Vil stoppe «kyllingmassakren» i tysk høyesterett
Hvert år kvernes hundrevis av millioner «verdiløse» kyllinger rett etter klekkingen. Nå har dyrevernorganisasjoner tatt «Kükentöten» til tysk høyesterett.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tysk eggproduksjon kan gå i knas. Tysk administrativ høyesterett skal ta stilling til om praksisen med å avlive millioner av uønskede kyllinger er i tråd med lov om dyrevelferd.
– Vi insisterer på at retten ikke lenger lar seg forvirre og kommer fram til en klar konklusjon. Drepingen av kyllingene bryter loven og må ta en slutt, sier lederen av Det tyske dyrevernforbundet, Thomas Schröder, til avisen Neuen Osnabrücker Zeitung.
Saken, som kalles «Kükentöten» (kyllingdøden), «Küken-massaker» (kyllingmassakren) og «Kükenschreddern» (du kan gjette) omtales i en rekke tyske medier.
«Maserasjon»
På fagspråket har dette en mye mer behagelig beskrivelse: maserasjon. Ordet betyr egentlig «bløtlegging». I forbindelse med vinlaging er maserasjon en prosess der vinen trekker sin farge og aroma fra massen fra millioner av druer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Men i eggproduksjonen betyr maserasjon at millioner av nyklekkede hanekyllinger blir sendt på samlebånd mot hurtigroterende kniver og knust (innen 72 timer i Tyskland, og 24 timer i Norge). Døden skal være umiddelbar. Kritikere mener dog at umiddelbarheten ikke er garantert, ettersom kyllingene kan bli kuttet opp hvor som helst på kroppen før de dør. Etter EU-forordning tatt inn i norsk forskrift om avliving, er det ikke noe krav om bedøvelse.
«Masererte» hanekyllinger, én dag gamle. Bildet er fra Israel. Foto: Shpernik088 / CC 4.0
Lønnsom avliving
Uansett er dette vanlig praksis verden over, også i Norge. Alternativet er gassing, som også brukes i noen grad. Men ingenting av dette er godt nok for tyske dyrevernorganisasoner, som lenge har kjempet mot praksisen i tysk rett.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen§1 i tysk dyrevelferdslov sier nemlig at «(i)ngen skal påføre smerte, lidelse eller skade på et dyr uten en rimelig grunn».
Spørsmålet er derfor av prinsipiell art; om økonomisk ulempe er «rimelig grunn» til å tillate systematisk avliving på denne måten. Nei, mener Schröder.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Enhver annen avgjørelse er en etisk skandale kommer ikke til å bli akseptert av store deler av samfunnet, sier han.
Les også: Mattilsynets tilstandsrapport om minkfarm var full av feil
Retten skulle egentlig avgjøre saken 23. mai, men trenger mer tid, og nå er avgjørelsen utsatt til 13. juni. Flere tyske TV-stasjoner kommer til å sende direkte fra fremleggelsen.
Et eggfjøs i Florida Foto: USDA
Verdiløs
Hanekyllingen fra en verpehøne er nærmest verdiløs i landbruket. I Tyskland blir 45 millioner «maserert», i Norge rundt 2,5 millioner. Det tar altfor lang tid før den blir slakteklar. For en broiler som du får kyllingfilet fra, tar det bare 30 dager før den blir drøyt 1,4 kilo og kan slaktes. En hanekylling fra verpehønerasen blir sjelden så stor i det hele tatt.
(Verpehøna legger flest egg når den er mellom 25 og 72 uker gammel, så blir den gasset.)
Artikkelen fortsetter under annonsenEn spørreundersøkelse foretatt av nyhetsnettstedet RBB24 viser at 81 prosent av tyskere er for å forby praksisen, mens 75 prosent er villige til å betale «litt» mer for egg fra produksjonssteder som tar vare på hanekyllingen.
Interesseorganisasjonen for tyske kyllingprodusenter advarer om at hvis det kommer et forbud, får Tyskland et forsyningsproblem av egg. Allerede nå er Tyskland kun 69 prosent selvforsynt med egg. Det er uklart hvordan dette vil påvirke eggmarkedet i resten av Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Verpehøna blir aldri så stor som dagens slaktekyllingrase, som har vokst enormt siden dens forgjengere fra 50- og 70-tallet. Foto: University of Alberta Meat Control / Poultry Science Association Inc / Oxford University Press
Vil ha endelig dato
Også den tyske regjeringen har engasjert seg i saken.
– Vi vil raskest mulig ha en måte å skille kjønn i eggene som kan bli tatt i bruk over hele landet, sier landbruksminister i regionen Niedersachsen, Barbara Otte-Kinast (CDU) til avisen Hannoversche Allgemeine, og har støtte fra rikets landbruksminister Julia Klöckner.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen tyske regjeringen har et ønske om å stanse masseavliving av hanekyllinger så snart som mulig. Enten ved å introdusere kombiraser, eller gjennom teknologi som kan avgjøre kjønnet til egget. Universitetet i Leipzig jobber med saken. Men så langt er teknologien for treg til dagens samlebåndsproduksjon.
I det minste håper dyreorganisasjonen PETA, en av de involverte i søksmålet, at retten setter en endelig bindende dato.
– Få rettssaker som vurderer praksis opp mot lovverket
Veterinær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter, Siri Martinsen, mener den tyske rettssaken er både interessant og viktig.
– Det er få rettssaker som vurderer ulike praksiser og produksjonsmetoder som påfører dyr lidelse, opp mot lovverket som sier at dyr ikke skal påføres lidelse, sier hun til ABC Nyheter og fortsetter:
– Dette til tross for at det er mange praksiser som strider direkte mot lovteksten i ulike dyrevelferdslover. Det blir interessant å se hvordan retten veier dette.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun mener dyrenes lidelse blir vektet minimalt i politiske prosesser, mens økonomiske interesser vektes tyngre. Likevel er det eksempler på forbud som har kommet som følge av politiske prosesser, som for eksempel forbud mot burhold av pelsdyr og i noen land burhold av høner, forklarer hun.
– Men jeg har ikke hørt om lidelsesfulle produksjonsmetoder som har blitt utfaset på grunn av en høyesterettsdom. Det vil være veldig interessant hvis det skjer.
Martinsen mener det i Norge har vist seg vanskelig å gå rettens vei for saker som dyrerettigheter og miljøvern, selv om både Noah og andre organisasjoner har forsøkt.
– Rettssystemet i andre land kan ha en annen praksis. Vi vil følge denne saken nøye, sier hun til ABC Nyheter.
Den tyske administrative høyesteretts avgjørelse kan kun ankes til den tyske konstitusjonsdomstolen. Den er ventet å komme 13. juni.
Bundesverwaltungsgericht (BVerwG), Tysklands føderale høyesterett for offentligrettslige spørsmål, i Leipzig. Her skal hanekyllingenes skjebne drøftes. Foto: André Karwath / CC 2.5
