Forsker: Melkekutt kunne vært unngått

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad hilser på en kalv på kongsgården på Bygdøy i Oslo. Melkeproduksjonen i Norge skal kuttes med 100 millioner liter, noe som tilsvarer produksjonen ved 4–500 gjennomsnittsbruk.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad hilser på en kalv på kongsgården på Bygdøy i Oslo. Melkeproduksjonen i Norge skal kuttes med 100 millioner liter, noe som tilsvarer produksjonen ved 4–500 gjennomsnittsbruk. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lavere pris på melk som brukes til å lage ost, kunne berget melkekvotene som nå kuttes, mener landbruksforsker Ivar Pettersen. Over 500 gårder kan ryke.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kuttet i melkeproduksjonen kan føre til at det blir lagt ned mellom 400 og 500 bruk i Norge, flere dersom det er små gårdene som gir seg først, anslår seniorrådgiveren ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

– Det finnes andre løsninger, men det mangler klare politiske signaler for å se på dem, mener Pettersen.

Onsdag ble det klart at Norges Bondelag og Landbruksdepartementet er enige om en avtale for å redusere produksjonen av melk med 100 millioner liter. Årsaken er et snart fire år gammelt vedtak i Stortinget om å fase ut eksportstøtten for ost, en støtte Verdens handelsorganisasjon (WTO) ikke lenger vil tillate fra 2021.

Det går spesielt ut over Tines merkevare Jarlsbergost. Selskapet har besluttet å flytte osteproduksjonen for utenlandsmarkedet til Irland og bruke europeisk melk.

– Vi kunne ha en vesentlig lavere pris på melk til ost enn melk til drikke. Da kunne kostnadene for Tine gått ned, og det kunne fortsatt vært lønnsomt å opprettholde produksjonen av Jarlsberg for eksport, mener Pettersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Min viktigste refleksjon er at man er kommet så veldig sent i gang med å tenke på løsninger, tilføyer han.

Bakgrunn: Melkeproduksjonen skal ned med 100 millioner liter

Kunne økt produksjonen

Lavere råvarepris til meieriene ville føre til økt osteproduksjon og at det ble brukt enda mer norsk ost i ferdigretter som pizza og gratenger, mener han. Dermed øker markedet for melk. Dersom avgiften på drikkemelk samtidig ble økt, mener Pettersen at bøndene ikke ville tape så mye.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det blir ikke riktig å gi Tine skylda for melkekuttet. Når politikerne ikke gir et signal om at de er villig til å se på en slik omleggingen, blir det vanskelig for Tine å fortsette som før, mener han.

– Det vil gi overskuddsmelk og prisen ville rase. Da blir Tine sittende med ansvaret, sier Pettersen.

Tine: Norsk osteeksport går 250 millioner i minus årlig

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tine-konkurrenter vil ha mer

Tine-konkurrentene Synnøve Finden og det økologiske Rørosmeieriet, som leverer til Coops butikker, har sagt at de kan ta imot mer melk i dag.

Pettersen mener det kan bidra til å øke markedet for melk, men tilføyer:

– I en mellomperiode kan det bli en kamp om markedsandeler som Tine ikke tjener på.

Han påpeker at Tine har et særlig ansvar for å regulere markedet, og at det i så fall måtte større politiske grep til for å legge til rette for at de andre skulle fått mer av melken.

Aktuelt: Tine nedbemanner med nær ti prosent