Geir Haaversen: Han er hjernen bak Barcode

Eldgammel oppskrift: Barcode-ideen kom på slutten av 90-tallet, men Bryggen i Bergen er tuftet på den samme tankegangen.
Eldgammel oppskrift: Barcode-ideen kom på slutten av 90-tallet, men Bryggen i Bergen er tuftet på den samme tankegangen. Foto: Iván Kverme / Finansavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er hjernen bak Barcode og skal snu byen på hodet der Galleri Oslo ligger nå. CC Vest skal han rive. NRK-tomten og Økern skal han bygge opp igjen, bare for å nevne noe Geir Haaversen har på blokken i disse dager.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Finansavisen): – Det er vel som mye annet i livet, litt tilfeldig, sier Geir Haaversen om valget av arkitektyrket.

Det var kanskje det siste den unge gutten med langt hår og Vadsødialekt tenkte på da han kom til Oslo for første gang. Farens jobb i militæret forklarer oppveksten på Varangerhalvøya.

Da jeg kom til Oslo, visste jeg ikke at slikt fantes: store biler, så mange folk og høye hus. Lydene og luktene. Jeg skjønte nesten ikke at dette kunne være en del av verden.

Han er en lun fyr som snakker rolig. Øynene er livlige og han demper stemmen - som om han skal fortelle en hemmelighet:

– Vi flyttet til Kolbotn. Vet ikke hvorfor, men jeg hadde en flott videre oppvekst der. Så bra at jeg har flyttet tilbake dit som voksen. Kolbotn er nesten litt hemmelig, med badevann, slalåmbakke og marka bare 13 minutter unna Oslo med tog, sier lokalpatrioten og skifter spor:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har alltid tegnet. Gjerne hester eller andre dyr i bevegelse. Vant mange tegnekonkurranser på barneskolen, men tenkte ikke på et liv som arkitekt da. Jeg visste ikke engang at det var et yrke. Ikke før jeg var ferdig med videregående skole og måtte søke på noe.

Han fikk råd om å søke arkitektstudier.

Les også : AF Gruppen bygger Drammen-portal

Startet arkitektfirma mens kona var gravid

Da han studerte til sivilarkitekt i Trondheim, gikk han i klasse med Odd Klev. Etter noen år i samme klasse, sa Odd at dersom han skulle starte sitt eget arkitektkontor, skulle det være sammen med Geir.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Så sa Odd opp jobben sin for å starte sitt eget. Jeg spurte om det ikke kunne vente litt. Kona var gravid med nummer to og vi hadde akkurat kjøpt rekkehus. Det passet veldig dårlig. Men kona sa ja. Så satt vi der ved stuebordet til Odd og lurte på hva vi skulle tegne, mimrer Haaversen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Løsningen ble å melde seg på arkitektkonkurranser. I 75 prosent av tilfellene vinner selskapet, som fikk navnet Arkitekturlaboratoriet, senere A-lab, konkurransene. Hammerfest kulturhus var første seier, etterfulgt av blant annet IT Fornebu og Barcode, i samarbeid med to andre kontorer. A-lab er også arkitektene bak det ikoniske og prisbelønte Equinor-bygget på Fornebu - det som setter tyngdekraften på prøve.

– Plutselig sto hele verden på hodet for oss! Vi bestemte oss for å basere alt vi gjør på arkitektkonkurranser og ha en flat struktur. Hos oss skulle det være faglig utfordrende og gøy å jobbe. Det holder vi fortsatt på.

(Saken fortsetter under bildet.)

Geir Haavernes' firma står bak Equinor sitt Oslo-kontor på Fornebu. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
Geir Haavernes' firma står bak Equinor sitt Oslo-kontor på Fornebu. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Vafler, godteri og åpen bar hver fredag

Nå har selskapet vokst til 100 ansatte og de omsatte i fjor for rundt 130 millioner kroner. Historisk var lokalene i Drammensveien 130 brukt til å bygge damplokomotiver. I tillegg til A-lab huser de åpne lokalene fem andre konkurrerende arkitektkontorer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Geir Haaversen snur arkitektprosessen på hodet og tenker mennesker og byliv først. Det siste faller på plass, er bygningene. Foto: Iván Kverme / Finansavisen
Geir Haaversen snur arkitektprosessen på hodet og tenker mennesker og byliv først. Det siste faller på plass, er bygningene. Foto: Iván Kverme / Finansavisen

– Vi har holdt på med coworking siden 2002. Vi gjør det enkelt. Hver måned teller vi opp hvor mange ansatte hvert selskap har, så deler vi alle utgiftene. Vi samarbeider om funksjoner som data og resepsjon. Det er et sosialt hus, og hver fredag morgen starter med vafler. Vi samler hele kontoret til lunsjmøte hver fredag, etterfulgt av godteri. Klokken halv fire er det åpen bar og foredrag for dem som vil, sier Haaversen og kikker ut over de mange hodene som sitter sammen rundt en pc-skjerm eller store papirark og tegner med penner i ulike farger:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi sitter tett, for det er fint å snakke med dem man jobber sammen med. Men ingen har faste plasser. Her jobbes det på prosjekter, og arkitektene bytter gjerne plass opptil flere ganger i året. Da treffer de nye kolleger og det er bra for miljøet her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen ting som skiller A-lab fra de andre arkitektmiljøene, er at de heller ikke har et fast konkurranse-team.

– Vi har med nye folk hver gang. Da dukker det opp andre tanker og ideer enn gangen før. Vi tar med dem som har tid og lyst. Det skjer ting når du gir de ansatte frihet og tillit. Her trenger de ikke å sitte pent ved pulten mellom klokken ni og fire. Og må de gjøre noe privat midt på dagen, er det vel fordi det er viktig.

Les også : Ullevål sykehus vedtatt nedlagt

– Prøver å gjøre det dårligste til det beste

A-lab har vært med å forme byen og skal sette fotavtrykk i lang fremtid. Fra det dukker opp en idé til byggene eller bydelene står ferdig, tar det nesten en generasjon.

Barcode-ideen er fra slutten av 90-tallet. Resultatet ser vi først nå. Jeg er takknemmelig for at jeg har vært med på hele historien, sier han som av mange omtales som mannen bak Barcodes hovedgrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det ble samlet 31.000 underskrifter og folk var skeptiske. Det skjønner jeg. Da det første bygget sto ferdig, mente Aftenposten at danskebåten hadde havnet på land, mens Wallpaper var over seg av begeistring og skrev at det endelig skjedde noe nytt i Oslo. Motstand og friksjon er bra. Hos oss prøver vi å gjøre det dårligste til det beste. Å gjøre det beste enda litt bedre, er ingen kunst. Derfor er The Wedge i Barcode en liten øyensten:

Artikkelen fortsetter under annonsen

The Wedge, det ytterste bygget mot Middelalderparken hadde et dårlig utgangspunkt. Det er så smalt at det ikke var plass til to trappeløp og møterom inne i bygget, derfor la vi branntrapp og møteromsbokser på utsiden. Vi måtte tenke helt nytt. Jeg har et ekstra hjerte for det bygget, i tillegg til Eufemia i Bispevika, hvor det er innflytting i disse dager. Der har vi gjort noe som aldri er blitt gjort før. PwC og Microsoft skulle i utgangspunktet ikke flytte, men da de så vår løsning, tegnet de leieavtale med én gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet.)

Barcode under konstruksjon i 2017. The Wedge er mursteinsbygget til høyre i bildet. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Barcode under konstruksjon i 2017. The Wedge er mursteinsbygget til høyre i bildet. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

– Hva er spesielt med det bygget?

– Det har et helt annet DNA enn andre næringsbygg. Her, som ellers i vår strategi, tar vi utgangspunkt i menneskene først. Vi begynner med slutten. Hvordan vil leietakerne ha det? Så bygger vi det. Vi vil heller lage noe som er midt i blinken og kompromissløst for noen enn noe som er middels for massene. I Eufemia er det sosiale med heiser og te-kjøkkener plassert midt i bygget. Mot dette er det bygget møterom og ytterst er arbeidsplassene. Der er det helt rolig fordi støyen er flyttet til midten og møterommene fungerer som et filter. Alle burde ha det slik - at det er helt stille der de jobber.

– Sier du nei til åpne kontorlandskap?

Det kan fungere godt, men da må det bygges for det. Det er nesten ikke mulig å få optimale løsninger når man bruker eksisterende bygg og kun åpner opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også : Tilsynsaksjon mot bedrifter avslørte mange mangler

– Grønland kan bli en oase

Fem spørsmål med Geir Haaversen

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

Fortetting og bærekraft i byen. Der kan jeg bidra, og der haster det mest. Jeg tror ikke politikerne ser det store potensialet som ligger i fortettingen hvis vi gjør det riktig. Det gjelder både livskvalitet og byenes innovasjonsevne. Vi må tenke annerledes fordi det nå tar for lang tid å realisere et prosjekt. For å lykkes må vi begynne med menneskene og bærekraft med én gang. Vi må begynne med slutten og ha mer effektive prosesser med politikere og myndigheter.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Turisme. Jeg har reist mye rundt i verden og sett hvordan steder endrer seg med mye turisme. Vi ser det her også; slitasjen med cruiseskip og folk som overnatter på kirkegårder i Lofoten. Det som er fint med Norge blir ikke så fint i lengden hvis vi fortsetter slik.

Hva er din dårligste investering?

Jeg kjøpte fond i Posten Global. Og ikke nok med det; jeg overtalte kona til å gjøre det samme. Nesten alt ble borte. Bil er også alltid en dårlig investering. Og en sabel jeg kjøpte på nettauksjon. Jeg synes den var så fin. Den kom med posten i deler. Jeg ble grundig lurt.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

«Beatles» av Lars Saabye Christensen. Jeg leste den i slutten av tenårene. Det gjorde sterkt inntrykk den gangen, men hva tenker jeg nå?

Hvor går drømmereisen?

Drømmen var i mange år å reise til Grytviken i Antarktis. Bestefar fortalte historier med pingviner, hvaler og is. Nå er jeg mer usikker. På grunn av alle turistene, vil jeg kanskje bli skuffet. Kanskje jeg bare skal la det bli med drømmen og heller reise på hytta. Der er det ikke strøm og ikke vann. Varme får vi fra trær jeg hugger selv. Det er ikke et skispor, bare dyrespor. Ingen lysforurensning. Ingen lydforurensning. Bare helt mørkt og stille. Skikkelig villmark. Det er egentlig det jeg drømmer om når jeg kommer dit.

Et eksisterende bygg som ikke lenger skal brukes, er Galleri Oslo. Det ble tegnet av LPO Arkitekter og bygget av Oslo kommune. Det sto ferdig i 1989 og ble kåret til Oslos styggeste bygning av Aftenposten. Ikke bare dét, men samtidig sto Oslo City rett over gaten ferdig, og kampen om kundene vant Oslo City. Nå skal Galleri Oslo rives og A-lab vant konkurransen om å bli samarbeidspartner for utvikling av noe helt annet på denne tomten.

– Det vi vant på, var strategien med å veve sammen Grønland med resten av byen. Vi skal lage gode forbindelser. Grønland er en spennende bydel som vi må klare å bevare. Det kan bli en oase man ønsker å reise til. I dag fungerer Galleri Oslo som en barriere som stopper Grønland fra å nå Fjordbyen.

A-lab skal sette opp boligblokker og to nye høyhus med kontorer nærmest Oslo S. Bussterminalen skal legges under bakken. Det kommer brede fortau, flere torg og utadvendt virksomhet i første etasje hele veien bortover Schweigaardsgate. Haaversen og kompani vil også åpne opp Akerselva og lage en sammenhengende elvepark opp til Grønland, og en ny gågate for å binde sammen Schweigaardsgate og Grønland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det blir stadig vanskeligere å kjøre bil i sentrum og når vi søker på ordet «butikkdød» får vi over 33.000 treff. Hva tenker du om det?

– Handelen har endret seg og transporten har endret seg i løpet av kort tid. Det gjør også at vi tenker annerledes. Vi tenker mennesker først og ikke bygninger. Nå jobber vi for eksempel med Lilleakerbyen. Vi tar vekk det bilbaserte kjøpesenteret CC Vest. Lilleakerbyen ligger ved Lysaker stasjon som er Norges tredje største knutepunkt. Vi vil ha bildelingstjeneste og en aktiv by ved toget. Det samme gjelder på Økern. Hvor skal vi gå? Hvor skal vi legge torgene? Hvor er det sol? Hva gjør at vi vil dra hit med barna? Hvor skal de eldre møtes? Hvilke butikker og restauranter skal finnes? Bygningene kommer til slutt. Vi begynner med bylivet og menneskene. Og handelen blir jo ikke borte, bare annerledes. Som for eksempel en skobutikk i New York hvor de har enormt mange par sko, men ingen lager. Kundene får hjelp i butikken og skoene blir sendt samme dag eller dagen etter med bud hjem til dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også : Fredriksen-døtrene og Nasjonalmuseet inngår millionsamarbeid

Rivningslyst i Oslo

– Galleri Oslo skal rives. Er det andre bygg i Oslo du gjerne skulle revet?

– Det klør litt i fingrene om dagen. Vi jobber med NRK om transformasjon av hele Marienlyst. Det er kjempegøy. Hva skal vi gjøre med kringkastingshuset og radiobygget? Det siste er fredet, men hva skal vi ha inni? Hotell? Skole? Det er en kjempespennende oppgave, og vi vil beholde noe av historien.

– Hva med det nye Nasjonalmuseet?

Det er et lukket hus, jeg håper at det blir fint inni. Før var jeg også skeptisk, men nå gleder jeg meg til å se. Håper det blir bra. Det blir i hvert fall helt annerledes, sier han i politisk korrekt stemmeleie.

– Noen andre utbygginger du tar av deg hatten for?

– Vulkan. Det var et veldig dårlig utgangspunkt og er blitt bra. Det ligger i et dalsøkk med lite sol. De har klart å bygge noe rundt nesten ingenting. Det imponerer meg. Alle kan bygge et fint hus på en fin beliggenhet, men her er ikke beliggenheten noe særlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det summer i arkitektlokalene. Klesstilen er avslappet. Innimellom løper det barn opp og ned trappene. Kakaomaskinen er spesielt populær.

– Det er mange som har med barn på jobben her. Vårt mål er at dette skal være det morsomste stedet for barn å bli med på jobb. Det er så lite som skal til. Vi har masse Lego. Her skal det selvfølgelig bygges og modelleres, sier byplanleggeren.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen 15.juni 2019.