Småbruker-topp sjokkert over Tine og Senterpartiet

Landets melkebønder skal neste år kutte 2 prosent hver i sine produksjonskvoter for melk. (Illustrasjonsfoto)
Landets melkebønder skal neste år kutte 2 prosent hver i sine produksjonskvoter for melk. (Illustrasjonsfoto)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et lite mindretall av norske melkebønder vil få kutt i sine melkekvoter som er dramatisk mye større enn det som ble avtalt mellom Bondelaget og staten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nyvalgt styremedlem Olav Liseter i Norsk Bonde- og Småbrukarlag reagerer sterkt på det som nå skjer.

MELKEKVOTER: Olav Liseter er rystet over Tines og Senterpartiets holdning til melkebønder som får en ekstra smell når norsk melkeproduksjon skal reduseres. Foto: Privat
MELKEKVOTER: Olav Liseter er rystet over Tines og Senterpartiets holdning til melkebønder som får en ekstra smell når norsk melkeproduksjon skal reduseres. Foto: Privat

– Jeg ble sjokkert over den brutale avvisningen av de store kuttene i melkekvoter som et mindretall av melkeprodusenter blir utsatt for, fra Tines styreleder Marit Haugen og Senterpartiets stortingsrepresentant Nils T. Bjørke, sier Liseter til ABC Nyheter.

Mandag fortalte ABC Nyheter om familien som får en mye større smell som følge av kuttene i norsk melkeproduksjon, enn forutsatt i avtalen mellom Norges Bondelag og Landbruks- og matdepartementet.

Landets melkebønder skal neste år kutte 2 prosent hver i sine produksjonskvoter for melk.

Men ikke før hadde Per Fossen Hals på Skollenborg i Kongsberg kommune overtatt bruket og bygget nytt fjøs, ligger det an til at han vil miste – ikke 2 – men 40 prosent av melkekvoten han er avhengig av.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med denne dramatiske endringen i rammevilkår forsvinner en betydelig del av inntektsgrunnlaget som trengs for å betale det nybygde fjøset, uten at landbrukets organisasjoner vil bidra til avbøtende tiltak.

Et ulykksalig årskull

Bakgrunnen er at Norge innen 2021 som følge av en avtale i Verdens handelsorganisasjon WTO må kutte ut eksporten av subsidiert jarlsbergost. Dermed blir 100 millioner liter av den norske produksjonen på 1520 liter overflødig.

RAMMES SÅ DET SVIR: Per Fossen Hals ville ha nytt fjøs da han overtok melkebruket på Skollenborg i Kongsberg fra far, nå «gårdsgutt» Dag Fossen (til høyre). Innovasjon Norge krevde at han da skulle utvide produksjonen. Nå straffer det seg. Peder (5) følger med. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
RAMMES SÅ DET SVIR: Per Fossen Hals ville ha nytt fjøs da han overtok melkebruket på Skollenborg i Kongsberg fra far, nå «gårdsgutt» Dag Fossen (til høyre). Innovasjon Norge krevde at han da skulle utvide produksjonen. Nå straffer det seg. Peder (5) følger med. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Striden står om hvordan dette kuttet skal fordeles.

Staten og Bondelaget har avtalt at 40 millioner liter skal fjernes ved at staten kjøper opp kvoter. Resten ordnes med ostehøvel-kuttet på 2 prosent av kvotene til alle produsentene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Per Fossen Hals er blant mange bønder som i tillegg til egen melkekvote leier kvoter fra personer som sitter på kvotene, men ikke produserer lenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Staten lokker nå disse med god pris hvis de vil selge kvotene, som deretter blir inndratt.

Tilbudene om salg må komme i 2020. Men kvoter kan selges til staten bare i de tilfellene der kontrakter for utleie av kvoten deres utløper i 2020.

Per Fossen Hals tilhører det ulykksalige årskullet blant leietakere, der kontrakten utløper neste år.

Dermed står den de leier av fritt til å selge kvoten til staten og avslutte utleien.

Marit Haugen og Nils T. Bjørke framholdt overfor ABC Nyheter at fellesskapet ikke kan gjøre noe for disse som blir tilfeldig rammet. De har selv tatt risikoen med å leie kvote.

Tilfeldighetenes spill

Styremedlem Olav Liseter som har 40 melkekyr i Namdalseid, leier selv halvparten av sin melkekvote på 300.000 liter.

Men Liseter blir ikke rammet på samme måte fordi hans leiekontrakt tilfeldigvis utløper etter 2020. Han mener noe må gjøres for dem som mister sine leiekvoter på grunn av statens oppkjøp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg reagerer på uttalelsene fra Marit Haugen og Nils T. Bjørke. Dette burde ikke komme som noen overraskelse og burde vært tatt hånd om, sier han om virkningen for det uheldige kullet av kvoteleiere.

Ifølge Liseter ønsket Bonde- og Småbrukarlaget primært at kuttet skulle tas likt for alle, med redusert forholdstall. Organisasjonen ga imidlertid etter for Bondelagets ønske om at staten i tillegg skulle kjøpe ut kvoter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men vi hadde forventninger om at mer enn utkjøpet skulle tas opp i disse kvoteforhandlingene. Vi ønsket å se på hele ordningen med kjøp og salg av kvoter. Da det ble avvist, trakk vi oss fra forhandlingene, sier Liseter.

Ingen løsning å hente

– Men heller ikke Bonde- og småbrukarlaget tok opp eller fremmet noen løsning for dem som nå blir utilbørlig rammet?

– Nei. Jeg har ikke noen bedre løsning foreløpig enn i det minste å finne ut hvor mange bønder dette kan ramme. Vi må vedkjenne oss at dette er et problem vi må finne en løsning på i god tid. Siden staten kjøper opp så store mengder kvoter, må vi i tillegg regne med at leieprisene går til værs, svarer Olav Liseter.

Bonde- og Småbrukarlagets landsmøte sist helg vedtok et krav om at selgere av melkekvoter må oppgi til staten om kvoten har vært utleid, for å få oversikt over hvor mange bønder som leier kvoter, blir rammet.

Landsmøtet gjenvalgte for øvrig Kjersti Hoff som leder.