Staten går til sak – minst 486 millioner ligger i potten

Del av Keysers gate 13, der Borgarting Lagmannsrett ligger bak det store glasshuset.
Del av Keysers gate 13, der Borgarting Lagmannsrett ligger bak det store glasshuset. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsbygg ønsker å kjøpe to attraktive eiendommer i Oslo, men Entra sier nei. Ordlyd i kontrakten er det omstridt punktet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Onsdag møtes Statsbygg og det statlige eiendomsselskapet Entra i Oslo tingrett. Bakgrunnen er en flere år lang kamp om å få kjøpe to eiendommer i Oslo sentrum, Keysers gate 13 og Munchs gate 4, hvor Borgarting Lagmannsrett har holdt til siden 2005.

I 2002 inngikk Justis- og politidepartementet og Entra en leiekontrakt hvor Statsbygg hadde rett til å kjøpe de aktuelle eiendommene etter ni år for 13,5 ganger årlig leie, nærmere bestemt 486 millioner kroner – fra overtakelse i 2005.

I avtalen heter det: «Kjøpsopsjonen kan kun gjøres gjeldende etter at leieforholdet har vart i ni år».

Men Entra nekter å selge.

Det var Rett24 som først omtalte saken.

Kjøpet falt igjennom

Grunnen er at Entra mener Statsbygg kun hadde rett til å kjøpe eiendommene etter ni år – på dagen – og at opsjonen kun kunne gjøres gjeldende én gang.

«Etter statens syn kan kjøpsopsjonen ikke forstås slik at den bare skal gjelde på én bestemt dag. Verken avtalens ordlyd eller avtalens tilblivelseshistorie gir holdepunkter for den forståelsesmåten som Entra tar til orde for», heter det i sluttinnlegget til regjeringsadvokaten Knut-Fredrik Haug-Hustad, som representerer Statsbygg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På niårsdagen i 2013 varslet Statsbygg at de ønsket å benytte seg av opsjonen, men kjøpet falt igjennom da det over Statsbudsjettet ikke ble bevilget penger til det.

– Ren opportunisme

Men selv om kjøpet ikke ble noe av den gang, ønsker Statsbygg forsatt å benytte seg av opsjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det tolkningsalternativ staten nå forfekter, har ikke vært fremført før etter at Statsbygg måtte trekke tilbake sin opsjonsutøvelse etter 9 år av leietiden, da det ikke ble bevilget penger til kjøpet i Statsbudsjettet. Dette er ren opportunisme fra statens side, tilpasset situasjonen staten selv har satt seg i ved ikke å benytte opsjonsmuligheten når den faktisk var til stede», heter det i sluttinnlegget fra advokat Even Berg, som representerer Entra.

Ordlyd blir avgjørende

Entra mener at kjøpsopsjonen kun kan brukes én gang, noe de hevder ble gjort i 2014.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det er ikke elementer i leieavtalen som kan støtte det syn at opsjonen kan gjøres gjeldende mer enn én gang. Ordlyden er naturlig nok ikke ment å regulere et slikt tilfelle, men slik setningen er utformet tilsier ordet «kun» at opsjonen bare kan utøves én gang.»

Av sluttinnlegget mener Entra at de har en lovbestemt rett til å oppjustere innløsningssummen til markedspris, om staten skulle vinne frem i sin tolkning av opsjonsbestemmelsen.