Pelsdyroppdrettere har tro på høyere erstatning
Pelsdyrnæringen har håp om en rask avklaring og bedre kompensasjon når de blir tvunget til å legge ned. Dyrevernalliansen advarer mot å gi dem «fantasibeløp».
– Vi jobber med å få dekket tapene våre fullt ut, sier styreleder Bertran Trane Skadsem i Norges Pelsdyralslag til NTB.
Laget har sett på hvordan tolv ulike oppdrettere kommer ut av det med erstatningsordningen regjeringen har lagt på bordet. Konklusjonen er at de taper i gjennomsnitt 73 prosent av verdiene, ifølge en rapport.
Skadsem mener de tolv brukene i rapporten er representative for hele næringen.
Om det betyr at regjeringen må være beredt til å legge tre-fire ganger så mange penger på bordet for å erstatte reelle tap, vil ikke Skadsem svare på, men han konstaterer at erstatningene må økes betydelig.
Flertall for annen ordning?
Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) har anslått at erstatningsordningen vil koste 800–850 millioner kroner, men har ikke satt noe tak. Næringen er imidlertid sterkt kritisk til beregningsgrunnlaget for erstatningsordningen. Den baserer seg på et erstatningsbeløp per avlstispe og bokført verdi på anlegget.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, kan partiet nå gå sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet om en annen ordning. En avklaring kan ventes torsdag, ifølge Morten Ørsal Johansen (Frp) som har ansvaret for å lande saken i næringskomiteen på Stortinget.
Hans parti skal diskutere saken på et gruppemøte onsdag.
– Det er mest sannsynlig at vi får et flertall med Ap og Sp, sa han til NTB tirsdag.
– Lav inntjening
Dyrevernalliansen advarer mot å gi næringen det den kaller fantasibeløp.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Næringen viser gjerne til verditakster på pelsdyrfarmene, men disse tar i liten grad hensyn til at pelsdyroppdrettere har hatt svært lav inntjening de siste årene som følge av en nedgang i det globale pelsmarkedet. Regnskap fra tidligere år viser også at mange oppdrettere hadde røde tall før avviklingen ble vedtatt, sier kommunikasjonsleder Live Kleveland.
Artikkelen fortsetter under annonsenFramskrivinger tyder på at omtrent halvparten av oppdretterne ville ha avviklet uansett på grunn av dårlig økonomi, hevder hun, og peker på at myndighetene planla å stille nye krav til oppdrettere av rev og mink, som ville bety at de måtte bygge om.
Skadsem avviser at de legger fantasibeløp til grunn:
– De som driver i denne bransjen, vet at markedet går i bølger. Men slik markedet ser ut nå, forventer vi et oppsving ganske kjapt. Forbruket har vært konstant, men produksjonen har vært for høy, sier han og tilføyer at det er i ferd med å endre seg.
– Vi har vært konkurransedyktig til dags dato, hevder han.
Han sier bransjen også forventet å drive lønnsomt, selv med de nye kravene til dyrevelferd som skulle komme.