Judas eller frelser?– Utelukket å drive en taxisentral og et taxiselskap på gamlemåten

Norgestaxi er nest størst i Norge, etter Oslo Taxi. Dag Kibsgaard-Petersen satser offensivt og nytt for å stå støtt når drosjereformen trer i kraft neste sommer.
Norgestaxi er nest størst i Norge, etter Oslo Taxi. Dag Kibsgaard-Petersen satser offensivt og nytt for å stå støtt når drosjereformen trer i kraft neste sommer.

Norgestaxi-direktøren ønsker Uber velkommen, vil legge ned sentralene og blir trigget av at drosjetilbudet både er dyrt og dårlig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi har mistet en sosial arena. Stedet hvor alltid minst én jævel hadde sjekket inn etter midnatt. Han som stadig snek seg lenger fremover og spurte om noen ville spleise på en tur mens han griset med en kebab og sølte på eget og andres jakkeslag. Arenaen for heftige krangler, møteplass for one night stands, springskaller, knivstikking, brekking av neser og usofistikert sjekking. Dype tungekyss med fremmede uten blygsel. En skyhøy gjennomsnittspromille med tilhørende dårlig artikulasjon hos de fleste. Tydelige vokaler og manglende konsonanter. Et yndet sted for pirattaxier som lokket med kjøring hjem til døren for et par hundrelapper. Stedet der alt skjedde etter en sen natt på byen er en saga blott: drosjekøene.

– Hvorfor er det slutt på drosjekøene?

– Det sprer seg mer utover. For oss er det en ønsket utvikling. Vi vil heller at kundene bestiller drosje der de er enn å gå til en holdeplass. Fremtiden er appbasert , sier administrerende direktør Dag Kibsgaard-Petersen i Norgestaxi til Finansavisen.

Vi venter på en innrømmelse om at det er en overetablering i bransjen, men den uteblir. Drosjesjåføren vi har på vei fra Norgestaxi-kontoret til eget kontor snakker derimot uten filter:

– Det er altfor mange drosjer i Oslo. Spesielt på kveldstid. Derfor er det ingen drosjekøer på vei hjem fra byen lenger, sier Ejaz Ahmed i Oslo Taxi.

– Ble jeg bevisst på hva jeg tror på når det gjelder ledelse

Kibsgaard-Petersen er så langt unna karikaturen av en drosjepamp det er mulig å komme. En dress som sitter som om den er skreddersydd. Dyr klokke, dyr sveis og en atletisk og muskuløs kropp. Nesten eiendomsmeglerstriglet, men på den gode måten. Ikke på hundre forsøk hadde vi tippet at han var direktør for et drosjeselskap.

48-åringen er vokst opp i Ålesund. Pappa Per var tidligere sjef for Sunnmørsbanken og Nordea, fylkesrådmann i Møre og Romsdal og rektor på Høgskolen i Ålesund og BI. Mamma Liv var adjunkt, lillesøster Gro jobber i Kystverket og storebror Pål omtales ofte som Norges best betalte toppleder og en av verdens mektigste industriledere. Han sitter på toppen i Schlumberger. Mellomste i søskenflokken forteller om en sosial oppvekst, og selv forsøkte han alt av fritidsaktiviteter. Det endte opp med seiling og fotball.

– Jeg har vært medlem av Aalesunds Fotballklubb siden 1978 og følger fortsatt alle kampene. På Tordenskiold pub i Oslo tar jeg ofte med samboeren og ser kampene sammen med resten av Aalesundssupporterne, sier Kibsgaard-Petersen, som har en master i strategi og internasjonal markedsføring fra BI.

– Rett før jeg var ferdig utdannet, fikk jeg jobb i Orkla. Det er en god merkevareskole. Mitt første produkt jeg fikk ansvar for, var Polly peanøtter, mimrer han, som jobbet seg frem til stadig nye stillinger i Orkla og senere i Bakehuset.

Etter noen år med oppsparte midler innvilget han seg åtte måneder i Estepona i Spania hvor han har leilighet. Der leste han spansk. Brun og blid kom han tilbake til en salgsdirektørstilling i Mack Bryggeri. Der var han i noen år før han fikk jobb som salgsdirektør, og senere konserndirektør i den norske delen av ISS Facilities Services. På fem år tredoblet han salgsresultatene fra en halv milliard til halvannen milliard norske kroner.

– I løpet av de årene ble jeg bevisst på hva jeg trodde på når det gjelder ledelse, nemlig ikke å fokusere på resultatet, men på hva som bidrar til å skape resultater, sier han og fortsetter:

– Det handler om tre ting; riktig kompetanse, legge til rette for at medarbeiderne er motivert og har lyst til å lykkes, og ikke minst passion. Det er egentlig så enkelt. Bakes dette inn i kulturen, har man en suksessformel som gjør at det blir trivelig på arbeidsplassen, kundene får gode produkter og eierne får gode resultater.

– Maraton er en fin måte å holde seg i form på

Med dette som mantra var han en snartur innom Findus før han fikk jobben som administrerende direktør i det familieeide importfirmaet Galleberg, som blant annet hadde Ricola, Toblerone, Kinderegg og Bugg i porteføljen. Selskapet tapte penger og Kibsgaard-Petersen skulle snu skuta. Han kuttet bemanningen med 72 prosent, outsourcet tjenester som ikke var kjernevirksomhet og la en ny strategi. Minus ble til pluss og eieren valgte å selge selskapet i fjor.

Igjen sto Kibsgaard-Petersen uten jobb, uten at det gjorde ham ulykkelig. Snarere tvert imot. Han fikk tid til å trene. Han er en ivrig maratonløper og har gjennomført de drøye 42 kilometerne i både New York, London, Amsterdam, Berlin, Oslo og Midnight Sun Marathon i Tromsø. Der perset han på 3:26.

– Da var jeg på topp. Nå handler maraton om å løpe med gode venner og oppleve nye reisemål. Årets treningsmål er Chicago, planen videre er Boston neste år og Tokyo året etter, i anledning min 50-årsdag.

– Maraton er en fin måte å holde seg i form på, men det er også mental trening. Jeg vet at det kommer til å gjøre vondt fra rundt 32 kilometer. Da har jeg en liten kar på skulderen som sier at jeg skal stoppe. Da sier jeg til ham at den siste milen inn skal vi klare.

Han smiler som om han spiller inn en Colgate-reklame.

Les også: Taxipassasjerer føler seg utrygge

– Uaktuelt å drive på gamlemåten

– Du må ha takket ja til en Uriaspost? Å lede et taxi­selskap i en bransje med et frynsete rykte, er å be om bråk…

Kibsgaard-Petersen nikker megetsigende. Hodejeger­firmaet som hentet ham, hadde en tøff salgsjobb når de skulle selge inn stillingen til merkevarebyggeren og snuoperatøren fra Ålesund som nå bor i Oslo.

– Jeg var helt tydelig på at det var helt utelukket å drive en taxisentral og et taxiselskap på gamlemåten!

– Hvorfor?

– Måten bransjen har vært regulert på, med løyvehavere som har eid de største selskapene, har ikke bidratt til innovasjon. Effekten av dette er dessverre at mange kunder mener at drosjene ikke har hatt god nok kvalitet, sjåførene har ikke vært gode på service og i mange tilfeller har det også vært for dyrt å kjøre taxi. Men det er nettopp disse tingene som motiverte meg til å si ja.

Den nye direktøren startet med følgende nærmest fra dag én: Han skulle ta tak i det kundene ønsket, samt spille på politikernes lag når de innfører drosjereformen som trår i kraft første juli neste år: det regulerte markedet skal bort og det skal bli lettere å starte taxiselskap.

– Jeg tror på konkurranse. Da må alle skjerpe seg. Jeg ønsker også aktører som Uber velkommen, men de må følge regelverket på linje med alle andre som skal drive her.

– Det jeg derimot ikke tror på, er frislipp over natten. Det gjorde de i Finland, og det har skapt mye støy. Antall løyver gikk opp med 40 prosent og det ble kaotisk. Det bør styres litt, slik at markedet kan tilpasse seg. Det har de gjort i Danmark, og det har gått fint. De slipper noen hundre løyver hvert kvartal, og det er også mitt råd til politikerne.

– Jeg tror man gjør klokt i å få til en overgangsordning. Det handler også om arbeidsplasser. Det er mange som livnærer seg selv og sine familier med drosjekjøring.

Vil lokke kundene vekk fra piratdrosje

– Det er et paradoks at prisene går opp når tilbudet øker og etterspørselen etter drosjer går ned. Min siviløkonomhjerne sliter med å forstå dette. All teori skulle tilsi det motsatte. Hva skjer?

Kibsgaard-Petersen er åpenbart på samme bølgelengde, men bruker litt tid på å formulere seg politisk korrekt:

– En av de største utfordringene i bransjen, er alle dem som ikke tar taxi. 20 prosent velger andre løsninger, som pirattaxi og Facebook-grupper.

– Derfor har jeg tatt initiativ til en tjeneste vi kaller «jip». Da kan kundene bestille Norgestaxi med en app som gir fast pris, anslått ventetid, digital kvittering og rating av sjåføren. Mellom klokken 17 og 01 er prisen lavest. Vi lanserte den som et prøveprosjekt i Trondheim i begynnelsen av måneden, og tilbakemeldingene så langt er positive, både fra sjåfører og kunder. Prisen er 99 kroner innenfor bomringen, og det skaper ny omsetning fordi det blir mange nye turer og lite kannibalisering på de andre drosjene våre.

– Vår hypotese er at vi skal lokke kundene vekk fra piratdrosje tilbake til jip.

One size fits none

Kibsgaard-Petersen mener det også kommer andre løsninger, slik at kapasiteten kan utnyttes hele døgnet. Han tror også noen er villig til å betale ekstra for å få finere biler.

– Med dynamiske priser og flere produkter å velge mellom, vil tilbud og etterspørsel finne hverandre på en bedre måte enn i dag. I dag er det slik at one size fits all, men i mitt hode er realiteten at one size fits none.

– Med enda flere tilbydere i et marked som allerede svømmer over av drosjer på kveldstid, er det helt åpenbart at noen må ut. Hvem?

– De som vil få suksess med den nye lovgivningen, som stiller større krav til sjåførene enn i dag, er de som er villige til å endre seg og gi kundene det produktet de vil ha. All min fokus handler om akkurat dette.

– Og da vil nødvendigvis prisene gå ned?

– Det vil bli meningsløst å snakke om snittpriser fremover. Jeg tror noen vil tilby dyrere produkter med bedre kvalitet enn i dag, noen vil øke prisene og tilby det samme som i dag, og jeg tror definitivt at det vil komme gode, digitale løsninger som gjør at det kommer flere lavpristilbud som blant annet jip.

– Det blir prisdifferensiering og ulike produkter som både blir uoversiktlige og kaotiske i en overgangsfase, men kjøper og selger vil finne hverandre. Det som blir alfa og omega fremover, er kvaliteten på sjåførene. Vi kommer til å stille betydelig strengere krav. Det kommer til å være rimelig å gå på våre kurs, men det kommer til å bli vanskelig å stå på eksamen.

Les også: Ny taxireform vil gi lavere lønninger

– Vi har fått en helt annen atferd

– Også for dem som skal kjøre pasienttransport?

– Dem stilles det enda større krav til. Rett etter at jeg startet i jobben i fjor høst, var ikke kvaliteten i nærheten av det den skulle være på pasienttransport. Det ble også grundig dokumentert i media med timelange ventetider og pasienter som ble levert til feil sted. Nå finnes det nesten ingen avvik.

– Hva var løsningen?

– Det handler om de krav vi nå stiller til sjåfører og løyvehavere. Vi har også et offentlig godkjent sanksjonsreglement. Vi har fått en helt annen atferd. Vi har også hentet hjem vårt kundesenter fra Stockholm og Riga. Nå jobber ti personer døgnet rundt med ruteplanlegging og kundehenvendelser. Vi har også inngått et samarbeid med Christiania Taxi. Det fungerer helt utmerket, men avvik vil fortsatt skje. Vi er heller ikke herre over alt som skjer i trafikkbildet, men da handler det om å gi beskjed så fort som mulig. Kommunikasjon mellom sjåfør og kunde skal være enkel. Også her vil vi få mer sofistikerte, digitale løsninger, sier mannen som grøsser med hele kroppen når han hører ordet «drosjesentral».

– Det er fullstendig utdatert, sier han og vifter med sin egen smarttelefon.

– Fremtidens drosjer vil være tilknyttet et selskap eller en app, for vi må vite hva vi har å spille på. Og kundene vil i større grad velge hvilke sjåfører og selskap de vil kjøre med. Da ryker de dårligste. Heldigvis.

Dag Kibsgaard-Petersen

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Vi har et godt helsevesen og svært mange hardtarbeidende, flinke folk. For å avskaffe køer og forbedre behandlinger må vi samarbeide for å fornye oss. La oss få et tverrpolitisk og forpliktende investeringsprogram for et realt IT- og teknologiløft gjennom de neste stortingsperiodene for å få mer helse ut av hver krone.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Bompengestasjoner og bompengeselskaper.

Hva er din dårligste investering?

Norving sent på 80-tallet. Selskapet mislykkes å få konsesjon for ambulanseflygning og gikk konkurs.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

«To søstre» av Åsne Seierstad. En sterk historie om en aktuell og vanskelig konflikt fortalt på en fengslende, god måte.

Hvor går drømmereisen?

Så ofte som mulig til Estepona i Andalucía.

Artikkelen ble først publisert av Finansavisen, 01.06