Konkurstruet etter EU-forskning

VANT, MEN HAVNET I TRØBBEL: Jan Eide er ingeniøren som endte opp med å forhandle om jus med Europakommisjonen, etter å ha fått 15 millioner kroner i forskningsstøtte. Foto: Andreas Klemsdal.
VANT, MEN HAVNET I TRØBBEL: Jan Eide er ingeniøren som endte opp med å forhandle om jus med Europakommisjonen, etter å ha fått 15 millioner kroner i forskningsstøtte. Foto: Andreas Klemsdal.

Forskningsmidler fra EU hylles av både Erna Solberg og Forskningsrådet. Jan Eide fra Kristiansand fikk 15 millioner kroner gjennom programmet Horizon 2020. Det ender trolig i konkurs.

Mange små regndråper faller gjennom luften utenfor Sentralen i Oslo. Innenfor dørene er det langt tørrere. Innovasjonsbyråkrater fra både Norge og Europa skal holde forestilling.

Fra 2014 til 2020 skal EU ha delt ut 77 milliarder euro til ulike forskningsbaserte prosjekter i akademia og næringsliv gjennom programmet Horizon 2020. Norske virksomheter har hentet ut litt over 2 prosent av midlene.

En suksesshistorie.

På sentralen er det folk fra Europakommisjonen, EUs delegasjon til Norge, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Næringsdepartementet. De er samlet til et møte som skal promotere Enhanced European Innovation Council (EIC).

Europa er desperat etter å utvikle store, kommersielle suksesser. Alle de store teknologigigantene som er vokst frem de seneste årene er skapt i USA eller Asia. Hvor er de europeiske gjennombruddene?

To sider

På første rad sitter næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han reiser seg, går på talerstolen og hyller europeisk innovasjon. Men så minner han om at Norge, til tross for manglende EU-medlemskap, betaler en god del av regningen.

– Vi er ikke en del av EU. Men vi er definitivt en del av den europeiske utviklingen. Vi bidrar med nærmere tre prosent av budsjettene til Horizon 2020, sier næringsministeren fra talerstolen.

Så suksesshistorien har altså to sider. Vi putter inn tre kroner. Senere jubler vi når vi får tilbake litt over to.

Næringsministeren er av de mer edruelige på scenen denne dagen. For eksempel går adm. direktør André Løvestam fra suksessbedriften Zwipe på talerstolen og hyller programmet Horizon 2020. Han vant i lotto og fikk forskningsstøtte.

Norge er ikke forpliktet til å delta i programmet gjennom EØS-avtalen, men vi har likevel valgt å være med, frivillig. Regjeringen har vært opptatt av å fortelle om at vi lykkes med å hente penger ut av programmet. «Aldri før har norske forskere og innovasjonsmiljøer hentet hjem så mye penger fra EUs rammeprogram», skrev Kunnskapsdepartementet i en pressemelding i fjor og siterte statsminister Erna Solberg:

Den økte norske suksessen er et etterlengtet resultat av målrettet arbeid. Regjeringen har store ambisjoner for forskning, og har gjennom hele perioden trappet opp innsatsen for at norske miljøer skal lykkes.

Les også: Statens utbyttemaskin - kjører ut rekordhøye 1,5 milliarder

Et enormt arbeid

Et enorm arbeid er lagt ned hos norske forskningsinstitusjoner og bedrifter for å forsøke å hente hjem disse pengene. Søknadsprosessen er omfattende og er blitt en viktig business for de profesjonelle rådgiverne som hjelper bedrifter med å søke. For eksempel, hvis du googler Horizon 2020 er en annonse for Nofas i Drammen det første som dukker opp. De hjelper deg med søknaden.

En av Norges fremste forskere, terrorforsker Thomas Hegghammer, har tidligere vært ute i Aftenposten og kritisert den sterke satsingen på Horizon 2020. «Dette er et system som skaper mest mulig polerte søknader. Det er ikke en konkurranse om den beste forskningen, men en konkurranse om å lage de flotteste salgsbrosjyrene for forskning,» sa han til Aftenposten.

I Kristiansand sitter en gründer som har fått oppleve skyggesiden av Horizon 2020. Han vant forskningslotteriet og kom gjennom det mange omtaler som et nåløye. Men etter å ha blitt tildelt midler kom han inn i et rapporteringsregime og et tungt byråkrati som kan ende opp med ta livet av Kristiansand-bedriften.

– Dette programmet bruker et komplisert avtaleverk som styres av belgisk rett. Det er uhyre krevende å følge opp EU-byråkratiet, påpeker Jan Eide, gründer i den lille Kristiansand-bedriften Polewall.

Eide har en master of science i fysikk fra NTNU. I mange år jobbet han som forsker på fiberoptikk i Telenor. Den beste utdannelsen og den beste erfaringen. Det var ingen overraskelse at han greide å komme gjennom det berømte nåløyet. Polewall har utviklet en teknologi for trådløs overføring av data ved hjelp av laser.

– Vi kjenner oss godt igjen i uttalelsen fra Thomas Hegghammer. Vi brukte en veldig god, profesjonell rådgiver til vår søknad. Den var så polert at ingen i vår bedrift kjente igjen den opprinnelige teksten. Faktisk så forsto vi knapt hva vi egentlig endte opp med å søke om. Skal vi trekke frem en positiv side ved EU er det at alle søknader blir vurdert av tre uavhengige eksperter som har klare kriterier å forholde seg til når de setter karakterer. Man unngår personlig synsing.

Og Polewall fikk gode karakterer.

Det sikret bedriften 1,6 millioner euro fra EU, snaut 15 millioner kroner. Men for å få utbetalt pengene må mottakeren skrive under på en såkalt Grant Agreement. Det er ingen liten avtale.

– Det er et juridisk avtaledokument på 70 sider. For å være helt ærlig er det en til dels uforståelig lovtekst. Det er utenkelig at en gründer som sitter med et stort prosjekt innen teknologiutvikling fullt ut skal forstå hva man skriver under på. Men valget er enkelt. Skal du ha pengene må du skrive under.

Motparten er Europakommisjonen.

EU har ikke vært den eneste finansieringskilden for Polewall. Selskapet har fått støtte fra både Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Eide opplever at avtaleverket derfra er langt mer forståelig.

Når prosjektet er igang starter rapporteringen. Og dette har vært en omfattende jobb.

– Det krevde nesten én stilling alene.

Les også: Færre seire og færre millioner

En bra ordning

En prosjekteier som har fått penger gjennom Horizon 2020 blir tildelt en project officer. Det er en bra ordning, mener Eide. Man har alltid én person å ta kontakt med. Men det gjør også at alt avhenger av rådene fra denne personen. Eide hevder han ble utsatt for dårlige råd.

Noe av det som satt Eide på prøve var å be om endringer i prosjektet. For å gjøre dette måtte man søke om såkalte Amendments. Her oppsto det gnisninger mellom gründeren og kontaktpersonen.

– Vi arbeidet i tre måneder i tett dialog med project officer om et amendment som han til slutt oppdaget at aldri kunne bli godkjent på grunn av en teknisk formalitet i Grant Agreement.

Eide brukte stadig mindre tid på å lykkes med å kommersialisere produktet som var utviklet. Mer og mer tid gikk med til å kommunisere med de som hadde utbetalt forskningsstøtten. Han ble ingeniøren som måtte navigere i avansert EU-jus.

– Et avtaleverk som EUs egen project officer selv ikke har oversikt over, kommenterer Eide tørt.

Polewall fikk ikke betalt for arbeidet i lengre periode selv om alle leveransene ble ferdigstilt med - ifølge Eide - svært god tilbakemelding fra EU på den tekniske kvaliteten. Rundt to millioner kroner av avtalte prosjektmidler ble aldri utbetalt. Det var et hardt slag for bedriften. Der og da var det ingen som ante at dette skulle bli en av de mindre utfordringene i samarbeidet.

Senere fikk Eide beskjed om at bedriften hans var valgt ut til en full revisjon fra EUs side. Det er ikke alle bedrifter som blir underlagt en slik revisjon, men Polewall ble plukket ut. Et større revisjonsfirma med avdelinger i Norge fikk oppdraget og en norsk revisor oppsøkte bedriften for å gjennomføre revisjonen.

Polewall er fra før underlagt vanlig revisorplikt, og regnskapene som er sendt til Europakommisjonen er allerede revidert av et av de store revisjonsselskapene på Sørlandet.

– Det er altså snakk om en uavhengig revisjon av et allerede revidert regnskap. Men det er er ikke nødvendigvis slik at det som følger god revisjonsskikk i Norge tilfredsstiller kravene fra EU.

Les også: Gikk konkurs - har tjent 135 millioner på fire år

To typer timeføring

Horizon 2020 opererer med to typer timeføring. Dersom man kun har ett prosjekt kan man jobbe 100 prosent på dette. Og her er kjernen i konflikten mellom Eide og EU. Gründeren selv forklarer det slik: Dersom det er flere samtidige prosjekter må det føres prosjektbaserte timelister for å dokumentere at timer ikke dobbeltføres. Polewall hadde i utgangspunktet overflod av tilgjengelige timer og planla å føre 100 prosent arbeidsinnsats i klart avgrensede perioder. Da amendmentet ikke ble godkjent ble det plutselig nødvendig å bokføre timer på et tidspunkt der bedriften også hadde et annet prosjekt i parallell - uten at det var ført spesifiserte timelister.

– I prinsippet er ikke EU urimelige. Selv om det er krav til prosjektbasert timeføring kan de godta såkalt alternativ dokumentasjon. Under revisjonen brukte vi store deler av tiden sammen med revisoren nettopp på å dokumentere at det ikke ble dobbeltført timer. Vi mottok en foreløpig revisjonsrapport i oktober 2017 der timeregnskapet var godkjent og som vi for øvrig ikke så noen problemer med. Vi hørte ikke noe mer, og tenkte at alt var greit, sier gründeren.

Men i desember 2018, over ett år senere, dukket plutselig den endelige revisjonsrapporten opp. Et eller annet sted i EU-systemet hadde noen funnet ut at det ikke var tilstrekkelig dokumentasjon at timeregnskapet var gjennomgått av to uavhengige norske revisorer. Absolutt ingen timekostnader ble godkjent, og Europakommisjonen ønsket en tilbakebetaling på over 6 millioner kroner på toppen av de 2 millionene som allerede var forsvunnet fra prosjektet.

– I den endelige revisjonsrapporten hevdes det at det gjentatte ganger er etterspurt mer dokumentasjon. Vi kan ikke se å ha mottatt noen slik forespørsel.

Men tilfeldigvis hadde det av andre årsaker blitt laget et enda mer omfattende timeregnskap i samarbeid med vår faste revisor.

– Vi tok umiddelbart dette med til reivsor og så gjennom tallene. Som en ekstra sikkerhet ble det utarbeidet enda et alternativt regnskap der det ble tatt hensyn til noen påpekninger i revisjonsrapporten fra EU. Resultatet ble det samme med begge metodene, påpeker Eide.

Kommisjonen

Revisjonsselskapet i Norge sendte denne informasjonen videre i sitt system og fikk etter kort tid en epost tilbake der det ble konstatert at den endelige revisjonsrapporten var et faktum slik den forelå. Det samme er blitt bekreftet i et eget skriv vi har mottatt fra kommisjonen.

EUs forskningsmidler

Så mye får vi, så mye gir vi

Per mars 2019 har norske aktører konkurrert seg til 8,3 milliarder kroner. Norges kontingent for deltakelse i Horisont 2020 beregnes etter en proporsjonalitetsfaktor i henhold til EØS-avtalen, det vil si at bidraget fra Norge skal være lik Norges BNP i forhold til det samlede BNP i EU og Norge. Proporsjonalitetsfaktoren har i årene 2014- 2018 ligget mellom 2,21 prosent og 2,92 prosent. Utbetalingene til Horisont Europa vil skje i flere år etter at programmet avsluttes i 2020. Det er derfor for tidlig å si hvor mye vi får tilbake. Regjeringen har i sin strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med Europa (2014) satt et mål om at den norsk returandelen (andelen konkurranseutsatte midler som går til norske aktører) skal ligge på 2 prosent.

I teorien er det kommisjonen som bestemmer, og de har mulighet til å komme til en annen konklusjon enn den som er anbefalt i den endelige revisjonsrapporten. Bedriftene det gjelder kan skrive til kommisjonen og presentere sitt alternative syn. Dette var Eides første tanke etter å ha mottatt kommisjonens skriv.

Eide forventer nå at EU vil komme til det sommerlige Kristiansand for å kreve tilbake pengene som er utbetalt. En prosess han ikke er villig i å bruke tid på.

– I utgangspunktet tenkte vi det var helt absurd at et selskap som har levert på alle punkter i kontrakten og som sitter på revisorgodkjente regnskaper skulle slås konkurs på grunn av det som oppleves som en teknikalitet. Men da vi ikke hadde noen erfaring med slike prosesser ringte vi Forskningsrådet for å søke hjelp og råd. Vi har også kontaktet Sørlandets Europakontor samt en større forskningstiftelse som har lang erfaring med EU-prosjekter. De tilbakemeldingene vi har fått er entydige – det er nytteløst å kjempe mot Europakommisjonen. Vi kommer derfor ikke til å investere mer tid i dette og legger formelt ned virksomheten. Vi har ingen andre kreditorer, og det beste vi kan håpe på er at vi rekker å avvikle selskapet før EU formaliserer sitt krav.

Europakommisjonen opplyser til Finansavisen at de ikke kan kommentere denne saken, fordi revisjonsprosessen ikke er avsluttet. Men i en epost kan hun forsikre om at det er i Europas interesse at EU sørger for at pengene brukes effektivt.

Så gjenstår det å se om en sørlandsadvokat med internasjonalt erfaring får et nytt oppdrag i sommer.

Les også:
Frederiksen: Lettere å bli enige om økonomi enn innvandrere Finanstilsynet: Nordmenn er mer sårbare enn under bankkrisen på 90-tallet FM Global: Norge mest økonomisk robuste land

Denne saken ble først publisert i Finansavisen

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært