Nye tall: Krise for jordbruksinntektene

TØRKESOMMER: Landbruket slet med tørkesommeren 2018, her åkre i Akershus. Mange steder ble det mangel på dyrefôr.
TØRKESOMMER: Landbruket slet med tørkesommeren 2018, her åkre i Akershus. Mange steder ble det mangel på dyrefôr. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix

Tørkesommeren og dårligere priser på kjøtt dro bondeinntektene kraftig ned i 2018. Inntektsgapet til resten av samfunnet øker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva er driftsgranskninger for jordbruket?

Driftsgranskningene gjennomføres årlig av Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi.

De bygger på en årlig undersøkelse av regnskapene til rundt 1000 gårdsbruk. Disse er valgt ut slik at ulike landseler, bruksstørrelser og driftsformer blir representert. 140 av dem har skog.

Det blir laget egne analyser for Østlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-orge.

Analysene i driftsgranskningene brukes til rådgivingsarbeid, forskning, undervisning og som grunnlag til jordbruksforhandlingene.

Jordbruksinntektene gikk ned med kr 35. 800 kroner til 287.500 per årsverk i 2018.

Inntektsnivået varierer veldig mellom produksjoner og regioner. Det var høyest på Østlandet med 318.800, etterfulgt av Nord-Norge med kr 315.000 kr per årsverk, melder Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi, i de såkalte driftsgranskningene for jordbruket.

Til sammenlikning tjente norske industriarbeidere i gjennomsnitt 478.000 kroner i 2018.

Også i 2017 falt bøndenes inntekter, gikk det fram av driftsgranskningene som ble lagt fram for ett år siden.

157.500 under industriarbeiderne

Verst gikk det utover landets kornbønder. Deres årsinntekt sank med hele 84.000 kroner. Melkeprodusentenes inntekt sank med 6 prosent til 321.500 kroner.

Men - et spesielt jordbruksfradrag bøndene får, er ikke medregnet i disse tallene. Skattefradraget utgjør 33.000 kroner i gjennomsnitt.

Tar vi de med i beregningen, blir samlet inntekt gjennomsnittlig 320.500 - «bare» 157.500 kroner under industriarbeiderlønn.

Et poeng er også at bondens inntekt ikke bare skal dekke arbeidsinnsatsen, men også gi avkastning på kapitalen som er lagt ned i bruket.

Ulikt fall fra nord til sør

Gjennomsnittsbonden i Nord-Norge fikk tre prosent mindre inntekt i 2018 enn året før, målt som vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk, melder Nibio. Det er en nedgang på 8400 kroner. Gjennomsnittlig inntekt var 315.100 kroner per årsverk i nord.

Vestlandsbonden fekk en årsinntekt på 299.600 kroner i 2018, en nedgang på 2700 fra 2017.

På Østlandet der tørken rammet avlingene hardt, endte det med en nedgang på hele 20 prosent fra 2017 til 2018, til 270.900 kroner.

Hakk i hæl kom Trøndelag med et inntektstap på 19 prosent sammenliknet med året før.

I Rogaland lå Jær-bøndene ni prosent under inntekten til sine kolleger i resten av fylket, med 270.200 kroner per årsverk mot 297.000 i 2018.

Flere saker fra ABC Nyheter

Personvernpolicy