Analyse:Stortingsdebatt om helsenæringen - se til Sveits
Analyse: Stortinget skal nå diskutere hvordan Norge kan bygge opp verdiskaping i helsenæringen. I Sveits har bransjen klart å bygge seg opp til 39 prosent av sveitsisk vareeksport.
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Hvordan klarer de det, sveitserne?
Det kan være ett av spørsmålene når Stortingets næringskomité etter planen skal legge fram sin innstilling til regjeringens stortingsmelding «Helsenæringen. Sammen om verdiskaping og bedre tjenester» 19. november.
I Sveits har farmasøytisk industri blitt en av de viktigste næringsveiene, ikke minst i Basel-regionen der mange av gigantene i bransjen, som Actelion, Bayer, Boehringer Ingelheim, Novartis og Roche, er samlet.
Se bare på tallene:
I 2016 sto bransjen for en verdiskaping på 28,9 milliarder sveitsiske franc, 270 milliarder norske kroner etter dagens kurs, veksten var 7,2 prosent årlig fra 2006-2016 og produktiviteten 4,3 ganger så høy som i hele økonomien, ifølge BAK Economics i 2017.
Farmasøytisk industri står for 39 prosent av sveitsisk vareeksport.
Ringvirkninger så det holder
28.500 ansatte, to tredeler av arbeidsstyrken i sveitsisk farmasøytisk industri, befinner seg i Basel og omegn. Her driver cirka 400 selskaper hele verdikjeden, fra forskning og utvikling til produksjon, markedsføring og ledelse av sin globale virksomhet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMye av omsetningen pløyes så tilbake i lokal forskning og utvikling, noe som gjør at Basel-regionen ligger i verdenstoppen på antall patentsøknader, bare slått av Boston i USA.
I nær tilknytning til bioindustrien ligger selskaper som produserer medisinsk teknologi.
Og for hver arbeidsplass i denne bioindustrien skapes det tre i form av ringvirkninger, skal vi tro direktør for økonomi, sosiale og miljøforhold i kantonen Basel by, Christoph Brutschin, i en rapport om om farmasøytisk industri i Basel-regionen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Hvorfor Basel, hvorfor Sveits?
Det er gunstige rammevilkår for selskaper innen biovitenskap, som skatteinsentiver, høyt nivå på utdannings- og forskningsinstitusjoner, åpent arbeidsmarked og utmerket tilgang på vei, jernbane, båttrafikk (på Rhinen) og fly som sikrer selskapene tilgang til ansatte og gode markeder, skal vi tro Pharmaceutical Hub Basel.
Artikkelen fortsetter under annonsenBasel som ligger i nordvestre hjørne av Sveits har dagpendlere fra tre land: Frankrike, Tyskland og Sveits selv.
Bioindustrien står for 7,6 prosent av sysselsettingen i Baselregionen, mot 2,4 i Øresundsregionen (Skåne og Sjælland) og 1,3 prosent i Boston, USA.
Sveits pløyde ifølge OECD 2,9 prosent av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) ned i forskning og utvikling (FoU) i 2012, mens Norge ifølge Forskning.no økte sin innsats til 1,93 prosent i 2017.
I Sveits sto privat sektor for 2,1 av de 2,9 prosentene til FoU.
Les også: SV-politiker: – Helseteknologi kan bli kjempeindustri i Norge
Reguleringer og skatter avgjør
Viktige faktorer for å få investeringer i helsenæringen er et passende og riktig innrettet nivå på statlige markedsreguleringer, påpeker Pharmaceutical Hub Switzerland i en rapport utgitt i 2018.
Reguleringen av arbeid og produkter er moderat i Sveits sammenliknet med andre land. Anglosaksiske land har enda mer liberal markedsstruktur, mens Italia, Spania og særlig Frankrike har betydelig strammere markedsreguleringer enn Sveits.
Artikkelen fortsetter under annonsenSkatteregimet er en av de viktigste faktorene for lokalisering av industrien, mener farmasiindustrien. Skattesystemet er ekstremt viktig både for selskapene og de ansatte.
Baselregionen oppsummeres som konkurransedyktig idet både selskapsskatten og inntektsskatten for høyt kvalifisert arbeidskraft er lavere sammenliknet med regioner i andre land.