Regjeringen avviser at de ignorerer vedtak fra Stortinget
Regjeringen vil vente på EØS-avklaringer før de endrer arbeidsgiveravgiften for finansnæringen.
Tirsdag gikk flere stortingsrepresentanter ut i ABC Nyheter og reagerte på at regjeringen ikke hadde tatt et enstemmig stortingsvedtak til følge.
Vedtaket fra i fjor sommer handlet om den ekstra finansskatten (arbeidsgiveravgift) på ansatte i finansnæringen. Mens bedrifter i andre næringer har arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent, har finansnæringen 23,7 prosent.
Bakgrunn : Sigbjørn Gjelsvik reagerer på at regjeringen ikke følger stortingsvedtak
Representantene Ingrid Heggø (Ap) og Sigbjørn Gjelsvik (Sp) mente KrFs Kjell Ingolf Ropstad hadde måtte svelge kameler og at det er trist for demokratiet at regjeringen ikke fulgte opp det enstemmige vedtaket som sa at « (...) regjeringen ble bedt om å komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020» heter det i vedtaket.
Får skryt: Siv Jensen får ros av økonomer
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVenter EØS-svar
Nå svarer regjeringen og sier at de tross alt omtaler dette vedtaket som en egen sak i statsbudsjettet, og viser til kapittel 22. Her, skriver statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet, legges frem en løsning til ny innretning. Som innebærer at finansskatten ikke vil ha en særskilt finansskatt på lønn som ikke rammer statens inntekter.
«Vår vurdering er at vi bør få avklart nødvendige EØS-rettslige problemstillinger før vi foreslår å gjennomføre slike endringer i innretningen på finansskatten», skriver Næsje i en e-post til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan understreker videre at regjeringen ikke ignorerer vedtak i Stortinget, uavhengig av om disse er fattet enstemmig eller med alminnelig flertall.
Heggø sa i intervjuet med ABC Nyheter at hun mente at regjeringen ikke foreslo endringer på finansskatten er trist for de ansatte i finansnæringen siden de med denne høyere finansskatten koster mer enn andre ansatte. Det er ikke så enkelt, slår Næsje fast.
Artikkelen fortsetter under annonsenRaser videre: Vedum raser mot nytt sentraliseringstiltak fra regjeringen
Dyrt uten skatten
– Hvordan argumenterer man for at en ansatt i en bank skal koste arbeidsgiver mer enn en ansatt i en annen kontorjobb?
«Finansskatten ble innført fordi næringen er unntatt merverdiavgift. Når en kontorarbeider i en avgiftspliktig næring bidrar til verdiskapning på 125 kroner, må det betales 25 kroner i merverdiavgift, før resten av verdien fra arbeidsinnsatsen kan gå til lønn og arbeidsgiveravgift», skriver Næsje. Han viser til at det ikke betales moms for verdiskapningen som gjøres av de ansatte i finansnæringen.
«Denne forskjellen er begrunnelsen for en ekstra skatt på lønn i finansnæringen.
Statens inntekter fra finansskatten for 2019 er beregnet til å bli om lag 4,5 milliarder kroner. Verdien av merverdiavgiftsunntaket i finanssektoren er på sin side beregnet til å bli om lag 10,1 milliarder kroner».
Artikkelen fortsetter under annonsenBrukt nok tid
Sigbjørn Gjelsvik viser til at regjeringen allerede har brukt for lang tid i saken. Særlig har mange lokale sparebankene slitt med saken over en lang tid. Gjelsvik mener finansskatten truer både arbeidsplasser i disse bankene, samt et godt banktilbud til hele landet.
Han viser til at senterpartiet allerede for tre år siden foreslo å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgifta for ansatte i finansnæringen. Dessuten, sier han, har regjeringen hatt godt med tid til å komme med oppfølging etter Stortingets vedtak i fjor sommer.
– Problemet er at vi har en regjering som sleper beina etter seg, som ikke erkjenner problemene som ekstraskatten skaper for folk og næringsliv og som til og med nå bruker tid på å argumentere mot endringen!