Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Over 1 milliard uriktig delt ut i skattefunn-ordning
I strid med reglene kan norske bedrifter ha fått over 1 milliard kroner i støtte fra staten over skattefunn-ordningen. Nå risikerer de å måtte betale tilbake.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
En godt skjult EØS-regel som forbyr å gi støtte til selskaper som har tapt halvparten av egenkapitalen sin og er i vanskeligheter, er ikke benyttet når norske bedrifter har søkt om støtte etter skattefunn-ordningen, skriver Dagens Næringsliv. Nå risikerer opp mot 2.000 selskaper som har fått utbetalt støtte i strid med reglene siden 2014, å måtte betale tilbake over 1 milliard kroner.
– Av om lag 4.300 selskaper som krevde skattefunn-fradrag i 2017, anslås det at om lag 600 har oppfylt vilkårene for å være i «vanskeligheter» fordi mer enn halvparten av aksjekapitalen er tapt og selskapene ikke er en liten eller mellomstor bedrift yngre enn tre år, skriver kommunikasjonsavdelingen i Finansdepartementet til avisen.
Fakta om skattefunn-ordningen:
* Skattefunn-ordningen ble opprettet i 2002 for å motivere norsk næringsliv til mer forskning og utvikling. Ordningen er en skattefradragsordning der støtten gis som fradrag i utlignet skatt.
* Forskningsrådet rapporterte at 4.570 bedrifter søkte støtte i 2018 og anslo at det ville utløse 5,7 milliarder i budsjetterte skattefradrag – en økning på over 200 prosent siden 2010. Over 4.700 prosjekter søkte om godkjennelse i 2017.
* Etter godkjennelse fra Forskningsrådet kan bedrifter trekke 20 prosent av prosjektkostnadene av på skatten. Bedrifter med underskudd får pengene direkte utbetalt.
* Skattefunn er en forkortelse for Skattefradrag for forskning og utvikling i et nyskapende næringsliv.
Det anslås at denne andelen utgjør 13 prosent av alle søkere. Om lag like mange er omfattet av feilen for 2015 og 2016. EØS-regelen har ikke vært omtalt i noen retningslinjer for å skattefunn-ordningen.
– Dette ser ganske useriøst ut. Man bør kunne forvente at norske myndigheter forstår regelverket, sier førsteamanuensis og ekspert i statsstøtterett, Malgorzata Cyndecka, ved Universitetet i Bergen.
Les også: Hans Olav Lahlum ber om å få betale 100.000 mer i skatt
