– Kapitalkrav incentiv til sammenslåingFrykter regjeringens forslag fører til lokalbankdød

Hva skjer med de lokale bankene som står utenfor, de som ikke er eid av de store bankene, om regjeringens forslag til kapitalkrav går gjennom.

Mandag er det høringsfrist på regjeringens forslag i endringer til kapitalkrav i bankene. De nye forskriftene følger opp EUs nye kapitalkrav for banker og verdipapirforetak.

Her kan du lese mer om forslaget.

Opptatt av mangfoldet

Forskriftene stiller høyere krav til bankenes egenkapital enn tidligere, noe som vil være viktig om en ny finanskrise skulle skylle over landet. For de store bankene vil dette ikke gi like store utslag som for de mindre.

For Sparebanken Narvik vil endringen innebære at de må hente inn 120 millioner kroner i ekstra egenkapital.

Les også: Flere vil binde renta

– Vi er opptatt av mangfoldet. For lokalt næringsliv er det å ha tilgang på kapital hos lokale banker essensielt. De lokale bankene kjenner sine marked bedre enn de nasjonale, og kan derfor ta større risiko, sier finanspolitisk talsperson Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet.

sigbjørn gjelsvik Foto: Martin Huseby Jensen

Han har i skriftlig form sendt spørsmål til finansminister Siv Jensen om hvilke konsekvenser forskriften vil kunne få. Spørsmålet er omstendelig, fordi Gjelsvik er opptatt av på få best mulig innblikk i hvilke konsekvenser forslaget vil få.

Her kan du lese Gjelsviks spørsmål til finansministeren

– Det er ikke gitt hvordan virkningene for de ulike type bankene vil være. Derfor vil vi gå grundig gjennom dette, sier han og legger til:

– Vi har ikke konkludert ennå. Men dette er en viktig sak – ikke bare for bankene, men også for økonomien og næringslivet lokalt.

Vil rydde: Bankene dobler innsatsen mot hvitvasking

– Konkurransevridende

Også i bankene vekker forslaget uro.

Konsernsjef Hege Toft-Karlsen i Eika Gruppen, som organiserer 66 banker, har advart om konsekvensene ved endringen.

– Det er konkurransevridende, fordi små banker kommer dårligere ut enn de store. Dette var rett og slett et svært overraskende forslag, sier Toft-Karlsen til Dagens Næringsliv.

Også bankanalytikere reagerer. I Sparebank 1 Markets er analytiker Nils Christian Øyen overrasket over hvor dårlig de små og mellomstore bankene kommer ut, og mener forslaget er konkurransevridende. Hans kollega Håkon Astrup i DNB Markets mener også at det er tydelig skjevhet i forslaget.

– Flertallet av bankene kommer dårligere ut. Forslaget som ligger på bordet er strengere enn det Finansdepartementet signaliserte at det skulle bli. Hvis dette skal være et nøytralt forslag, bør en finne en annen løsning for flertallet av bankene, sier Astrup til DN.

Begrenser veksten

Hos Vekselbanken på Voss betyr departementets foreslåtte regler at de må redusere utlånsveksten sin med 332 millioner kroner de neste årene. I fjor hadde banken 4,8 millioner kroner lånt ut til sine lokale kunder. Én av de nesten fem milliardene er lånt ut til lokalt næringsliv, resten til privatkunder.

Banksjef Stig Gunnar Røthe i Vekselbanken

– Realiteten er at forslaget begrenser våre vekstmuligheter på utlån, sier banksjef Stig Gunnar Røthe i Vekselbanken til ABC Nyheter.

– Det innebærer at vi også må avsette et større del av resultatet til kapital.

I tillegg er banken bruker banken en hel del på sponsing av lokale arrangement, som Vossa Jazz, eller Ekstremsportveko under oppstarten.

Her kan du lese hele høringsinnspillet til Vekselbanken

– De vil få mindre av oss om de nye reglene trer i kraft. Da må vi bruke pengene til å oppnå resultat slik at vi oppfyller de nye kravene.

Røthe er enig i grunntanken om å styrke bankenes egenkapital, og han mener det er fornuftig å gjøre norske banker konkurransedyktige. Men de store bankene får ikke samme effekten av kapitalkravet som de små gjør.

Like vilkår

Og utslaget de nye kravene får for de mindre bankene, mener han ingen er tjent med. Konkurransevilkårene blir ulike.

– Vi ønsker ikke fordeler, men like vilkår. Men jeg tror ikke departementet har sett de lokale konsekvensene av forslaget.

Banksjefen sier at folk som stemte under kommunevalget ga klar tale til politikerne, at folk bryr seg om levende bygder og samfunn i Norge. Her mener Røthe at er lokalbankene ofte en hjørnestein for at folk skal bo i distriktene. Går regelforslaget gjennom, kan disse hjørnesteinene forsvinne.

– Dette vil kunne føre til at bankene som ikke har mulighet til å hente kapital i markedet i større grad må søke sammen. Det blir et incentiv til sammenslåing. Det kan bli en bieffekt, noe det ikke sikkert at Norge er tjent med.

– Ikke bla-bla

Tilbake til Senterpartiet og Gjelsvik. Han sier at det ikke kan være lettvinte løsninger. Det er viktig med sterk egenkapital i bankene. For det er verre for et lokalsamfunn om banken går over ende enn om de må redusere utlånstakten.

– Å ha banker som som har legitimitet som solide er bra. Historien har lært oss ikke å ha banker som ikke er solide. Ryker de, blir også alt annet dratt med.

Nå forventer han at finansministeren og departementet gir et reelt svar.

– Jeg forventer et konkret svar, ikke bare bla-bla.

Ingen skinnhøring

Finanspolitisk talsperson Henrik Asheim i Høyre, og leder i Stortingets finanskomite, sier til ABC Nyheter at det ikke er noe mål i seg selv at forslaget, som kan svekke lokalbankene, bare skal gå gjennom.

Finanskomiteens leder Henrik Asheim (H). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

– Det er viktig å få med at dette er et forslag som er på høring og ingen skinnprosess, sier han og legger til:

– Dette er et forslag som mange mener får uheldige utslag. Vi kommer ikke bare til å si «at det er synd, men forslag fra departementet» og så ture videre. Departementet har også møter for å justere sitt forslag.

Les også: – Jeg tenker mer på penger enn prestisje

Asheim peker på at det er fordel med små sparebanker rundt om i landet fordi de kjenner den lokale situasjonen og de lokale markedet.

– Kommer forslaget til å bli skrudd til slik at det ikke rammer småbankene negativt?

– Det er vanskelig å svare på nå før høringsfristen går ut. Vi må også se hva andre banker sier. Det er flere hensyn som skal tas, men mitt inntrykk er at dette ikke er spikret.

Finanstilsynet foreslår å fjerne boliglånskrav i Oslo

LES SAKEN