere identifisert bokførte beløp som ikke er fullt ut dokumentert. Udokumenterte beløp anses som misligholdt, ifølge bistandsreglene. Norad vil anmode om at slike beløp tilbakebetales til statskassen. Summen av disse beløpene er ikke endelig fastsatt.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe 38 millionene av restbeløpet som nå tilbakeføres Norge går tilbake til statskassen, og øremerkes ikke andre skogprogrammer.
Da CBFF viste seg å ikke virke, etablerte Norge et nytt fond: Central African Forest Initiative (CAFI). DR Kongo og Gabon og andre land i Kongobassenget får nå store beløp fra dette nye fondet som i begynnelsen var norsk finansiert - men gjennom helt andre utbetalingskanaler. Nå har også Frankrike og andre land blitt med i CAFI.
(Denne saken ble først publisert på Bistandsaktuelt.no).
