Rosenrød festivalsommer - tar ut 10 millioner i utbytte

Foto: Finansavisen
Foto: Finansavisen

Daglig leder for Kongsberg Jazzfestival hevder det er nærmest klin umulig å tjene penger i festivalbransjen. Palmesus håver imidlertid inn penger og tar ut 10 millioner i utbytte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(FINANSAVISEN): – Er det noe jeg har lært meg i løpet av mine år i festivalbransjen er det at det nesten er klin umulig å tjene penger, men det er veldig lett å tape. Det hadde vært enda flere festivaler i Norge hvis dette hadde vært enkelt, sier Kai Gustavsen, daglig leder for Kongsberg Jazzfestival.

Jazzfestivalen i Buskerud hadde likevel et rekordår i 2018.

Fjorårets festival ble den mest besøkte i festivalens historie med nærmere 40.000 solgte billetter. Det resulterte i et resultat etter skatt på 2,4 millioner kroner, opp fra en negativ bunnlinje på 4,5 millioner kroner i 2017.

– Vi tok litt større risiko og kjørte litt tøffere, noe vi traff veldig godt på, oppgir Gustavsen.

Les også: Rekordår for strandfest

Pengemaskin

Strandfestivalen i Kristiansand, Palmesus, har utviklet seg til å bli en pengemaskin de seneste årene. I 2016 leverte de et resultat på 2,5 millioner kroner. To år senere har bunnlinjen firedoblet seg til 10 millioner kroner, noe som går rett tilbake til Palmesus-aksjonærene.

– Vårt fokus har vært å bygge Skandinavias største strandfest, fremfor å fokusere på artistene. Jeg tror nøkkelen ligger i å lage en opplevelse folk forbinder med dette konseptet. Når det er sagt så er vi opptatt av å gjøre «linupen» og opplevelsen sterkere, for å overgå forventingene til publikum hvert eneste år, noe jeg også tror er nøkkelen til at vi er utsolgt allerede ett år i forveien, sier daglig leder for Palmesus, Leif Erling Fosselie.

Lund Gruppen, som blant annet eier Lunds Tivoli og driver Kongeparken i Stavanger, sitter med 50 prosent av aksjene i Palmesus, mens Fosselie innehar den andre halvdelen.

Festivalsuksessen er dermed gode nyheter for pengebingen til Palmesus-sjefen, som får utbetalt 5 millioner kroner i utbytte, i tillegg til en årslønn på godt over 1,4 millioner kroner.

Les også: Festivaler over hele landet melder om storstilt billettsvindel

Omsetningsboost

Musikkfestivaler tiltrekker seg hundretusenvis av nordmenn hvert eneste år. Likevel har en rekke festivaler hatt store økonomiske utfordringer de seneste årene, deriblant Hovefestivalen som tidligere i sommer begjærte seg konkurs ni dager før festivalen skulle reåpne etter nedturen i 2014.

Oversikten Finansavisen har hentet inn fra et utsnitt av Norges største musikkfestivaler viser at kun én av festivalene sitter igjen med røde tall, og det er Stavernfestivalen. Daglig leder Ole Christian Mørk har imidlertid ikke mistet nattesøvnen.

– Stavernfestivalen er fortsatt i en vekstfase, og vi er derfor fornøyd med fjorårets resultat. Musikkfestivaler har utviklet seg til å bli nærmest fornøyelsesparker de seneste årene, en opplevelse på et helt annet nivå. Vi har investert mye penger i denne vridningen, forteller Mørk.

I år hadde festivalen store internasjonale artister som Swedish House Mafia, Travis Scott, Bastille og G-Eazy på programmet. Det bar frukter.

– Vi har gått fra 63 millioner kroner i omsetning til godt over 100 millioner kroner, samtidig som vi har satt ny rekord med nærmest 8.000 boende på camp. I år hadde vi også 25.000 besøkende hver dag, noe vi er godt fornøyd med, sier Mørk.

Les også: Norske festivaler kjøper utenlandsk valuta

Betaler artister i dyre dommer

Stadig høyere artisthonorarer har fått mye av skylden for festivalenes økonomiske bekymringer. Kongsberg Jazzfestival måtte ut med 14,6 millioner kroner i honorarer til sine artister, noe som utgjorde 42,5 prosent av de totale driftskostnadene. Palmesus og Stavernfestivalen oppgir ikke i sine regnskaper hvor mye de honorerer, men Mørk erkjenner at de bruker mye penger på artister.

– De store norske festivalene booker flere av de største internasjonale artistene. Det er klart det er kostbart, men skal du henge med må du også tilby det beste, hevder Mørk.

Palmesus-sjefen bekrefter også overfor Finansavisen at det går mye penger til artistene.

– Artisthonorarene er den klart største kostnadsposten. En stor internasjonal artist ligger på mellom 600.000 og én million euro, ofte over dette også, sier Fosselie.

I kroner tilsvarer det 5,8 til 9,7 millioner.

Saken ble først publisert på Hegnar.no

Personvernpolicy