– Mange hobbybønder utnytter systemet

<p>Hobbybønder for subsidier til millioner.</p>
Hobbybønder for subsidier til millioner. Foto: NTB

Fengsler, skoler, taxiselskaper, auksjonsforretninger, skjønnhetsklinikker og begravelsesbyråer mottar årlig store summer i landbrukssubsidier. – Mange er hobbybønder kun for å få tilskudd fra staten, sier storbonde Trond Kristian Refve.

Denne saken er først publisert i Kapital 12. august.

En av fjorten nordmenn bor på gård, men kun tolv prosent av disse er heltidsbønder. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Driver man med jordbruksproduksjon, om enn i liten skala, har man imidlertid rett på subsidier fra staten. Selv en håndfull sauer og en liten jordlapp er nok til å være tilskuddsberettiget bonde. Det gjør at kun et fåtall av de som årlig mottar landbrukssubsidier kan sies å ha en jobb som innebærer «møkk under neglene». Et raskt dykk i Landbruksdirektoratets søkbare liste over tilskuddsutbetalingene i jordbruket viser at landets «hobbybønder» årlig mottar millioner i subsidier. (Se tabell litt lengre ned i saken)

Mottar millioninntekt

Blant de mer originale subsidiemottagerne finnes både fengsler, skoler, sykehus og et stort antall bedrifter. Blant annet mottok de tre fengslene Bastøy, Åna og Søndre Vestfold i fjor til sammen nærmere en million kroner i tilskudd. Foruten å være et av Norges største fengsler har nemlig Åna også et av landets største gårdsbruk med 1.330 dekar dyrket mark. Frem til for syv år siden ble jorden benyttet for at de innsatte skulle ha noe å pusle med mens de sonet. Så ble melkeproduksjonen lagt ned. I dag leier fengselet ut både melkekvoten og deler av jorden, og mottar millioninntekt fra dette årlig. Likevel mottok Åna nærmere en halv million kroner i landbrukssubsidier fra staten i år.

Les også: Subsidiesvindel anmeldes sjeldent (Kapital)

Også på Bastøy har drapsdømte, sedelighetsdømte og hvitsnippforbrytere blitt sysselsatt i en årrekke. Det idylliske fengselet i Oslofjorden kan nemlig skilte med både jordbæråker, 30 vinterforede sauer, 15 kyr, seks hester og 300 frittgående høner som de innsatte har ansvar for.

Tapper potten

På listen over støttemottagerne finnes også opptil flere skoler. Faktisk så mange som 53 i alt, som til sammen har mottatt 21 millioner kroner i subsidier i år. Blant disse finner vi 20 gymnaser, en folkehøyskole, 18 planteskoler, fire rideskoler, en hundeskole og to trafikkskoler. I tillegg står fire barnehager oppført med om lag en million kroner i samlet tilskudd. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) mottok i fjor drøye 1,75 millioner kroner i tilskudd, mens Tvedestrand videregående skole kunne innkassere 750.000 kroner. Team Trafikkskole i Bergen fikk 90.000 kroner og Hundeskolen i Vestby mottok 130.000 kroner.

Noen av skolene og barnehagene er private. Andre er offentlige. Og apropos det: Ifølge en gjennomgang Nationen foretok for noen år tilbake tapper offentlig finansierte institusjoner potten til de «ekte» bøndene med flere titalls millioner kroner årlig. Eksempelvis mottok Nord-Trøndelag fylkeskommune i fjor drøye 900.000 kroner i jordbrukssubsidier, mens Oslo kommune Bymiljøetaten fikk utbetalt nærmere en halv million kroner.

Frisører og vaskerier

I tillegg til de offentlige institusjonene preges listen over subsidiemottagere også av private foretak som ikke nødvendigvis er typiske “bondebedrifter”. Dette er selskaper hvor eierens vanlige arbeidsdag foregår helt andre steder enn på traktoren. Blant disse kan nevnes to frisører, fire fysioterapeuter, et hotell, to begravelsesbyråer, tre kenneler, en auksjonsforretning, et vaskeri, en dyrebutikk, to taxiselskaper, en gjerdeforretning og et par kjøreskoler. For å nevne noen.

Eksempelvis mottok Frisørkjellern i Batnfjordsøra nærmere 600.000 kroner i ulike tilskudd i fjor. Trelands Begravelsesbyrå fikk utbetalt i underkant av 67.000 kroner, mens Bærum Kennel innkasserte 40.000 kroner. Det samme gjorde Ås Båthotell og Fotograf Thor Espeland.

Helt bakvendt

Kapital har ikke kjennskap til bakgrunnen for at de nevnte aktørene mottar tilskudd. Vi har forsøkt å oppnå kontakt med en rekke av tilskuddsmottagerne som er nevnt i denne artikkelen, men få har ønsket å kommentere saken.

En som på generelt grunnlag har sett seg kraftig lei på hobbybønder som på sin side “utnytter systemet”, er storbonde Trond Kristian Refve. Han driver gård i Klepp på Jæren og har 2.000 mål jord og 2.500 dyr, fordelt på storfe og griser.

– Mange hobbybønder er hobbybønder kun for å få tilskudd fra staten, sier han.

Refve mener det er for lett å spekulere i tilskuddsordningene.

– Eier du en gård, er det mye penger å hente på statlige subsidier selv om du ikke bidrar til matproduksjon. Det er en jungel av tilskudd der ute, og er du smart nok, er det lett å lure til seg noen slanter. Dette gjelder selvsagt ikke alle. Mange oppfører seg skikkelig, men det er nok av de som utnytter systemet.

Eier du en gård, er det mye penger å hente på statlige subsidier selv om du ikke bidrar til matproduksjon.

Trond Kristian Refve, storbonde

At offentlig eide fengsler, skoler og andre institusjoner mottar jordbrukstilskudd på lik linje med andre bønder mener Refve også blir feil.

– Det er jo helt bakvendt. Rett og slett. Både fengsler og skoler er jo subsidiert av både fylkeskommunen og staten i utgangspunktet.

Refve nevner Åna Fengsel som et eksempel.

– De har hentet vanvittige mengder med tilskudd opp gjennom årene. I dag tjener de gode penger på utleie. Med den overproduksjonen som er nå, burde Åna vært blant de første til å kvitte seg med kvoten sin.

(Saken fortsetter under bildet)

Flyfoto fra Bastøy fengsel og Bastøy kirke som er en del av fengselet. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Flyfoto fra Bastøy fengsel og Bastøy kirke som er en del av fengselet. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Gode inntekter

Fengselsleder ved Åna Fengsel, Leif Magne Viste, kan til en viss grad forstå at enkelte hisser seg opp over at hans arbeidsplass mottar subsidier.

– Ja. På en måte kan jeg skjønne det. Samtidig finnes det holdbare argumenter for at det bør være slik, sier han.

– Og det er?

– At pengene kommer de innsatte til gode. Det er jo den samme kassen pengene kommer fra uansett.

Viste forteller at salg av melkekvote og jord var et alternativ da fengselet bestemte seg for å nedlegge produksjonen. Utsiktene til gode inntekter var ikke avgjørende da beslutningen skulle tas, men det veide tungt.

– Dersom vi hadde solgt jorden, ville pengene gått til eier, som er Statsbygg, eller inn i statskassen. Ved å leie ut jorden og melkekvoten får vi derimot årlige leieinntekter, sier han.

Dersom vi hadde solgt jorden, ville pengene gått til eier, som er Statsbygg, eller inn i statskassen. Ved å leie ut jorden og melkekvoten får vi derimot årlige leieinntekter.

Leif Magne Viste

– Hadde dere solgt om salgssummen hadde gått rett til fengselet?

– Nei. Så enkelt er det ikke. Ved å leie ut i stedet for å selge har vi muligheten til å ta opp igjen melkeproduksjonen på fengselet om det skulle være ønskelig, sier han.

Evne til tilpasning

Bonde og professor Ole Gjølberg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) mener tematikken hobbybønder og subsidier er interessant.

– Når du forteller meg at taxiselskaper såvel som skjønnhetsklinikker og begravelsesbyråer mottar landbrukstilskudd, så tenker jeg mye rart om det. Landbrukspolitikken har de siste årene dreid mer mot større og mer profesjonelle bruk, og jeg hører med til de som synes at det er bra. Det bør ikke være myndighetenes primære oppgave å sørge for at enhver som har en liten jordflekk og litt produksjon skal overleve. Det som er viktig, er at vi har et jordbruk som kan drives profesjonelt. Det sagt finnes det sikkert noen som ikke burde fått subsidier som likevel klarer å få ut litt penger, sier han.

Det bør ikke være myndighetenes primære oppgave å sørge for at enhver som har en liten jordflekk og litt produksjon skal overleve.

Ole Gjølberg, bonde og professor

Gjølberg mener likevel at det er vanskelig å finne en løsning som hindrer folk i å utnytte systemet.

– Evnen til tilpasning er uendelig. Hvis man for eksempel sier at taxiselskaper ikke skal motta tilskudd, så tror jeg de som driver taxiselskaper vil kunne finne andre ordninger. Det er nok vanskelig å få til en politikk som håndterer det problemet du skisserer.

(Saken fortsetter under bildet)

Kritisk: Professor Ole Gjølberg ved NMBU mener det ikke bør være myndighetenes primære oppgave å sørge for at enhver som har en liten jordflekk og littegrann produksjon skal overleve.
Kritisk: Professor Ole Gjølberg ved NMBU mener det ikke bør være myndighetenes primære oppgave å sørge for at enhver som har en liten jordflekk og littegrann produksjon skal overleve.

Tilbakeholden

Professoren er også forsiktig med å generalisere.

– Jeg er litt tilbakeholden med å bruke begrepet hobbybønder. For hva er egentlig hobbybønder? Selv er jeg både professor og bonde, og mesteparten av min inntekt kommer ikke fra jordbruket. Likevel driver jeg en relativt stor produksjon. Det samme gjelder for universitetet jeg jobber ved, som også mottar et ganske pent tilskudd. Veldig mange bønder her i landet er deltidsbønder som har mer enn 50 prosent av inntekten sin fra andre steder enn landbruket. Men ja, noen er bittesmå og kan muligens gå under betegnelsen hobbybønder.

På samme måte mener han det blir feil å si at ikke offentlig eide institusjoner bør få jordbrukstilskudd.

– NMBU, hvor jeg er ansatt, får tilskudd. Noen vil mene at det er helt feil, men vi har et relativt stort fjøs og en ganske stor jordbruksproduksjon. Det blir vanskelig å si at så lenge du er offentlig eid så skal du ikke få tilskudd. Men ja, det er en interessant problemstilling.

Vanvittig

Også professor Rolf Jens Brunstad ved Norges Handelshøyskole (NHH) synes det er vanskelig å dra alle over en kam.

– Det høres vanvittig ut at kjøreskoler og begravelsesbyråer skal være berettiget til å motta landbruksstøtte. Når det er sagt, ser jeg ikke noe galt i at en kjøreskolelærer eller begravelsesagent kjøper seg et småbruk og har noen høner og sauer til pynt på tunet. Så lenge de også bidrar til å holde landskapet åpent, samt sikrer landets matforsyningssikkerhet, ser jeg heller ingen problemer med at de mottar litt støtte.

Det høres vanvittig ut at kjøreskoler og begravelsesbyråer skal være berettiget til å motta landbruksstøtte.

Rolf Jens Brunstad, professor

– Enkelte hevder at mange blir hobbybønder kun for å motta subsidier. Hva tenker du om det?

– Jeg ser ikke bort fra at det kan være noe sant i det. Og dersom det stemmer, så er det jo noe galt med systemet.

At både fengsler, skoler og andre statlig og offentlig eide bedrifter mottar landbrukssubsidier synes også Brunstad lyder noe spesielt.

– Dette er et tema jeg ikke har spesielt greie på, men det lyder jo litt spesielt.

Slik det må være

Kapital har vært i kontakt med Landbruks- og matdepartementet, og ytret blant annet ønske om landbruksministerens kommentar til at offentlig finansierte institusjoner, som fengsler og skoler, tapper potten til de “ekte” bøndene med flere titalls millioner kroner årlig. I tillegg ønsket vi svar på om det bør være slik at taxibyråer, auksjonsforretninger, skjønnhetsklinikker og begravelsesbyråer er tilskuddsberettigede bønder på lik linje med storbøndene.

Tilbake får vi et generelt svar fra statssekretær Julie Kristine Kordahl:

– De naturgitte forholdene for jordbruksproduksjon i Norge gjør at vi må ha gårdsbruk med forskjellig størrelse for å kunne utnytte alle arealene til å produsere mat. Derfor driver noen bønder større gårder der de jobber heltid. Andre har mindre gårder der de jobber deltid, og har annen jobb eller driver annen næring utenom. Slik må det være, og slik ønsker vi å ha det. Hvis vi skal ha et levende landbruk over hele landet, kan vi ikke bare ha noen større gårder i enkelte deler av landet.

Kordahl skriver videre at bønder er selvstendig næringsdrivende, og at hvordan de for øvrig organiserer virksomheten sin, ikke er landbruksforvaltningens anliggende så lenge de overholder vilkårene for å motta tilskudd.

– Her er de på linje med alle andre som driver privat næring. Det er hverken uvanlig eller galt at folk er aktive samtidig innen flere bransjer.

Det er hverken uvanlig eller galt at folk er aktive samtidig innen flere bransjer.

Julie Kristine Kordahl, statssekretær

På spørsmål om det er for enkelt å spekulere i tilskuddsordningene, slik flere storbønder mener, svarer statssekretæren følgende:

– For at en bonde skal være berettiget tilskudd må visse grunnvilkår være oppfylt. Dette knytter seg dels til omfanget av drifta, antall dyr, hvor stort areal m.v. Det er også krav om at det drives vanlig jordbruksproduksjon og at det er aktiv drift på de arealene og dyrene det søkes tilskudd for.

Saken er først publisert på Kapital.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden