En kul i magen ødela fotograf-drømmen – nå hjelper Elisabeth andre fotografer

STRAUMEN, INDERØY (ABC Nyheter): Elisabeth Aanes (50) driver stort og helt alene, langt unna storbyen.

For syv år siden åpnet hun Saga galleri og hotell i Inderøy i Trøndelag, en kommune med drøyt 6700 innbyggere. Hun tar imot overnattingsgjester, holder selskaper for private, som konfirmasjoner, bursdager og bryllup, har en fotoutstilling i galleriet hver sommer, og holder minst 14 workshops for fotografer i året. Antall ansatte: null.

– Jeg har drevet her i syv år denne sommeren. Nå begynner jeg å se lyset i tunnelen på et vis. Det er veldig riktig at det tar 5-10 år før du kan puste rolig når du er gründer i distriktsnorge. Jeg jobbet steike hardt de første fem årene. Jeg jobber fortsatt steike hardt, men de første fem årene var brutale. Veldig lite inntekt og veldig mye jobb. Jeg bygger stein for stein, forteller Aanes til ABC Nyheter.

Den store, røde trebygningen hvor Saga er, ligger idyllisk til ved en liten dam. Ettermiddagssolen, det stille vannet og markblomstene rundt huset danner en perfekt ramme for et godt første inntrykk.

– Jeg har vært på Inderøya flere ganger, og pleide å fotografere denne bygningen da dammen lå blikkstille. Da jeg kjørte forbi i 2009 hadde jeg gründerhatten på meg, og innså at dette stedet var perfekt for å etablere et kreativt senter.

(Saken fortsetter under)

Saga galleri og hotell ligger vakkert til på Inderøya i Trøndelag. Bygget var et sagbruk tidligere, men hadde stått ubrukt i ti år da Aanes overtok i 2010. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Slo gjennom i New York

Fotografi har bestandig hatt en stor og viktig plass i Aanes' liv. Nordlendingen har fotografert siden hun var ung.

Aanes smiler og ler mye, og virker konstant i godt humør selv om hun har mye å gjøre. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

– Jeg har alltid tatt bilder. Alltid følt at jeg måtte ta bilder, for min egen del, uten at jeg har følt noe stort behov for å vise det til folk. Jeg har fått høre at jeg tar gode bilder, men ikke koblet at jeg kunne ha en jobb innen foto. Jeg utdannet meg til eiendomsmegler og jobbet i den bransjen i mange mange år. Etter 7-8 år sluttet jeg og reiste verden rundt. Da fikk fotografi et stort fokus.

Reisen endte i New York i USA, hvor Aanes sendte inn en portofolie med bilder fra reisen sin til et galleri, og ble antatt. Derfra gikk ferden videre til et ettåring fotografi-studie i Maine. Da det året var omme, ble hun ansatt som assistent for den anerkjente kunstfotografen Joyce Tenneson, en erfaring som åpnet mange dører til den internasjonale fotoverdenen.

– Da arbeidsvisumet mitt omsider gikk ut etter rundt 2,5 år borte fra Norge følte jeg at det var på tide å reise hjem. Jeg bestemte meg for å prøve ut en karriere som profesjonell fotograf i Norge for å se om jeg kunne leve av det.

Scenen er satt for restaurant «Under» - publikum strømmer til

LES SAKEN

Sykdom satte bremser for drømmer

Det var bare ett problem. Etter at Elisabeth Aanes kom hjem til Norge, oppdaget legene en kul i magen hennes som måtte opereres vekk.

Elisabeth Aanes viser hvordan det gamle sagbruket så ut innvendig ved begynnelsen av oppussingsperioden. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

– I etterkant kunne jeg ikke løfte noe som var større enn en melkekartong på seks måneder. Da tenkte jeg: Hva gjør jeg nå da? Jeg kan ikke begynne min fotokarriere om jeg ikke kan løfte et kamera.

Hun fikk tilbud om en kontorjobb hos sin gamle arbeidsgiver, og ble der i to år til firmaet gikk konkurs. Nok en gang sto hun uten en konkret plan, men fremdeles med en drøm om foto.

Livets tilfeldigheter ledet henne til et nedlagt sagbruk på Inderøy. Den ærverdige gamle trebygningen med den vakre beliggenheten førte til at Aanes' ambisjon om å arrangere fotografi-workshops for foto-talenter i Skandinavia vokste. Her kunne hun etablere et kreativt senter, som hun kunne finansiere delvis ved å selge hotell-overnattinger og arrangere selskaper.

Les også: Marinejeger forlot Forsvaret for å satse alt

(Saken fortsetter under)

Aanes hadde besøkt Inderøy i Trøndelag flere ganger, og fotografert dammen ved siden av det gamle sagbruket. Da hun dro forbi bygget med gründerhatten på, innså hun at bygningen egnet seg perfekt til å starte et kreativt senter for fotografi-workshops. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Vil ikke ha inn kommersielle sponsorer

Fotografi står likevel i fokus, og med en kunstnersjel er ikke Aanes typen som tenker penger fremfor kvalitet.

– Jeg har vært veldig klar på at jeg ville bygge en kreativ oase med fokus på foto. Jeg vil ikke ha sponsorer som kommer inn og skal selge kamerautstyr. Jeg vil ikke ha den type senter. Det er et senter med fokus på å skape gode bilder, gode historier. Jeg ønsker å løfte fram talenter, og se hva slags magiske ting de kan skape.

Flere ser revyen enn det bor innbyggere i kommunen: – Et eventyr

LES SAKEN

På SAGA samles store fotografi-talenter hvert år, på Aanes' mange omfattende workshops. Og kurslederne skal alltid være plukket fra øverste hylle. Gründeren vil ha fotografer som er erfarne, og gjerne verdensledende innenfor sitt felt. Nettverket hennes fra tiden i USA har hjulpet henne med å oppnå det.

– Jeg har hele tiden sagt at jeg ikke vil fire på kvalitet. Selv om jeg kunne tatt inn en norsk fotograf som kunne fylt en workshop på et blunk, vil jeg ikke ha vedkommende om jeg ikke føler de er rette person med tanke på kvalitet og nettverk. Det er mange som vinner en pris, og som tror de kan holde workshops. Men du må ha mentorgenet for å klare det. Du må ha en interesse utover ditt eget arbeid.

Bokmannen i Volda: – Å selge Hamsun til ti kroner ville være en hån

Spesialist på våtplate-teknikk

Amerikanske Jill Enfield (64) er blant de anerkjente fotografene som får holde workshop i Aanes' regi. Enfield har vært på SAGA hver eneste sommer siden senteret åpnet.

Amerikanske Jill Enfield (65) er verdenledende innen fotografi på våtplate. Hun er også en trofast venn av Saga galleri, og har holdt workshops i Trøndelag de siste syv årene. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

– Jeg elsker det her. Jeg vil komme tilbake om vinteren også, for jeg vet ikke hvordan det er her da. Hvordan kan du ikke like dette stedet? Det er vakkert. Lyset i Norge tiltrekker meg. Det er perfekt. Saga har blitt som et hjem for meg, og jeg vet hvordan jeg kan få gode bilder her. Du kan holde på til klokka 22 om kvelden. Det kan du ikke gjøre mange steder i verden, sier Enfield til ABC Nyheter.

I år er hun kurator for SAGAs årlige sommerutstilling, som åpnet 8. juni. Fire fotografer stiller ut sine arbeider; Enfield selv, Nina Staff, Helene Fjell og Sissel Annett. Alle bildene er fotografert på våtplate, en teknikk som er Enfields spesialitet.

Ung brite: Drømt om Norge i to år: – Den perfekte destinasjonen

(Saken fortsetter under)

Nina Staff (64) sluttet i jobben sin for syv år siden for å følge drømmen om å drive med fotografering på heltid. Hun har gått i lære om våtplate-teknikk hos Jill Enfield på Saga galleri Inderøy. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

En respons på økende digitalisering

Våtplate er en foto-teknikk fra midten av 1800-tallet, som har gjort comeback i kunstverdenen de siste 20 årene. Enfield har skrevet en omfattende bok om våtplate-teknikk, og forklarer hvordan det fungerer:

– Du tar kollodium og eter på platen, som er av enten tinn eller glass. Det er et organisk bindemiddel. Du dypper platen i en sølvemulsjon, og det gjør den lyssensetiv. Så putter du platen i et gammeldags kamera, eksponerer det, og så må du tilbake til et mørkerom og framkalle. Med en gang du ser at bildet trer fram på platen, er den klar. Da må du legge den i vann for å stoppe prosessen. Så gjenstår det å vaske og tørke bildene.

Våtplatefotografier kan se svært forskjellige ut, avhengig av om de er gjort på glass- eller tinnplate, samt faktorer som eksponeringstid og lignende. Disse to verkene er det Nina Staff som står bak. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

– Hvorfor liker du å jobbe på denne måten?

– Det er som en antikk polaroid. Du tar bildet og ser hvordan det blir nesten med en gang, men det har din hånd på verket. Det er ikke som et digitalt bilde hvor du bare knipser i vei. Hvordan du utfører teknikken har mye å si på hvordan sluttresultatet blir, og hvert eneste bilde blir forskjellig.

Enfield forteller at fototeknikken har vokst i popularitet etter at hun selv begynte med det i 2005, og tror det henger sammen med økende digitalisering.

– Hvem som helst kan skaffe seg en mobiltelefon eller et kamera i dag, og ta gode bilder. Jeg hadde aldri turt å prøve meg som fotograf i dag. Konkurransen er så tøff, og jeg opplever at profesjonelle fotografer får stadig mindre respekt. Bare se på pressen. Det er finnes snart ikke fast ansatte fotografer igjen i mediehusene.

Les også: Dette er Årets bilde