Nav-direktør Hans Christian Holte sier det vil ta tid før norsk arbeidsmarked vil bli friskmeldt etter coronakrisen. Foto: Lise Åserud / NTB Foto: NTB scanpix
Nye Nav-tall viser langsom bedring på arbeidsmarkedet
Ledigheten er mer enn halvert siden slutten av mars, men Nav venter at det vil ta mer enn to år før arbeidsledigheten er tilbake på nivået før krisen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den nye prognosen er laget på bakgrunn av informasjon Nav hadde om situasjonen nasjonalt og internasjonalt til og med 30. oktober. I dagene etter har utviklingen i smittetallene vært negativ.
– Det er ekstra vanskelig å lage prognoser når situasjonen er så usikker. Smittesituasjonen og eventuelle tiltak som innføres, har stor betydning for utviklingen på arbeidsmarkedet. Derfor er det også ekstra stor usikkerhet knyttet til denne prognosen, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Han sier at en kraftig innstramming i smitteverntiltakene kan gi en dårligere utvikling på arbeidsmarkedet enn det Nav la til grunn da prognosen ble laget.
Anslår 3,3 prosent ledige neste år
Nav venter et snitt på 95.000 helt ledige neste år, og at dette vil synke til 86.000 i 2022. Dette tilsvarer en registrert ledighet på henholdsvis 3,3 og 3,0 prosent av arbeidsstyrken. Til sammenligning var det i snitt 63.400 helt ledige i 2019, noe som utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det går bedre på arbeidsmarkedet nå, men det vil ta tid før vi er tilbake der vi var før pandemien. Bedringen vil fortsette, men i et saktere tempo. Vi forventer derfor at arbeidsledigheten vil være høyere ved utgangen av 2022 enn før coronakrisen, sier Holte.
Han peker på at noen bransjer, som luftfarts- og hotellbransjen, samt norsk industri og oljerelaterte næringer, trolig vil slite i flere år fremover.
Venter økt privat forbruk
Norsk økonomi går bedre nå enn i april, og Nav venter at det vil fortsette de neste to årene. En ekspansiv finanspolitikk har bidratt til å dempe nedgangen i norsk økonomi, og mange husholdninger har fått spart opp litt penger under pandemien.
– Vi venter derfor at privat forbruk tar seg opp de neste to årene, og at dette vil være det viktigst bidraget til veksten i norsk økonomi de neste to årene, sier Holte.
Lav rente og vekst i boligpriser, som vil bidra til at det bygges flere boliger og dermed skape et økt behov for arbeidskraft, vil også bidra til vekst, ifølge prognosen.
