Vannkonflikten på Sjusjøen: Kan gå mange år før det bygges hytter igjen

– Vår andel av vannverket har økt med nesten 1.100 prosent. Det er et voldsomt omfang, sier Jan-Tore Hemma, bestyrer i Brøttum Almenning.

Et belte av tåke har lagt seg over Sjusjøen. Stemningen er spent i Norges største hytteby.

– Jeg tror de fleste hadde reagert på en sånn prisøkning.

Brøttum Almenning, Ringsaker Almenning og Pihl AS er de store grunneierne på Sjusjøen. Vil du bygge hytte her er det en av dem du må snakke med for å sikre deg en tomt. Men nå er det ingen som bygger. Ringsaker kommune har stoppet muligheten for tilknytning til vann- og avløpsanlegget.

Det skjedde i juni i fjor, men vi må tilbake til 2008 for å fortelle hele historien. Da ble det byggestopp fordi kommunen slet med å håndtere kloakken hyttefolket produserte. Ringsaker kommune og de tre nevnte grunneierne ble enige om å bygge en ny avløpsledning fra Sjusjøen til Moelv som første fase i et nytt vannprosjekt. I en neste fase skulle det bygges et nytt vannverk i Mesnali, et tettsted som grenser til Sjusjøen.

Kommunen estimerte kostnadene for ledningen til 115,2 millioner kroner og vannverket til 29 millioner, altså en totalpris på 144,2 millioner. I avtalen, som ble revidert i 2010, ble partene enige om at kommunen skulle dekke 75,2 millioner kroner av kostnadene, som en fastpris. Grunneierne skulle dekke de resterende 69 millionene, pluss eventuelle overskridelser. Og det er her striden ligger nå. Kostnadene har skutt i været.

GRUNNEIERNE: Fra venstre: Mathias Neraasen (bestyrer i Ringsaker Almenning), Jan-Tore Hemma (bestyrer i Brøttum Almenning) og Per Fineid (bestyrer i Pihl). Foto: Erlend Kjernli

– Fullt klar over risikoen

Avløpsledningen som var ferdig bygget i 2018, kostet 160 millioner kroner. Men enda verre er overskridelsene på vannverket som ennå ikke er bygget. Her har kostnadene hoppet til rundt 175 millioner. Dermed har grunneierne fått en ekstraregning på 191 millioner, og den nekter de å betale.

– Jeg skjønner at de synes prisen er høy, men grunneierne er en profesjonell part i denne avtalen. De var fullt klar over premissene og hvilken risiko det innebar. Nå har de bestridt lovligheten av avtalen, sier Håvard Haug, kommunalsjef i Ringsaker kommune.

Grunneierne sier de stolte på kommunens kostnadsberegninger, og mener en prisøkning på 10-15 prosent hadde vært til å leve med. De mener også at kommunen har brukt mye lenger tid på byggingen enn det de ble enige om, og at det derfor har blitt mye dyrere.

KOMMUNALSJEF: Håvard Haug i Ringsaker kommune. Foto: Erlend Kjernli

– Hvorfor ble det så dyrt?

– Hovedsakelig prisstigning. I 2010 var heller ikke vannverket prosjektert. Prisen var kun et omtrentlig overslag, noe grunneierne var fullt klar over. I ettertid har det blant annet kommet nye krav til vannkvalitet, svarer Haug, som begynte å jobbe i kommunen i 2016.

– Hvorfor har det tatt så lang tid?

– Det er vanskelig å si. Når det gjelder vannverket var det enighet om at det ikke skulle bygges før det var behov.

Det behovet viste seg i klartekst påsken 2017 da brannbiler måtte komme til Sjusjøen å fylle på vann. Dermed startet forberedelsene til vannverket i Mesnali. I 2019 oppgraderte kommunen to pumpestasjoner.

– Nå er ikke vannsituasjonen prekær for de etablerte hyttene, men det er ikke kapasitet for nye hytter, sier Haug.

Måtte avlyse salget

Da byggestoppen slo inn var Bjørn Dæhlies Sisa Invest og Fundament Gruppen i ferd med å selge andre trinn av Sjusjøparken, et prosjekt på totalt 85 leiligheter med en estimert salgspris på godt over 200 millioner kroner.

– For oss kom en full byggestopp litt som lyn fra klar himmel. Det er ikke noe du forventer skal skje på et område som Sjusjøen, sier Terje Gjeisklid, daglig leder i Sjusjøparken Utvikling, samt styreleder og medeier i Fundament Gruppen.

SATSER PÅ SJUSJØEN: Bjørn Dæhlie og Fundament Gruppen håper på en rask avklaring så de kan fortsette med salg og bygging. Foto: Erlend Kjernli

Det første byggetrinnet på 24 leiligheter er oppført og levert til sine nye eiere, men det neste trinnet med 20 leiligheter med en forventet salgspris på rundt 70 millioner kroner gikk det verre med. Etter å ha solgt cirka halvparten måtte leilighetene trekkes fra markedet på grunn av byggestoppen.

– Det er vanskelig å forholde seg til og det er vanskelig å få noe informasjon. Vi tror og håper på at en løsning ikke er så altfor langt unna, sier Gjeisklid.

Fest for grunneierne

Finanskrisen var et faktum da den første utbyggingsavtalen ble inngått mellom Ringsaker kommune og grunneierne i 2008. Mange nordmenn lot et potensielt hyttekjøp vente og det ble stille på Sjusjøen. Det var derfor Ringsaker kommune ville ha en fastpris i avtalen for å minimere risikoen. Det var usikkerhet om hvordan Sjusjøen ville utvikle seg som hytteområde.

Hytte-ekspressen for deg med dårlig tid

LES SAKEN

– Så ble det jo et eventyr, sier Haug.

Det har blitt til klingende mynt i kommunekassen i form av blant annet eiendomsskatt, men også grunneierne har kunnet smile bredt. Fra 2009 til 2019 har de et samlet overskudd på 540,2 millioner kroner. Brøttum Almenning, som gikk konkurs i 2008 og var grunnen til at utbyggingsavtalen ble revidert i 2010, har nå en egenkapital på 156 millioner kroner og en gjeld på drøye åtte millioner.

Det har vært en fest. Og da synes kommunen det er overraskende at grunneierne bestrider lovligheten av en avtale som har lagt grunnlaget for hele veksten. Uten avtalen fra 2010 hadde ikke byggingen kommet i gang igjen på Sjusjøen. Nå må de igjen finne veien til en enighet rundt forhandlingsbordet, men siden juni i fjor er det kun partenes advokater som har snakket sammen.

Satser på grunnvann

Det har likevel skjedd en utvikling i det siste. For da grunneierne fikk sjokkregningen startet de å undersøke alternative muligheter til et vannverk på Mesnali. Etter å ha brukt én million kroner på utredninger kom de fram til grunnvann som den beste løsningen.

– Det ble tatt noen feltprøver og laboratorieprøver i sommer som viste utmerket kvalitet, men vi må gjøre målinger over lengre tid, sier Mathias Neraasen, bestyrer i Ringsaker Almenning.

Han forteller om et nylig møte med kommunen, der tekniske detaljer rundt bruk av grunnvann ble diskutert. Men kommunalsjef Haug er foreløpig ikke overbevist.

– Det er ikke dokumentert at bruk av grunnvann er en holdbar løsning. Kvaliteten må være god nok og det må være nok vann. Det er også et spørsmål om pris, sier han.

Grunneierne er også klar over at mye gjenstår før de kan satse på grunnvannet som en vannkilde for Sjusjøen.

Nå koster nye og brukte hytter like mye

LES SAKEN

– Vi snakker uansett et tidsperspektiv på 3-5 år med prøvetaking og godkjenninger fra NVE og Mattilsynet, sier Neraasen.

– Internt er vi forberedt på en byggestopp i minst fem år.

Å betale hele ekstraregningen på 191 millioner kroner er i hvert fall uaktuelt. Neraasen har halvert staben på grunn av situasjonen, og resultatet for 2019 viser hva byggestoppen betyr: 26 millioner kroner i underskudd.

– Mye av underskuddet skyldes nedskrivninger i datterselskaper som ikke har noe med byggestoppen å gjøre, presiserer Neraasen.

Tømmer, festetomter, jaktkort og fiskekort gir inntekter, men det er i fritidsboligene de store pengene ligger. Spesielt i disse dager. For med coronaen hengende over oss og en rekordlav rente har hyttefrelste nordmenn begynt å tale i tunger. Markedet er brennhett.

– Interessen for å bygge hytte på Sjusjøen har aldri vært så stor, sier Hemma.

Det hjelper lite akkurat nå.

– Finnes det en kortsiktig løsning?

– Nei, det er ingen rask løsning. Grunnvannprosjektet tar uansett 3-5 år, men spørsmålet er om byggestoppen kan åpnes gradvis før det, sier Neraasen.

Kommunalsjef Haug ønsker ikke å spekulere i om noe bygging kan komme i gang før et vannverk eller et annet fullgodt alternativ er på plass. Han sier det også nå er overforbruk av vann i enkelte perioder.

Kjøpte tomt og gammel hytte for 20 millioner

LES SAKEN

– Da senkes nivået i høydebassenget. Hvis bassenget blir tomt, forsvinner trykket og fremmedvann kan komme inn. Da må bassenget stenges ned og klores. Kommunen har en forpliktelse overfor eksisterende abonnenter om å levere nok vann. Vi ble redde for å ikke kunne klare det, og derfor ble det innført en byggestopp. Skal vi nå tillate bygging må vi beregne hvilken risiko det medfører.

– Så det kan gå mange år før det bygges igjen på Sjusjøen?

– Ja, i verste fall. Men det er ikke noe vi ønsker.

Kommunens eventuelle økte utgifter blir skjøvet videre til innbyggere og hytteeiere. Vann og avløp går etter prinsippet om selvkost.

– Det går en smertegrense for hvor høye avgiftene kan være, sier Haug.

Trenger rask avklaring

Mens grunneierne og kommunen krangler står lokale entreprenører og lurer på hva de skal leve av fremover.

– Vi har fått mange færre oppdrag, sier Anders Brukstuen, daglig leder i Sjusjøen Byggeservice.

Hyttebyen Sjusjøen står vanligvis for 90 prosent av omsetningen til bedriften, men nå har Brukstuen måttet finne inntektskilder andre steder.

– Både kommunen og grunneierne har råd til å vente. Det er oss det svir verst for, sier Trond Sverre Hagen, daglig leder i Storåsen.

Bedriften gjør grunnarbeider på hyttetomter.

– Vanligvis jobber vi med to til fire tomter samtidig, og har en reserve på 10-15 tomter. Nå har vi ingen tomter på blokka.

FRUSTRERT: Trond Sverre Hagen kjenner på konsekvensene av at grunneierne og kommunen krangler. Foto: Erlend Kjernli

Før byggestoppen ble innført i juni i fjor fikk hyttebyggere et par dager på seg til å søke om VA-tilknytning, noe som medførte 200 søknader. Dermed har Storåsen og andre entreprenører hatt greit med jobb det siste året. Men nå er det altså stopp.

– Vi har basert driften på videre utvikling av Sjusjøen. Nå må vi vurdere andre muligheter, sier Hagen.

Storåsen jobber også med infrastruktur og snøbrøyting som gjør at de skal komme seg greit gjennom vinteren. Til våren blir det verre.

– For vår del begynner det å haste. Vi bør ha en avklaring om byggestoppen før jul, ellers blir det lite å gjøre for oss til våren. Da må vi begynne å tenke på nedbemanning, sier han.

30 millioner utestående

Både i kommunen og hos grunneierne er det ønske om bygging igjen så fort som mulig på Sjusjøen. Spørsmålet er til hvilken pris.

– Kommunen ønsker ikke å være i denne situasjonen. Vi vil ha aktivitet for det lokale næringslivet, sier Haug.

Hver sjuende hytte ligger langt unna naboen

LES SAKEN

– Alle er tjent med at vi kommer til enighet, sier Per Fineid, bestyrer i Pihl.

– Grunneierne ønsker å finne en løsning for vanntilførselen sammen med kommunen. Nå har vi god dialog, sier Fineid.

Grunneierne har betalt noe av den utestående regningen fra avløpsledningen, fase én i prosjektet, men kommunen har fortsatt 30 millioner kroner utestående.

– Hvis vi kommer til enighet om fase to, tror jeg vi fint skal bli enige om fase én, mener Fineid.

– At dere betaler?

– Det kan jeg ikke si noe om.

På møterommet på Rådhuset i Brumunddal er holdningen en litt annen.

– Vår første prioritet er å få det utestående beløpet fra fase én. Deretter kan vi bli enige om veien videre, sier Haug.

Det er med andre ord fortsatt mye å snakke om før partene kan komme til enighet.

Saken ble først publisert på Finansavisen.no

VIDEO: Svenske vil plassere rød hytte på månen (30.05.2014)