Med livet som innsats

Det finnes mange råd for hva man kan gjøre for å leve lengst mulig. Nok mosjon. Spise sunt. Ikke røyke sigaretter. Vi gjør så godt vi kan med de rådene som finnes, og håper at det er nok til å leve et langt og friskt liv. Men heldigvis er det noen som gjør mer. Noen som prøver å forlenge livene våre så godt det lar seg gjøre. I løpet av de seneste årene har stadig flere gründere valgt å fokusere på helsesektoren. Mange selskaper har kommet på banen allerede. Og flere er på vei.

– Det er en gründerboom i helsesektoren, sier André Hansen, partner i Aleap.

Aleap er en inkubator som hjelper oppstartsbedrifter innenfor helsesektoren. De tilbyr rådgivning og tilgang på ulike ressurser, i tillegg til et kontorfellesskap. Hansen sitter på kontoret deres i Forskningsparken. Det henger lyslenker og vimpler i ulike farger langs taket, og på den ene veggen står det «Medical Growth House».

– Jeg tror de fleste har størst utbytte av at de sitter her sammen med andre, i samme situasjon. Det fellesskapet det gir. Og her har de tilgang til alt på samme plass, sier Hansen.

Les også: Tre grunner til at du ikke bør sjekke mobilen når du våkner

200 søknader

Da inkubatoren startet for tre år siden hadde de ett medlem. I dag har de omtrent 50 aktive medlemmer, og totalt har de hjulpet mer enn 100 selskaper siden oppstarten.

– Nå har vi fullt, men vi får omtrent 200 søknader fra ulike gründere i året. Alle ser at det er et marked og jeg tror alle har fått med seg at vi kommer til å møte store utfordringer i fremtiden. Vi vet at vi kommer til å mangle sykepleiere, det er alltid noe å forbedre når det gjelder sykdommer og ingen vil stå i kø for å bli behandlet, sier Hansen.

Det var Norway Health Tech, med Kathrine Myhre i spissen, som startet Aleap for tre år siden, og ansatte blant annet Hansen til å drive inkubatoren.

– Fra 2014 til 2016 økte antall henvendelser fra gründere som ville starte helseselskaper massivt. Helse er en svært kunnskapsintensiv industri og det er avgjørende for å lykkes at gründerne har tilgang på riktig nettverk og kompetanse. Vi så behovet for en egen inkubator for helsestartups som kunne bistå oppstartsselskapene med dette, sier Kathrine Myhre, administrerende direktør i Norway Health Tech og styreleder i Aleap.

Konsulentselskapet Menon Economics har undersøkt og analysert helsenæringens verdi i Norge.

Les også: Vaksine for bjørkepollen er godkjent i Norge

– Skjedd enormt mye

Rapporten som kom ut i vår beskriver en helseindustri kjennetegnet av betydelig nyskaping. Menon Economics kaller industrien for Norges mest gründerintensive næring.

– Norsk helseindustri er fremdeles liten, både sammenlignet med land som Sverige, Danmark og Sveits, og sett i forhold til omfanget av helserelatert forskning i Norge. Men de siste årene har det imidlertid skjedd enormt mye. Det dukker stadig opp nye, innovative bedrifter, gjerne med utspring i forskning, men også mer forretningsdrevet innovasjon, sier Erik W. Jakobsen, partner i Menon Economics.

Ifølge rapporten er over ti prosent av de aktive bedriftene i helseindustrien gründerbedrifter. Til sammenligning er andelen i norsk næringsliv generelt på to prosent. Og antallet gründerbedrifter har vokst kraftig de siste årene.

– Ingen næringer i Norge har en så høy andel gründerbedrifter som helseindustrien, sier Jakobsen til Finansavisen.

Les også: Så mange nordmenn bruker sovemedisin

– Potensialet er enormt

Han forteller at oppstartsselskapene ofte må fokusere på internasjonale markeder.

– Det skyldes at produktene som oftest er svært spesialiserte, for eksempel rettet mot en smal diagnose- eller behandlingsprosess. Selv om hjemmemarkedet er lite, kan det globale potensialet være enormt stort. Samtidig er det svært krevende for små oppstartsbedrifter å kommersialisere sine produkter i internasjonale markeder.

Jakobsen har stor tro på norske helsegründere og synes det er mange spennende oppstartsselskaper i sektoren.

– Det er imidlertid et stykke igjen før vi har et internasjonalt konkurransedyktig økosystem. Et mer innovativt hjemmemarked og kompetent kapital er trolig de to viktigste faktorene som må på plass for å bygge et slikt økosystem.

Oppstartsbedrifter innen helse omhandler mye. Det kan være teknologi, medisiner, transport eller utstyr. For å nevne noe. Gründeren bak selskapet Aristeia har gått for sistnevnte, og har laget en turnikè som brukes for å stanse blødninger.

– Det er et av de mest livreddende tiltakene man kan innføre. Vi tror det sivile markedet kan bli like stort som det militære, sier Gard Fostad Moe, gründer og administrerende direktør i Aristeia.

Les også: Hoksrud vil la selvbetjente butikker være åpne på søndager

INNOVASJON: Gard Fostad Moe (t.v) har utviklet en av turnike. her med prosjektleder i Aristeia, Hsin Chen og Aleap-partner Andre Hansen. Foto: Brian Cliff Olguin

Vil ha større satsing

Han kom opp med ideen da han gikk på NTNU etter å ha vært i førstegangstjeneste i Garden, og stiftet selskapet i slutten av 2015.

– Det fine med produktet er at det er enkelt å bruke og krever lite kraft. Den har en mekanisk stramme-mekanisme som ikke har vært brukt på denne måten før. Den er brukt mange andre steder, som for eksempel på motorsager, påhengsmotorer og gressklippere, så det er ingen ukjent mekanisme, men det har ikke vært noe særlig innovasjon på turnikè før etter år 2000, sier Moe.

I dag er det to ansatte i Aristeia, og de har i løpet av det siste året inngått samarbeid med både det amerikanske forsvaret og NATO.

– Det amerikanske forsvaret skal teste og evaluere vår turnikè. Og NATO i Tyskland skal få mellom 10 og 20 stykker til utprøving. Det er veldig stas, forteller Moe.

I tillegg samarbeider de tett med Forsvarets forskningsinstitutt, og har mottatt midler fra Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Forsvarsdepartementet.

– Vi håper å selge kommersielt i løpet av neste år, men konkurrentene våre er veldig store aktører. Så vi vurderer å samarbeide med en etablert partner i markedet som har både et salgs- og distribusjonsapparat.

Hansen i Aleap mener at det er en lang vei å gå før mange kan lykkes internasjonalt.

– Det er mulig å lage store ting i Norge, men jeg tror vi trenger en mye større satsing hvis vi skal bygge en skikkelig industri.

Han mener myndighetene må stimulere folk til å satse på mulighetene i å utvikle nye medisiner, behandlinger, utstyr og teknologi.

– Vi trenger en mye sterkere finansiering og mye sterkere virkemidler for at private skal risikere kapitalen sin. Det er for svakt i dag.

Les også: Luksusøy promoterte skandalefestival - nå er den til salgs

Nye og bedre løsninger

Næringsminister, Torbjørn Røe Isaksen, tror vi vil få flere vekstkraftige bedrifter innenfor helsenæringen i årene fremover, men mener det offentlige må samarbeide mer med private aktører.

BLODIG ALVOR: Selskapet Age Labs vil utvikle en blodprøve som kan forutsi sykdommer og dødsrisiko. Foto: Dreamstime

– Markedet er voksende og norske bedrifter har gode forutsetninger for å lykkes, både i Norge og internasjonalt. Men da må vi også passe på at vi ikke svartmaler de private aktørene i norsk helsenæring. For å få en sterk, norsk helsenæring må vi ha mer offentlig og privat samarbeid. Det får vi ikke til om vi bygger offentlige monopoler, sier Røe Isaksen.

– Hvorfor tror du det er blitt en gründerboom?

– Alle land trenger nye og bedre løsninger innenfor helse og omsorg, blant annet grunnet utfordringer med aldrende befolkning, flere med kroniske sykdommer og høyere krav fra pasienter og pårørende. Samtidig som etterspørselen etter nye og bedre løsninger øker, gjør den teknologiske utviklingen det mulig å møte behovene på helt nye måter, sier Røe Isaksen.

Les også: Flyfylla tar av – Actis forslår alkoholfrie flyreiser

Økt innovasjon

Næringsministeren tror gründerne kan spille en viktig rolle i å løse utfordringene som oppstår med et stadig større antall eldre og pleietrengende.

– Økt innovasjon og nyskaping kan bidra til bedre helsetjenester og mer bærekraftige løsninger.

Røe Isaksen sier videre at næringen står overfor noen særegne utfordringer.

– Store deler av helsenæringen er preget av lange og kostbare forsknings- og utviklingsløp, og kommersialisering kan være spesielt krevende blant annet grunnet strenge krav fra myndighetene og manglende erfaring med næringslivssamarbeid. Bedre tilrettelegging for samarbeid på flere områder kan bidra til å løse disse utfordringene.

Rett over veien fra Aleap i Forskningsparken finner vi Karl Trygve Kalleberg. Han har tidligere jobbet som lege på Ullevål Sykehus, og har behandlet mange gamle og syke mennesker.

– Jeg stilte meg selv noen spørsmål. Er det rett å bruke nesten alle ressursene våre på å behandle de sykeste? Statistikk viser at levealderen øker, men antall sykdommer man får øker mer. Det viktigste er jo å være frisk lenger. Kunne vi ikke fokusert mer av pengene på å hindre sykdom i stedet? Sier Kalleberg.

Les også: Bør du trene før frokost?

To prototyper

Løsningen ble en gründerbedrift. Sammen med Espen Riskedal og Arne Vasli Søraas startet han selskapet Age Labs for to år siden. De jobber med å lage blodprøver som skal si hvor man er på den biologiske klokken, og dermed også forutsi sykdom.

– Hvis vi vet hvor du er på kurven mellom frisk, syk og død, så kan man starte behandlingen enda tidligere enn man kan i dag. Vårt mål er å kunne forsinke og utsette aldersrelaterte sykdommer. Det kan for eksempel være Alzheimer og Parkinson, sier Riskedal.

Age Labs bruker epigenetikk, maskinlæring og biobanker av blod til å beregne risiko for aldersrelaterte sykdommer og dødsrisiko.

– Når vi blir eldre oppfører cellene seg annerledes og mange celler slår seg av, forklarer Kalleberg.

Pr. i dag har selskapet utviklet to prototyper av blodprøven. En som kan forutsi alder og en som kan forutsi hvor høy dødsrisiko man har.

– Veien videre blir å utvikle blodprøver som predikerer spesifikke sykdommer, sier Riskedal.

Les også: Dette er den nye mattrenden

10 millioner

I januar fikk selskapet 10 millioner i støtte fra Forskningsrådet. Pengene skal gå til et fire år langt samarbeid med blant annet Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus.

– Neste år satser vi på å kunne ha et produkt klart for å selge kommersielt, sier Riskedal.

Gründerboomen er en realitet. Noen gründere er fortsatt i startfasen, mens andre har produkter som allerede er på markedet og i bruk. Ole-Christoffer Granmo er en av dem. I 2014 var han med på å starte selskapet Anzyz Technologies, og sammen med Geir Thore Berge ved Universitetet i Agder, og overlege ved Sørlandet Sykehus, Tor Tveit, har han utviklet et datasystem med kunstig intelligens som kan lese pasientjournaler. Teknologien har allerede blitt brukt på Sørlandet sykehus. En tilsynelatende solskinnshistorie. Frem til i sommer. For selv om teknologien kan hjelpe sykehusene, henger ikke det norske lovverket med på den digitale utviklingen. Den kunstige intelligensen var ikke lov å bruke likevel på grunn av personvern.

– Det sies at teknologiutviklingen aldri har gått så fort som nå, men sannheten er at det aldri kommer til å gå så sakte igjen. Da er det en fare for at lovverket blir hengende etter, sier digitaliseringsminister, Nikolai Astrup.

Les også: En av fire nordmenn mener noen menneskeraser er smartere enn andre

– Vil ha «lovvask»

Han er opptatt av at regjeringen skal legge til rette for bruk av ny teknologi i helsevesenet.

LOVVASK: Digitaliseringsminister, Nikolai Astrup, forteller at regjeringen skal ta en lovvask for å finne ulike hinder i lovverket. Foto: Eivind Yggeseth

– Vi vil ha en «lovvask» der vi identifiserer hvilke hindre for digitalisering som finnes i lovverket. Når det gjelder helsedata, har regjeringen allerede utarbeidet et forslag til lovendringer, som vil gjøre sekundærbruk av helsedata enklere. Blant annet gjennom en egen helseanalyseplattform, sier Astrup.

Lovendringene er nå på offentlig høring. I tillegg arbeider regjeringen med en nasjonal strategi for kunstig intelligens.

– Der vil vi belyse spørsmålet om hvordan vi kan sikre tilgang til data for utvikling av kunstig intelligens, og samtidig ivareta viktige hensyn som transparens, rettssikkerhet og personvern. Men det er ikke slik at lovverket er til hinder for all innovasjon. Vi ser heldigvis mange gode eksempler på bruk av teknologi i helsesektoren allerede. Nye produkter og tjenester utvikles hele tiden fordi noen har sett et behov i tjenesten og turt å satse, sier digitaliseringsministeren.

Saken ble først publisert på Finansavisen, lørdag 10. august